De «små» tingenes betydning

LederDet er ikke alltid lett å se tegnene på selvmordsfare hos unge menn. Etterlattes erfaringer ved selvmord hos unge menn er en kvalitativ studie med 61 nære pårørende og venners erfaringer etter selvmord hos ti unge menn (1). I artikkelen diskuteres det om fremtidens handlingsplaner for selvmordsforebygging bør ha et bredere perspektiv enn dagens sykdomsmodell.publishedVersio

Cooperation through a questionnaire. A learning project in mental health care

Tittel og abstract også på engelskArtikkelen retter søkelyset mot bachelorstudenters læring gjennom å medvirke i et samarbeidsprosjekt mellom en høgskole og et døgnbemannet bofellesskap i kommunalt psykisk helsearbeid. Prosjektet hadde fokus på å kvalitetssikre studentenes relasjoner og samhandling med beboerne om daglige aktiviteter. Hensikten med studien var å undersøke studentenes erfaringer med å anvende et spørreskjema i dialogen med beboerne for å kartlegge deres daglige aktiviteter. Vi ønsket også å undersøke hvordan bruken av spørreskjema kunne bidra til læring for studentene. Studien har en kvalitativ tilnærming og et beskrivende og utforskende design. Datagrunnlaget er 144 refleksjonsnotater skrevet av totalt 18 sykepleiestudenter over en praksisperiode på åtte uker. Hver student samarbeidet med 1–2 beboere hver. Totalt 33 beboere deltok i samhandlingen. Refleksjonsnotatene er analysert gjennom en beskrivende temasentrert analysemetode. Funnene blir presentert i to hovedtemaer: Spørreskjemaet som et virkemiddel for trygg samhandling og relasjonsbygging, og spørreskjemaet som et virkemiddel for økt bevissthet og læring. Diskusjonen tar utgangspunkt i Kolbs modell for erfaringslæring. Studien viser at bruk av et konkret spørreskjema bidro til å trygge studentene i dialogen med beboerne og var et godt verktøy i studentenes personlige læringsprosess.publishedVersio

Is there room for spirituality in mental health care?

Background: Spirituality has traditionally been a taboo within mental health. We need to develop our understanding of how to meet these pertinent issues among people with mental problems. Purpose: The purpose of this survey was to learn from mental health professionals’ experiences with spirituality during their encounters with patients. Method: The study has an explorative, descriptive, qualitative design. Data were collected from two focus group interviews, which were thematically analysed. Main results: Comprehensive understanding: Spirituality is not a legitimate theme within mental health care. Four meaning themes were found: Various concepts were used to describe spirituality; To meet the other where he is; The balance between private or professional; Knowledge and reflection create security and courage to address spiritual themes. Conclusion: Spirituality is not often a theme in mental health care, and this can result in concealed practices. We call for stronger focus on such topics during education and professional training.publishedVersio

Pasienters erfaring med sjelesorg i en psykiatrisk klinikk

Bakgrunn: Det er en økende erkjennelse av betydningen av å ivareta pasienters religiøse og åndelige behov i behandling og rehabilitering av psykiske lidelser. I sykehus blir disse behovene oftest ivaretatt av prester. Hensikten med denne studien var å få fordypet kunnskap om pasienters erfaringer med sjelesorg eller samtaler med prest som en del av behandlingen, og hvilken betydning dette hadde for dem. Metode: Et strukturert skjema med åpne spørsmål ble utarbeidet. Skjemaene ble besvart av 113 pasienter, som var innlagt på en psykiatrisk klinikkavdeling. De åpne spørsmålene ble analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Sjelesorg med prest opplevdes som et utvidet rom for å samtale om åndelige og eksistensielle tema, og omtrent halvparten av pasientene tok imot tilbudet. De opplevde dette som et nyttig tillegg i en helhetlig behandling, som bidro til å gi verdi, mening og håp. Sjelesørgeren ble beskrevet som et medmenneske, som hadde en friere posisjon enn individualterapeutene. Innholdet i samtalene med prest og terapeut var overlappende, men hadde forskjellig fokus og tilnærming. Konklusjon: Sjelesorg ble opplevd som et nyttig supplement i et tverrfaglig behandlingstilbud. Økt samarbeid mellom prest og helsearbeider kan være et spennende faglig utviklingsområde framover

Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD): en behandlingsmodell til etterfølgelse og læring?

