Beetles provide directed dispersal of viable spores of a keystone wood decay fungus.

Wood decay fungi are considered to be dispersed by wind, but dispersal by animals may also be important, and more so in managed forests where dead wood is scarce. We investigated whether beetles could disperse spores of the keystone species Fomitopsis pinicola. Beetles were collected on sporocarps and newly felled spruce logs, a favourable habitat for spore deposition. Viable spores (and successful germination) of F. pinicola were detected by dikaryotization of monokaryotic bait mycelium from beetle samples. Viable spores were on the exoskeleton and in the faeces of all beetles collected from sporulating sporocarps. On fresh spruce logs, nine beetle species transported viable spores, of which several bore into the bark. Our results demonstrate that beetles can provide directed dispersal of wood decay fungi. Potentially, it could contribute to a higher persistence of some species in fragmented forests where spore deposition by wind on dead wood is less likely

Legacies of invertebrate exclusion and tree secondary metabolites control fungal communities in dead wood

During decomposition of organic matter, microbial communities may follow different successional trajectories depending on the initial environment and colonizers. The timing and order of the species arrival (assembly history) can lead to divergent communities through priority effects. We explored how assembly history and resource quality affected fungal communities and decay rate of decomposing wood, 1.5 and 4.5 years after tree felling. Additionally, we investigated the effect of invertebrate exclusion during the first two summers. We measured initial resource quality of bark and wood of aspen (Populus tremula) logs and surveyed the fungal communities by DNA metabarcoding at different times during succession. We found that gradients in fungal community composition were related to resource quality and we discuss how this may reflect different fungal life history strategies. As with previous studies, the initial amount of bark tannins was negatively correlated with wood decomposition rate over 4.5 years. The initial fungal community explained variation in community composition after 1.5, but not 4.5, years of succession. Although the assembly history of initial colonizers may cause alternative trajectories in successional communities, our results indicate that the communities may converge with the arrival of secondary colonizers. We also identified a strong legacy of invertebrate exclusion on fungal communities, even after 4.5 years of succession, thereby adding crucial knowledge on the importance of invertebrates in affecting fungal community development. By measuring and manipulating aspects of assembly history and resource quality that have rarely been studied, we expand our understanding of the complexity of fungal community dynamics

DNA metabarcoding reveals host-specific communities of arthropods residing in fungal fruit bodies

Biological communities within living organisms are structured by their host's traits. How host traits affect biodiversity and community composition is poorly explored for some associations, such as arthropods within fungal fruit bodies. Using DNA metabarcoding, we characterized the arthropod communities in living fruit bodies of 11 wood-decay fungi from boreal forests and investigated how they were affected by different fungal traits. Arthropod diversity was higher in fruit bodies with a larger surface area-to-volume ratio, suggesting that colonization is crucial to maintain arthropod populations. Diversity was not higher in long-lived fruit bodies, most likely because these fungi invest in physical or chemical defences against arthropods. Arthropod community composition was structured by all measured host traits, namely fruit body size, thickness, surface area, morphology and toughness. Notably, we identified a community gradient where soft and short-lived fruit bodies harboured more true flies, while tougher and long-lived fruit bodies had more oribatid mites and beetles, which might reflect different development times of the arthropods. Ultimately, close to 75% of the arthropods were specific to one or two fungal hosts. Besides revealing surprisingly diverse and host-specific arthropod communities within fungal fruit bodies, our study provided insight into how host traits structure communities

