15 research outputs found

    Postpartum hemorrhage in families : A Norwegian population-based study

    Get PDF
    Bakgrunn: Postpartum blødning (PPB) er den ledende direkte årsaken til verdens mødredødelighet og forekomsten har en økende trend i utviklende land. Mål: Å studere gjentagelsesrisiko for PPB hos en kvinne, over generasjoner og mellom søsken, samt å utforske hvordan risikoen påvirkes høy fødselsvekt. Materiale og metode: Med data fra Medisinsk Fødselsregister (MFR) gjennomførte vi en populasjonsbasert studie av enlinger (1967–2017). Vi identifiserte individer som nyfødte, foreldre , besteforeldre og søsken. Vi benyttet multilevel logistisk regresjon for å beregne odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI). I tillegg beregnet vi justerte populasjonstilskrivbare fraksjoner. Resultater: Gjentagelsesrisikoen hos en kvinne var sterkest for alvorlig PPB (OR: 6.0; 5.5–6.6). Gentagelsesrisikoen over generasjoner var sterkere på morssiden enn farssiden av slekten. Gjentagelsesrisikoen mellom søsken var størst mellom helsøstre (OR 1.47; 1.41–1.52), fulgt av maternelle halvsøstre, paternelle halvsøstre og partnere av helbrødre. Tidligere PPB hos en kvinne og fødselseslsvekt ≥4000 g representerte 15 av PPB tilfellene. Maternelle, føtale og obstetriske egenskaper hadde forskjellige assosiasjoner med type-spesifikk PPB. Det var sterkest tendens til at PPB typene gjentok seg selv. Denne effekten var sterkest for dystocirelatert PPB (aOR: 6.8; 6.3–7.4). PPB grunnet retinert placenta var oftest registrert som alvorlig blødning og viste størst effekt av fosterets kjønn; guttefostre hadde lavere risiko for PPB (aOR: 0.80; 0.78–0.82). Tidligere keisersnitt var sterkt assosiert med dystocirelatert PPB (aOR: 13.2; 12.5–13.9). Konklusjon: Individuell og familiehistorikk med PPB påvirker den fødendes risiko for PPB i et dose-respons mønster og samsvarer med den forventede andelen av delte gener. Risikoen var uavhengig av risikoen assosiert med høy fødselsvekt. Vår studie indikerer at genetiske eller vedvarende miljøfaktorer bidrar til PPB. Retinert placenta var oftest assosiert med alvorlig PPB. Dystocirelatert PPB hadde høyest gjentagelsesrisiko og var sterkt assosiert med tidligere keisersnitt. Dette gjør det naturlig å sette søkelys på disse to typene i fremtidige studier som omhandler PPB og forebyggende tiltak hos kvinner med egen eller familiehistorikk med PPB.Background: Postpartum haemorrhage (PPH) is the leading cause of direct maternal morbidity in the world. The trend of PPH occurrence increase in developed countries. Aim: To explore the risk of recurrent PPH in a woman, through generations and between siblings. Secondly, to study how these risks interact with high birthweight. Material and methods: With data from the Medical Birth Registry of Norway we performed a population-based cohort study including singleton births (1967–2017). We identified individuals as newborns, parents, grandparents, and siblings. We used multilevel logistic regression to calculate the odds ratios (OR), with 95% confidence interval (CI). We also calculated adjusted population attributable fractions (aPAR). Results: The PPH recurrence risk was strongest for severe PPH (OR: 6.0; 5.5–6.6). Generational recurrence risk was stronger through the maternal than paternal line. Recurrence between siblings was highest between full sisters (OR 1.47; 1.41–1.52), followed by maternal half-sisters, paternal half-sisters and partners of full brothers. A history of PPH in a woman or birthweight ≥4000 g each accounted for 15% (aPAR) of PPH cases. Maternal, fetal, and obstetric characteristics showed differential associations with PPH types. Recurrence risk was strongest for the same type to reoccur and most pronounced for PPH due to dystocia (aOR: 6.8; 6.3–7.4). PPH due to retained placenta was most often registered as severe and showed the strongest effect of the sex of the neonate: males carried lower risk (aOR: 0.80; 0.78–0.82). Previous cesarean section showed strong association with PPH due to dystocia (aOR of 13.2; 12.5–13.9). Conclusion: Individual and family history of PPH affected women’s risk of PPH in a dose response pattern and consistent with the anticipated proportion of shared genes. This was independent of the risk associated with high birthweight. Our findings implies that genetic or sustained environmental factors contribute to PPH. Retained placenta was the type of PPH most often registered with severe PPH. Dystocia related PPH had strongest recurrence risk and was strongly associated with previous cesarean. This makes these two types of PPH self-appointed for future study on PPH-preventive measures in woman with individual or family history of PPH.Doktorgradsavhandlin