Rapporten trekker opp hovedlinjene bak oppstart, drift og utvikling av Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD), og viser hvordan man arbeidet med og la til rette for å implementere integrert behandling med spesiell vekt på kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet i en enhet som skulle være et tilbud for de tyngste brukerne med alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse. Den overordnete problemstillingen for følgeforskningen har vært hvilke kritiske faktorer som kan beskrives i TEDD, hvilke muligheter for forbedring man kan peke på, og hva som skal til for å oppnå ønsket suksess. I rapporten beskrives derfor hvordan enheten fungerte, samt hvilke resultater man oppnådde i forhold til brukerne, pårørende og til ansatte som var tilknyttet og hadde sin arbeidsplass der

Personal factors associated with health-related quality of life in persons with morbid obesity on treatment waiting lists in Norway

Purpose To explore relationships of socio-demographic variables, health behaviours, environmental characteristics and personal factors, with physical and mental health variables in persons with morbid obesity, and to compare their health-related quality of life (HRQoL) scores with scores from the general population. Methods A cross-sectional correlation study design was used. Data were collected by self-reported questionnaire from adult patients within the first 2 days of commencement of a mandatory educational course. Of 185 course attendees, 142 (76.8%) volunteered to participate in the study. Valid responses on all items were recorded for 128 participants. HRQoL was measured with the Short Form 12v2 from which physical (PCS) and mental component summary (MCS) scores were computed. Other standardized instruments measured regular physical activity, social support, self-esteem, sense of coherence, self-efficacy and coping style. Results Respondents scored lower on all the HRQoL subdomains compared with norms. Linear regression analyses showed that personal factors that included self-esteem, self-efficacy, sense of coherence and coping style explained 3.6% of the variance in PCS scores and 41.6% in MCS scores. Conclusion Personal factors such as self-esteem, sense of coherence and a high approaching coping style are strongly related to mental health in obese persons

Personal factors associated with health-related quality of life in persons with morbid obesity on treatment waiting lists in Norway

Purpose To explore relationships of socio-demographic variables, health behaviours, environmental characteristics and personal factors, with physical and mental health variables in persons with morbid obesity, and to compare their health-related quality of life (HRQoL) scores with scores from the general population. Methods A cross-sectional correlation study design was used. Data were collected by self-reported questionnaire from adult patients within the first 2 days of commencement of a mandatory educational course. Of 185 course attendees, 142 (76.8%) volunteered to participate in the study. Valid responses on all items were recorded for 128 participants. HRQoL was measured with the Short Form 12v2 from which physical (PCS) and mental component summary (MCS) scores were computed. Other standardized instruments measured regular physical activity, social support, self-esteem, sense of coherence, self-efficacy and coping style. Results Respondents scored lower on all the HRQoL subdomains compared with norms. Linear regression analyses showed that personal factors that included self-esteem, self-efficacy, sense of coherence and coping style explained 3.6% of the variance in PCS scores and 41.6% in MCS scores. Conclusion Personal factors such as self-esteem, sense of coherence and a high approaching coping style are strongly related to mental health in obese persons

Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom – en kvalitativ studie av pasienters og ansattes erfaringer

