Effect of remote patient monitoring and resource utilisation in primary and specialist healthcare services: a systematic review

Source at https://www.fhi.no/.Velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, er et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging i denne oversikten innebærer forhåndsavtalte helserelaterte målinger som gjøres av personen selv og som overføres til helsetjenesten ved hjelp av digitalt utstyr (f.eks. applikasjoner, nettbrett og telefon). Våre hovedfunn viser at digital hjemmeoppfølging gir trolig liten eller ingen forskjell i sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus, besøk på poliklinikk og akuttmottak og bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. digital hjemmeoppfølging reduserer neppe timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege er svært usikker sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder. Resultatene baserer seg kun på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder

Surgery for degenerative rotator cuff tears: a health technology assessment

Source at https://www.fhi.no/.Vi har utarbeidet en fullstendig metodevurdering av kirurgi med sutur sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved degenerativ fulltykkelse rotatorcuff-ruptur. Vi inkluderte fem randomiserte og 18 ikke-randomiserte studier. Vi sammenstilte studiene i metaanalyser og vurderte tilliten til effektestimatene med GRADE-tilnærmingen. For pasienter med ruptur i én sene gir kirurgi liten eller ingen klinisk relevant forskjell i smerte, nattesmerte, funksjon, pasienttilfredshet og helserelatert livskvalitet sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved ett år (GRADE: middels til lav). For pasienter med ruptur i én eller to sener gir kirurgi litt høyere pasienttilfredshet, men liten eller ingen klinisk relevant forskjell i smerte, nattesmerte, funksjon og helserelatert livskvalitet sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved ett år (GRADE: middels til lav). Re-ruptur / manglende tilheling forekom hos mellom 5 % og 35 % seks måneder til ti år etter kirurgi og økt rupturstørrelse hos 59 % etter ti år ved ikke-kirurgisk behandling (GRADE: ikke vurdert). Det ble rapportert få alvorlige uønskede hendelser, men kunnskapsgrunnlaget her er tynt og vi er usikre på absolutt risiko. Den helseøkonomiske hovedanalysen viste at kirurgi er det mest kostbare alternativet, med en kostnadsforskjell på ca 36 000 kroner og en forventet akkumulert forskjell i effekt over fem år på 0,09 QALYs. Dette gir en IKER på 389 035 kroner per QALY. • Potensielle årlige kostnadsbesparelser ved å velge kun ikke-kirurgisk behandling framfor kirurgi kan utgjøre inntil 81 millioner kroner. Estimatet er usikkert, og vil antakelig være noe lavere siden kirurgi vil være et behandlingsalternativ for enkelte pasienter. </uli

Labour supply among hospital physicians : Time allocation among public hospital physicians after the hospital reform of 2002

Background: The intention of this study was to see if there have been any changes in the labour supply of hospital physicians after the implementation of the hospital reform in 2002. Several studies have shown that physicians spend less time on patient related work and that the productivity has decreased. Method:The data material in this thesis is based on second handed data. Two surveys were conducted in 2001 and 2006 on randomly collected hospital physicians by the Physician register. Results: Hospital physicians have decreased their total working time with approximately 1 hour in 2006, and increased their amount of patient related work by approximately 3 % (1 hour) in the same year. Conclusion: There have been modest changes in working time, bu it can not be concluded that the hospital reform have had any effect on working hours and time allocation

Språk- og sosioemosjonelle vansker : En studie av sammenhenger mellom språk og sosioemosjonelle faktorer hos norske 4-åringer

