Regional og nasjonal utvikling i elektrisitetsforbruket til 2010

Det norske kraftmarkedet ble deregulert i 1991. Frem til i dag har det totale temperaturkorrigerte norske elektrisitetsforbruket økt med 18,8 TWh eller 1,6 prosent pr. år. Økningen i forbruket er delvis dekket ved tilvekst i produksjonskapasiteten i Norge (5 TWh) samt gjennom import og unormalt høy vannkraftproduksjon som følge av mye nedbør i 1999 og 2000. Spesielt i 2000 var vanntilgangen rikelig, og engrosprisene var tilsvarende lave. Med normale tilsig vil prisene øke, hvilket bidrar til redusert forbruk og økt import av kraft. Omfanget av vekst i kraftpriser vil være av avgjørende betydning for utviklingen i kraftforbruket fremover. I den foreliggende rapporten presenteres beregninger for nasjonalt og regionalt kraftforbruk, -produksjon og -priser frem til 2010 under ulike forutsetninger om krafttilgang, utenlandskabler, miljøpolitikk og økonomisk vekst i Norge og Nord-Europa. I vår referansebane, som baserer seg på normale tilsig og temperaturforhold etter 2000 og økende priser på kraft i Nord-Europa, vokser det totale norske kraftforbruket til 134,1 TWh i 2010. Det tilsvarer en vekst på nær 10 TWh (6 TWh temperaturkorrigert) i perioden 2000-2010. Årsaken til den lave veksten skyldes i første rekke økende priser. I 2000 var engrosprisene meget lave, rundt 10 øre/kWh, mens prisene i 2010 i referansebanen vil kunne bli på 21 øre/kWh som årsgjennomsnitt. Produksjonskapasiteten er fremskrevet til 124 TWh i 2010, dvs. at det kreves en årlig nettoimport på 10 TWh for å oppnå balanse. Nettoimporten kommer fra Sverige og Danmark, mens Norges krafthandel med land utenfor Norden (Tyskland og England) på årsbasis er i balanse. Til tross for at krafthandelen med Tyskland og England er i balanse, er de nye kablene viktige for kraftprisene i Norge. Den økte kabelkapasiteten øker presset på norske kraftpriser i høy- og topplast når utlandets betalingsvilje er høyest. Det motsatte er tilfellet i lavlast når kablene gir Norge tilgang til billig utenlandsk overskuddskraft. Flere av følsomhetsberegningene illustrerer at flere kabler har denne todelte virkningen på norske kraftpriser. Alt i alt har derfor kablene mindre å si for årsgjennomsnittet av kraftprisen enn for prisene i de enkelte lastavsnitt. I vekstalternativet økes den økonomiske veksten og kraftforbruket stimuleres. I miljøalternativet innføres CO2-avgifter som leder til høyere kraftpriser og lavere forbruk. For flere av scenariene er det også laget tørrårsberegninger med lavere produksjon enn i et tilsigsmessig normalår. Beregningene viser at virkningene av tørrår er mer moderate når det finnes flere utenlandskabler enn i situasjoner der forbindelsene til utlandet er svakere. Beregningene av regionalt kraftforbruk viser at det er beskjedne vridninger i regionalt forbruk frem til 2010. Østlandet har sterkest vekst ved siden av Vest-Norge der forbruket blant annet øker som følge av økt forbruk i gassbehandlingsanleggene på land. Veksten er svakest i Nord-Norge. Økt sentralisering forsterker denne tendensen i beskjeden grad siden sentralisering også opptrer i hver region og derved ikke påvirker utviklingen på tvers av regioner i så stor gra

Globalisation of natural gas markets : effects on prices and trade patterns

Abstract: The regional natural gas markets are expected to gradually become more integrated. The major driving forces are lower LNG costs, more spot trade, and increased need for imports into the US and other key markets. In this paper we examine various scenarios for a future global gas market, particularly focusing on natural gas prices and trade patterns. We use a numerical model of the international energy markets, with detailed modelling of regional gas production and international gas transport. Scenarios with different assumptions about future demand and supply conditions are simulated. Our results suggest that trade between continents will grow considerably over the next couple of decades, and that prices in the main import regions will remain around current levels. However, significant constraints on exports from the Middle East may alter this picture.Funding from the Renergi programme and the Petrosam programme of the Norwegian Research Council is acknowledged

Subsidising carbon capture: effects on energy prices and market shares in the power market

When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Abstracts with downloadable Discussion Papers in PDF are available on the Internet: http://www.ssb.noThis paper examines how ambitious climate policies and subsidies to carbon capture may affect international energy prices and market shares in the power market. A detailed numerical model of the international energy markets is used. We first conclude that an ambitious climate policy alone will have substantial effects in the power market, with considerable growth in renewable power production and eventually use of carbon capture. Gas power production will also benefit from such a policy. Subsidising carbon capture and storage (CCS) will significantly accelerate the use of this technology. Nevertheless, total production of coal and gas power (with or without CCS) is only marginally increased, as the subsidy mainly leads to installation of CCS equipment on existing plants, reducing the efficiency from these plants. Consequently, electricity prices are almost unchanged, and the substantial growth in renewable power production is hardly affected by the subsidies to CCS.Financial support from the Renergi Programme and the Petrosam Programme of the Research Council of Norway

Is the European Union ready for foreign direct investment from emerging markets?