Nasjonal overvåking av hule eiker : resultat andre omløp

Hule eiker utgjør viktige hotspothabitater for en rekke arter i Norge. Eik er det viktigste hulromsdannende treet i Norge og i 2011 ble treslaget vedtatt som utvalgt naturtype (Lovdata 2011). Dette ledet til oppstarten av en nasjonal overvåking av eikene i 2012, hvor vi nå har gjennomført andre omløp. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra det andre omløpet av nasjonal overvåking av hule eiker, der 656 hule eiker ble oppsøkt i de 500 overvåkingsrutene som overvåkingen omfatter. Endret antall hule eiker Status for antall overvåkingseiker viser en nedgang på 5,4 % i forhold til første omløp. Dette er en betydelig nedgang tatt i betraktning det korte tidsintervallet siden forrige omløp (3-7 år). Av de tre verdikategoriene A, B og C, er det spesielt viktig å ta vare på A-verdi trær. A-trær utgjør en liten andel av alle hule eiker (7,5 % av totalt omlag 60 500 estimerte hule eiker i Norge). Totalt forsvant fem A-trær mellom første og andre omløp, og vi anslår et årlig frafall på mellom 1,1 og 1,8 % av hule eiker totalt og mellom 1,1 og 1,9 % for A-trær. Dette inkluderer både trær som er hogd eller falt som resultat av arealendringer, og trær som har gått ut av antatt naturlige årsaker. Om lag 44 % av alle avgåtte trær er trær fjernet pga. menneskelig inngrep (15 overvåkingseiker av totalt 34). Ettersom alle overvåkingseikene er tilgjengelig i nasjonale databaser (Naturbase) kan avgangen vi ser være underestimert i forhold til reelle nasjonale gjennomsnitt (se diskusjon av dette i MINA fagrapport 50, 2018). Gjentatte, jevnlige feltregistreringer er viktig for å kunne registrere utviklingen av antall hule eiker i Norge. Vurdering av fjernmåling Det er begrenset hva fjernmålingsmetoder kan tilføre når det gjelder effektivisering av overvåkingen så lenge det er vanskelig å detektere enkelttrær. Den fjernmålingsmetoden som har størst potensial for overvåkingen av hule eiker er bruk av laserdata (lidar) kombinert med 3D data hentet fra bildematching av flyfoto. Denne metoden gir høy nøyaktighet samtidig som det er god tilgang på bilder. Resultater fra ortofoto viste noe bedre utslag enn satellittdata, der 10 av totalt 34 trær som har avgått ble riktig klassifisert. Per i dag er det ikke mulig å fange opp enkelttrær nøyaktig med satellittdata, men metoden kan detektere arealendringer i skog, der 5 trær ble riktig detektert fjernet pga. arealendringer. Endringer i andre målevariabler og metodevaluering I andre omløp oppdaterte vi status for gjengroing. Resultater viste ingen endring i gjengroing rundt trærne. I all hovedsak viser årets resultater at metoden med registrering av hule eiker fungerer godt. Det er allikevel ønskelig å gjennomføre noen utbedringer, som bedre koordinatfesting av eikene med avansert GPS. I andre omløp har vi forbedret registreringsmetodene med bedre foto samt avmerkede målepunkt til omkretsmålinger. Vi har også fått en bedre oversikt over variasjon av registreringer mellom observatører, noe som vil gjøre deteksjon av faktiske endringer i fremtiden enklere. Oppstart insektovervåking fra 2020 Vi foreslår et opplegg for overvåkingen med et 6-årig omløp. Eikene i seg selv overvåkes hvert 6. år, og to sett av 50 overvåkingseiker overvåkes for insekter hvert 3. år. År 4 i hvert omløp vil da være dedikert til analyser og rapportering. Vi har gjennomført uttrekket av to sett med 50 overvåkingseiker og vil videre arbeide med å få oversikt over grunneiere for å spørre om tillatelse til å henge opp insektfeller fra og med 2021. Før vi starter på et slikt 6-årig omløp foreslår vi å gjennomføre et pilot/oppstartsår i 2010. I dette året vil vi teste nye insektfeller som skal sikre god bevaring av materialet for DNA-analyser og mer effektiv fangst av insekter og sammenligne metoden med fangstfeller vi har brukt tidligere. Oppstart av uttestingen i 2020 betinger at vi får avklart bevilgning tidlig nok til å fullføre forberedelsene. Kunnskapen fra denne pilotundersøkelsen vil danne grunnlag for et mye bedre overvåkingssystem i fremtiden og ikke minst være til nytte for andre forskere som skal gjøre tilsvarende vurderinger både i Norge og internasjonalt