    Postpartum hemorrhage in families : A Norwegian population-based study

    Get PDF
    Bakgrunn: Postpartum blødning (PPB) er den ledende direkte årsaken til verdens mødredødelighet og forekomsten har en økende trend i utviklende land. Mål: Å studere gjentagelsesrisiko for PPB hos en kvinne, over generasjoner og mellom søsken, samt å utforske hvordan risikoen påvirkes høy fødselsvekt. Materiale og metode: Med data fra Medisinsk Fødselsregister (MFR) gjennomførte vi en populasjonsbasert studie av enlinger (1967–2017). Vi identifiserte individer som nyfødte, foreldre , besteforeldre og søsken. Vi benyttet multilevel logistisk regresjon for å beregne odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI). I tillegg beregnet vi justerte populasjonstilskrivbare fraksjoner. Resultater: Gjentagelsesrisikoen hos en kvinne var sterkest for alvorlig PPB (OR: 6.0; 5.5–6.6). Gentagelsesrisikoen over generasjoner var sterkere på morssiden enn farssiden av slekten. Gjentagelsesrisikoen mellom søsken var størst mellom helsøstre (OR 1.47; 1.41–1.52), fulgt av maternelle halvsøstre, paternelle halvsøstre og partnere av helbrødre. Tidligere PPB hos en kvinne og fødselseslsvekt ≥4000 g representerte 15 av PPB tilfellene. Maternelle, føtale og obstetriske egenskaper hadde forskjellige assosiasjoner med type-spesifikk PPB. Det var sterkest tendens til at PPB typene gjentok seg selv. Denne effekten var sterkest for dystocirelatert PPB (aOR: 6.8; 6.3–7.4). PPB grunnet retinert placenta var oftest registrert som alvorlig blødning og viste størst effekt av fosterets kjønn; guttefostre hadde lavere risiko for PPB (aOR: 0.80; 0.78–0.82). Tidligere keisersnitt var sterkt assosiert med dystocirelatert PPB (aOR: 13.2; 12.5–13.9). Konklusjon: Individuell og familiehistorikk med PPB påvirker den fødendes risiko for PPB i et dose-respons mønster og samsvarer med den forventede andelen av delte gener. Risikoen var uavhengig av risikoen assosiert med høy fødselsvekt. Vår studie indikerer at genetiske eller vedvarende miljøfaktorer bidrar til PPB. Retinert placenta var oftest assosiert med alvorlig PPB. Dystocirelatert PPB hadde høyest gjentagelsesrisiko og var sterkt assosiert med tidligere keisersnitt. Dette gjør det naturlig å sette søkelys på disse to typene i fremtidige studier som omhandler PPB og forebyggende tiltak hos kvinner med egen eller familiehistorikk med PPB

    Extreme umbilical cord lengths, cord knot and entanglement: Risk factors and risk of adverse outcomes, a population-based study