Introduksjon: Få studier har undersøkt pasienter og personalets opplevelse av behandlingsmiljøet på psykiatriske institusjoner ut fra et læringsperspektiv. Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om hvilken mening og verdi den psykiatriske institusjon kan ha som et sted for læring i tid og rom for pasienter med ulike psykiske lidelser, og hvordan de ansatte bidrar til pasientenes læringsprosess. Spesielt var det ønskelig å undersøke nærmere pasientenes erfaringer og opplevelser med å være deltagende i sin egen læringsprosess i fellesskap med andre, hvilken mening dette har for dem, og hvordan de ansatte og den omliggende kultur, kontekst og stedet bidrar til å fremme eller hindre at læring skjer. Materiale og metode: I denne avhandlingen er det samlet inn data fra to ulike institusjoner. I den første delen samlet vi inn data fra en åpen psykiatrisk institusjon. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer med 15 pasienter med ikke-psykotiske lidelser før utskrivelse, og 14 av disse ble reintervjuet etter utskrivelse. Den andre enheten var en lukket sengeavdeling ved et distriktspsykiatrisk senter for pasienter med dobbeltdiagnoser. Her ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 20 pasienter og 24 ansatte. Ni av de ansatte ble også intervjuet en gang til etter 12 måneder. Studien har et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og har sin teoretiske forankring i Illeris (2012) sin læringsmodell. Denne modellen ser læring som situert, det vil si at den finner sted i en bestemt sammenheng av sosial og samfunnsmessig karakter, og vektlegger en sosiokulturell forståelse. Resultater: Resultatene fra de fire artiklene er sammenfattet og drøftet i fem hovedtemaer; Omverden (helende omgivelser), Læringsklima som drivkraftsdimensjon, Innsikt og mestring gjennom kunnskap og erfaringer, Kollaborativ læring (samspill), og Spenninger i læringsklima (barrierer mot læring). Omverdenen (institusjonens fysiske og estetiske omgivelser) er helende omgivelser og gir pasientene en opplevelse av helhet og selv-verdi. Dette erfares gjennom stedets atmosfære og møte med de ansatte, som bekrefter dem som likeverdige mennesker. Institusjonens læringsklima, med de ansattes holdninger, vennlighet, engasjement, faglighet, struktur og fleksibilitet, og pasientenes mulighet for å medvirke i egen behandling, motiverer til at læring kan settes i gang og holdes ved like. Terapeutiske metoder, som kognitiv tilnærming, fysisk aktivitet, deltagelse i grupper og undervisning bidrar til å gi nøkler og verktøy i læringsprosessen for både pasienter og ansatte. Tid bidrar til egenlæring og for at ny kunnskap kan tilegnes. Fysisk aktivitet gir nyttig erfaringskunnskap og hjelp til selvhjelp, og er spesielt nyttig for pasienter som strever med å lære seg den kognitive metoden. Anerkjennende relasjoner fra de ansatte har betydning for motivasjon, læring og mestring. Medpasienter har en viktig rolle i læringsprosessen. Tilsvarende er veiledning og støtte fra medkolleger viktig for de ansattes egen læring. Å være pasient i tid og rom på en institusjon innebærer både gode og mindre gode erfaringer, og det kan dukke opp barrierer som hindrer læring. Dette kan håndteres av et personale som dytter, anerkjenner og støtter, og som tåler at det gjøres feil fra pasientenes side. God ledelse, samt regelmessig veiledning, er viktig for å engasjere personalet til gode holdninger, motivasjon og faglighet. En enhetlig behandlingsmodell, som kognitiv miljøterapi, bidrar til å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom individual- og miljøterapeuter. Konklusjon: Stedsfenomenologien gir en utvidet forståelse av hvordan det er å være innlagt på en psykiatrisk institusjon. Vi får økt forståelse av for hvordan selvhelende prosesser kan utvikles til det beste for den enkelte. Læringsklima er en nøkkelfaktor for hvordan gode relasjoner og læringsprosesser kommer til utrykk både mellom de profesjonelle og mellom profesjonelle og pasienter i behandlingsmiljøet. Teoretisk og praktisk kunnskap gjennom en enhetlig behandlingsmodell, som kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet, gjør det lettere å arbeide målrettet og styrker det det sosiokulturelle læringsmiljøet

Vi henger igjen i gamle tabuer, det er ikke legitimt - Å møte eksistensielle og religiøse spørsmål hos mennesker med psykiske problem

Artikkelen belyser hvordan eksistensielle og religiøse behov hos mennesker med psykiske problemer er tematisert hos ulike profesjonsgrupper i det psykiatriske fagfeltet