Nasjonal overvåking av hule eiker : resultat andre omløp

Hule eiker utgjør viktige hotspothabitater for en rekke arter i Norge. Eik er det viktigste hulromsdannende treet i Norge og i 2011 ble treslaget vedtatt som utvalgt naturtype (Lovdata 2011). Dette ledet til oppstarten av en nasjonal overvåking av eikene i 2012, hvor vi nå har gjennomført andre omløp. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra det andre omløpet av nasjonal overvåking av hule eiker, der 656 hule eiker ble oppsøkt i de 500 overvåkingsrutene som overvåkingen omfatter. Endret antall hule eiker Status for antall overvåkingseiker viser en nedgang på 5,4 % i forhold til første omløp. Dette er en betydelig nedgang tatt i betraktning det korte tidsintervallet siden forrige omløp (3-7 år). Av de tre verdikategoriene A, B og C, er det spesielt viktig å ta vare på A-verdi trær. A-trær utgjør en liten andel av alle hule eiker (7,5 % av totalt omlag 60 500 estimerte hule eiker i Norge). Totalt forsvant fem A-trær mellom første og andre omløp, og vi anslår et årlig frafall på mellom 1,1 og 1,8 % av hule eiker totalt og mellom 1,1 og 1,9 % for A-trær. Dette inkluderer både trær som er hogd eller falt som resultat av arealendringer, og trær som har gått ut av antatt naturlige årsaker. Om lag 44 % av alle avgåtte trær er trær fjernet pga. menneskelig inngrep (15 overvåkingseiker av totalt 34). Ettersom alle overvåkingseikene er tilgjengelig i nasjonale databaser (Naturbase) kan avgangen vi ser være underestimert i forhold til reelle nasjonale gjennomsnitt (se diskusjon av dette i MINA fagrapport 50, 2018). Gjentatte, jevnlige feltregistreringer er viktig for å kunne registrere utviklingen av antall hule eiker i Norge. Vurdering av fjernmåling Det er begrenset hva fjernmålingsmetoder kan tilføre når det gjelder effektivisering av overvåkingen så lenge det er vanskelig å detektere enkelttrær. Den fjernmålingsmetoden som har størst potensial for overvåkingen av hule eiker er bruk av laserdata (lidar) kombinert med 3D data hentet fra bildematching av flyfoto. Denne metoden gir høy nøyaktighet samtidig som det er god tilgang på bilder. Resultater fra ortofoto viste noe bedre utslag enn satellittdata, der 10 av totalt 34 trær som har avgått ble riktig klassifisert. Per i dag er det ikke mulig å fange opp enkelttrær nøyaktig med satellittdata, men metoden kan detektere arealendringer i skog, der 5 trær ble riktig detektert fjernet pga. arealendringer. Endringer i andre målevariabler og metodevaluering I andre omløp oppdaterte vi status for gjengroing. Resultater viste ingen endring i gjengroing rundt trærne. I all hovedsak viser årets resultater at metoden med registrering av hule eiker fungerer godt. Det er allikevel ønskelig å gjennomføre noen utbedringer, som bedre koordinatfesting av eikene med avansert GPS. I andre omløp har vi forbedret registreringsmetodene med bedre foto samt avmerkede målepunkt til omkretsmålinger. Vi har også fått en bedre oversikt over variasjon av registreringer mellom observatører, noe som vil gjøre deteksjon av faktiske endringer i fremtiden enklere. Oppstart insektovervåking fra 2020 Vi foreslår et opplegg for overvåkingen med et 6-årig omløp. Eikene i seg selv overvåkes hvert 6. år, og to sett av 50 overvåkingseiker overvåkes for insekter hvert 3. år. År 4 i hvert omløp vil da være dedikert til analyser og rapportering. Vi har gjennomført uttrekket av to sett med 50 overvåkingseiker og vil videre arbeide med å få oversikt over grunneiere for å spørre om tillatelse til å henge opp insektfeller fra og med 2021. Før vi starter på et slikt 6-årig omløp foreslår vi å gjennomføre et pilot/oppstartsår i 2010. I dette året vil vi teste nye insektfeller som skal sikre god bevaring av materialet for DNA-analyser og mer effektiv fangst av insekter og sammenligne metoden med fangstfeller vi har brukt tidligere. Oppstart av uttestingen i 2020 betinger at vi får avklart bevilgning tidlig nok til å fullføre forberedelsene. Kunnskapen fra denne pilotundersøkelsen vil danne grunnlag for et mye bedre overvåkingssystem i fremtiden og ikke minst være til nytte for andre forskere som skal gjøre tilsvarende vurderinger både i Norge og internasjonalt.Hollow oaks provide important habitat for a number of taxa and have been designated as ‘hotspot habitats’ in Norway. Oak trees are also the most important hollow producing trees in Norway and was in 2011 regulated as a selected