    No full text
    <div><p>Objectives</p><p>To determine risk factors for short and long umbilical cord, entanglement and knot. Explore their associated risks of adverse maternal and perinatal outcome, including risk of recurrence in a subsequent pregnancy. To provide population based gestational age and sex and parity specific reference ranges for cord length.</p><p>Design</p><p>Population based registry study.</p><p>Setting</p><p>Medical Birth Registry of Norway 1999–2013.</p><p>Population</p><p>All singleton births (gestational age>22weeks<45 weeks) (n = 856 300).</p><p>Methods</p><p>Descriptive statistics and odds ratios of risk factors for extreme cord length and adverse outcomes based on logistic regression adjusted for confounders.</p><p>Main outcome measures</p><p>Short or long cord (<10<sup>th</sup> or >90<sup>th</sup> percentile), cord knot and entanglement, adverse pregnancy outcomes including perinatal and intrauterine death.</p><p>Results</p><p>Increasing parity, maternal height and body mass index, and diabetes were associated with increased risk of a long cord. Large placental and birth weight, and fetal male sex were factors for a long cord, which again was associated with a doubled risk of intrauterine and perinatal death, and increased risk of adverse neonatal outcome. Anomalous cord insertion, female sex, and a small placenta were associated with a short cord, which was associated with increased risk of fetal malformations, placental complications, caesarean delivery, non-cephalic presentation, perinatal and intrauterine death. At term, cord knot was associated with a quadrupled risk of perinatal death. The combination of a cord knot and entanglement had a more than additive effect to the association to perinatal death. There was a more than doubled risk of recurrence of a long or short cord, knot and entanglement in a subsequent pregnancy of the same woman.</p><p>Conclusion</p><p>Cord length is influenced both by maternal and fetal factors, and there is increased risk of recurrence. Extreme cord length, entanglement and cord knot are associated with increased risk of adverse outcomes including perinatal death. We provide population based reference ranges for umbilical cord length.</p></div

    Odds ratios of a long umbilical cord (>90<sup>th</sup> percentile) on maternal body mass index, vertical bars represent 95% confidence interval.

    No full text
    <p>Odds ratios of a long umbilical cord (>90<sup>th</sup> percentile) on maternal body mass index, vertical bars represent 95% confidence interval.</p

    Odds ratios of adverse pregnancy outcomes in pregnancies with cord entanglement in the population of singleton births in Norway 1999–2013.

    No full text
    <p>Odds ratios of adverse pregnancy outcomes in pregnancies with cord entanglement in the population of singleton births in Norway 1999–2013.</p

    Odds ratios of adverse pregnancy outcomes in pregnancies with a short umbilical cord (<10th sex and parity specific percentile) in the population of singleton births in Norway 1999–2013.

    No full text
    <p>Odds ratios of adverse pregnancy outcomes in pregnancies with a short umbilical cord (<10th sex and parity specific percentile) in the population of singleton births in Norway 1999–2013.</p

    Odds ratios of a long umbilical cord (>90<sup>th</sup> percentile) on parity, vertical bars represent 95% confidence interval.

    No full text
    <p>Odds ratios of a long umbilical cord (>90<sup>th</sup> percentile) on parity, vertical bars represent 95% confidence interval.</p

    Odds ratios of adverse pregnancy outcomes in pregnancies with a long umbilical cord (>90th sex and parity specific percentile) in the population of singleton births in Norway 1999–2013.

    No full text
    <p>Odds ratios of adverse pregnancy outcomes in pregnancies with a long umbilical cord (>90th sex and parity specific percentile) in the population of singleton births in Norway 1999–2013.</p

    Odds ratios of a long cord (>90<sup>th</sup> percentile), short cord (<10<sup>th</sup> percentile), cord knot and entanglement according to maternal and pregnancy characteristics in singletons in Norway 1999–2013.

    No full text
    <p>Odds ratios of a long cord (>90<sup>th</sup> percentile), short cord (<10<sup>th</sup> percentile), cord knot and entanglement according to maternal and pregnancy characteristics in singletons in Norway 1999–2013.</p
    corecore