This chapter asks whether the European Union Member States are ready for inward Foreign Direct Investment from the Emerging Markets. It concludes that European Union Member States have relatively open Foreign Direct Investment regimes in the international context, and yet instances of protectionism have been apparent in the recent period. However, protectionism has occurred both vis-a-vis Foreign Direct Investment from the Global South as well as from within the European Union, particularly in the so-called 'strategic' industries

Mot et liberalisert europeisk gassmarked

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noDet europeiske gassmarkedet står foran store omstillinger i årene som kommer. EUs gassdirektiv er den fremste konkretiseringen av en omfattende liberaliseringsprosess rettet mot produksjon og transport av gass. Splitting av salgsenheter og bedre tilgang til ulike markeder vil øke konkurransen mellom produsentene av gass til Europa. Denne analysen beskriver hovedtrekkene i en forventet endring av markedsstruktur og prisingsmekanismer i det europeiske gassmarkedet. Med dette som utgangspunkt benyttes dokumenterte kapasitets- og kostnadstall for produksjon og transport for å belyse tilbudssituasjonen i Europa fram mot 2020. Norge vil trolig bli den nest største eksportøren av gass til land i Europa i løpet av få år, og vil således ha en viktig rolle i et liberalisert marked. Avviklingen av Gassforhandlingsutvalget kan føre til prisfall på norsk gass, men tapet kan mer enn oppveies av vekst i markedsandeler. Prisutviklingen på sikt er usikker, men vil være sterkt avhengig av det samlede tilbudet av gass til Europa og kostnadene ved denne. Det er ventet at produksjon fra nye områder med høyere assosierte kostnader vil være nødvendig for å mette Europas etterspørselsvekst

Usikkerhet i tilbudet av gass til Vest-Europa : vil verdien av norsk gass være truet i et liberalisert marked?

Økonomiske analyser er tilgjengelige på www.ssb.noDet er vesentlig usikkerhet knyttet til nivået på tilbudet av gass til Europa i fremtiden. Bakgrunnen er blant annet usikkerhet rundt nye investeringer i kapasitet for produksjon og transport av gass i rør fra Russland og samlet kapasitet for produksjon av flytende gass (LNG). Studien tar derfor utgangspunkt i to scenario for nivået på tilbud av gass fra Russland og LNG-produsenter i 2010. Fokuset i studien er på mulige konsekvenser av endret gasstilbud for handel, etterspørsel og priser på gass i et liberalisert Vest- Europeisk marked generelt og på Norges situasjon som storeksportør av gass spesielt. Vi finner ved bruk av en numerisk likevektsmodell at den gjennomsnittlige produsentprisen på gass i Vest-Europa i 2010 trolig vil være godt over det gjennomsnittlige historiske nivå de siste 15 årene, selv i et optimistisk tilbudsscenario. Samtidig synes både produksjonsnivået og prisen på norsk gass å være robust ovenfor store endringer i samlet eksport fra konkurrerende produsenter

Teknologisk utvikling og flytende naturgass : vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Med Statoils Snøhvit-prosjekt i Hammerfest har flytende naturgass, eller LNG som det også kalles, kommet i skuddet som aldri før i Norge. Men det er ikke bare i Norge LNG opplever et oppsving. Kostnadene ved å produsere LNG har falt kraftig siden slutten av 1990-tallet. Mange forventer at de skal falle ytterligere, og dette har gitt en helt ny optimisme i bransjen. Vi stiller likevel spørsmål om kostnadene vil fortsette å falle. For å kunne spå om fremtidig kostnader er det viktig å vite hva som har drevet kostnadsutviklingen historisk. Vår forskning tyder på at det er økt konkurranse mellom leverandører av LNG teknologi, og ikke økt erfaring eller teknologisk utvikling. Effekten av økt konkurranse avtar i seg selv raskt. Dermed kan det virke som potensialet for fortsatt kostnadsfall er lite

Teknologisk utvikling og flytende naturgass : vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noMed Statoils Snøhvit-prosjekt i Hammerfest har flytende naturgass, eller LNG som det også kalles, kommet i skuddet som aldri før i Norge. Men det er ikke bare i Norge LNG opplever et oppsving. Kostnadene ved å produsere LNG har falt kraftig siden slutten av 1990-tallet. Mange forventer at de skal falle ytterligere, og dette har gitt en helt ny optimisme i bransjen. Vi stiller likevel spørsmål om kostnadene vil fortsette å falle. For å kunne spå om fremtidig kostnader er det viktig å vite hva som har drevet kostnadsutviklingen historisk. Vår forskning tyder på at det er økt konkurranse mellom leverandører av LNG teknologi, og ikke økt erfaring eller teknologisk utvikling. Effekten av økt konkurranse avtar i seg selv raskt. Dermed kan det virke som potensialet for fortsatt kostnadsfall er lite

Bruk av naturgass i Norge

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening.Gassmeldingen er en innholdsrik faktapublikasjon, med mange gode vurderinger omkring mulig anvendelse av naturgass innenlands. Den er nøktern i beskrivelsen av muligheter, krav til lønnsomhet og ved å påpeke at penetrering i markedet må løses av bedriftene selv. Et policydokument må selvfølgelig også inneholde noe politikk. Det er mest fremtredende i spørsmålet om framdrift av gasskraft med CO2 håndtering og kabling til plattformene i Nordsjøen. Dette kan dessverre innebære subsidier i milliardklassen på miljøets alter, på tross av at meldingen selv påpeker at bruk av gass i miljøsammenheng må vurderes opp mot andre måter å nå miljømålene på