nature type (lovdata 2011). A national monitoring program was established in 2012 to estimate the total number of large hollow oaks in the country. Trees meeting certain criterion were inventoried in 500 plots around the country, resulting in a sample of 656 hollow oaks that were marked for ongoing monitoring. This report summarizes the results from the second round of the national monitoring of these trees during which we visited and re-assessed these trees. Attrition and changes among monitored hollow oaks Among the monitored hollow oaks, the number still standing shows a decrease of 5.4%. The decrease represents a significant proportion considering the relatively short time interval (3-7 years). Each tree was placed into one of three value categories (A - highest, B, or C), based primarily on its size and the extent of its cavity, during the first round of surveys. A- trees are considered the highest value because they habitat the richest biodiversity. However, they are also the rarest (only 7,5 % of approximately 60 500 estimated hollow oak trees in Norway). We estimate a yearly decrease of 1,1 - 1,8 % of hollow oaks, and 1,1 - 1,9 % for A-trees. Because all the monitored hollow oaks are available in national databases (Naturbase), the result may necessarily not show an accurate probability of trees gone. We have mentioned this earlier (see MINA fagrapport 50, 2018), and therefor the risk of trees being cut down or removed is lower than the true risk. Changes in other monitoring values and evaluation of method We updated the level of competition from nearby vegetation in the second round. The results show no apparent change. Mainly our results show that the method of registering hollow oaks works. However, we would like to make some improvements by improving accuracy of located hollow oaks by improving better GPS-equipment. We were able to improve some aspects of the method by better photos and better measurement procedures in the second round. In the second round we also gained a better overview of detecting variation that occurs between registrations. This will insure an easier detection of real changes in the future monitoring ahead of us. Evaluation of remote sensing as a monitoring tool Continued on-the-ground monitoring of hollow oaks is challenging given the wide spatial distribution of the sampling plots. There is some potential, however, in using 3D data that is extracted from annual aerial photos and laser data (lidar) to assist in detecting of disappearing hollow oaks. This method has highest potential to detect changes in trees that grow in forests. Ortophotos show a better result comparing to satellite data, detecting correctly 10 out of total 34 trees as trees gone in the second round. Satellite data was not able to detect singular trees, however this method did detect changes in the area around the monitoring oaks that lead to 5 trees gone. Improvements to measurements and monitoring methods. Overall our methods are showing good results. However, some improvements can be suggested, such as more precise GPS receivers. We have been able to improve photos of each tree, and standardize better the marking of circumference measurements on each tree. Inter-observer differences present a challenge to some measurements and classification between and within monitoring rounds, but we have worked to further standardize our methods in order to collect more precise data in the future, increasing our ability to detect future changes. Plans for insect monitoring in hollow oaks in 2020 After reporting our results from the current round of monitoring, we propose a program for long-term monitoring of these hollow oaks and the insects that depend on them. In this plan, all of the monitored hollow oaks will be revisited every sixth year. In between, insects will be trapped in alternating years on two different 50-tree subsets of these monitored oaks (in years 2 & 5 and 1 & 3, respectively). We have selected a random subset of 50 monitored hollow oaks and are currently working on obtaining permission from landowners to install insect traps in 2021. In 2020, we will evaluate which insect-catching methods are most effective for these hollow oaks. This pilot project will provide a foundation for a much better monitoring system in future research and will aid other scientists that are working with similar evaluations both in Norway and worldwide