Sammenhengen mellom språklige og sosioemosjonelle vansker er et tema som det har vært lite fokusert på i Norge, til tross for at ulike internasjonale undersøkelser har vist at slike sammenhenger eksisterer. Deltagelse i forskningsprosjektet The nature and development of language and communication skills i pre-school children har gjort det mulig for meg å undersøke sammenhengen mellom språk og sosioemosjonelle faktorer blant 4-åringer i Norge. Formålet med denne studien er å undersøke om slike sammenhenger viser seg for barn helt ned i 4 års alderen. Problemstillingen for denne studien er som følger: Finnes det sammenhenger mellom språklige og sosioemosjonelle faktorer hos norske 4-åringer som strever med vokabular og grammatikk? Sosioemosjonelle faktorer er blitt operasjonalisert som ”problemer i relasjon til venner jevnaldrende” og ”emosjonelle symptomer”, og språklige faktorer som skårer på språktester. Termen ”strever med” operasjonaliseres som skårer under 1,25 standardavvik under gjennomsnittet på en eller begge språktestene. I denne studien er det brukt en kvantitativ metode med et deskriptivt design. Jeg har valgt å bruke to metoder for innsamling av data, 1) testing av 4- åringene med instumentene British Picture Vocabulary Scale (BPVS) og Test for Reception of Grammar (TROG) og 2) bruk av spørreskjemaet Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) som barnas foreldre skulle besvare. I denne studien er det blitt samlet inn data fra i alt 175 barn og deres foreldre, som utgjør grunnlaget for analyse. Disse barna er forventet å tilhøre gruppen normalspråklige barn. I analysene er det lagt fokus på barn i dette utvalget som gjør det dårligst og best på språktestene. Dataene i denne studien er bearbeidet og analysert i SPSS. Det er opprettet indekser for de sosioemosjonelle problemene, og grupper av barn som gjør det best og dårligst på språktestene. Jeg har brukt korrelasjonsalalyser, signifikanstesting og krysstabeller for å undersøke om det er noen sammenhenger mellom språk og sosioemosjonelle faktorer. Resultatene er presentert i løpende tekst, i tabeller og som figurer. Undersøkelsen viste at det ikke var noe sammenheng mellom språklige og sosioemosjonelle faktorer for barn i 4 års alderen. Det var heller ikke signifikante forskjeller i svar på SDQ for barna som gjør det dårligst og best på tester for reseptivt vokabular og reseptiv grammatikk, med enkelte unntak. For eksempel viste barn som skåret dårligst på BPVS og på begge testene, seg å være mer utrygg i nye situasjoner enn barn som skåret best. Undersøkelsen kan vise en tendens til at 4- åringer er for unge til at slike sammenhenger viser seg, men en slik slutning kan være usikker på grunn av ulike metodiske svakheter

Synsforstyrrelser ved lesing : Testing av ulike synsfunksjoner hos 71 elever i 4. klasse

I de fleste fag på skolen er elevene avhengig av å ha tilstrekkelig leseferdighet. Dette stiller store krav til øynenes arbeid på nært hold og er en stor utfordring for en visuelt svak elev. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge øyemotoriske faktorer som har, eller på sikt kan få innvirkning på elevenes lesekapasitet. Undersøkelsens to problemstillinger er: ”Hvordan påvirker øyemotoriske forstyrrelser elevenes lesekapasitet?” ”Hvilken sammenheng er det mellom elevenes objektivt målte synsforstyrrelser og deres subjektive synsplager ved lesing?” Masterprosjektet bygger på en kvantitativ tilnærming med synsfunksjonsutredning og intervju som metode. Utvalget besto av 71 elever på 4. trinn ved en skole i Oslo vest. Vår analyse av resultatene har vist at en svekkelse i øynenes muskulatur kan påvirke elevenes lesekapasitet negativt. Hos samtlige elever i 4. klasse registrertes en eller flere øyemotoriske forstyrrelser. Noe som indikerer at muskelkapasiteten er svekket eller ikke er nok utviklet. Korrelasjoner mellom de objektivt målte synsforstyrrelsene viste stor grad av samvariasjon. Synsforstyrrelsene varierte i styrke og gav individuelle utslag på lesekapasiteten. Størst negativ påvirkning på lesekapasiteten registrertes hos elever med svekket øyemotorikk på begge øyne. Dette viste seg hos elevene med lav lesehastighet. De øyemotoriske forstyrrelsene gav utslag i form av redusert leseutholdenhet, svekket motorisk kontroll av øynenes lesebevegelser og lav lesehastighet. Dette kan indikere at elevens synsapparat ikke er utviklet nok til nærarbeidet som lesing krever. Subjektive uttalelser om vansker ved lesing og objektivt målte synsforstyrrelser viste en klar sammenheng. Elevene forteller om et visuelt forstyrret tekstbilde, der bokstavene blant annet viser seg doble eller hopper og bytter plass. Øyemotoriske forstyrrelser gjør at elevene må anstrenge de normalt refleksstyrte øyemusklene for å unngå visuelle forstyrrelser ved lesing. Den fysisk belastende leseprosessen resulterte for mange i fysiske plager, blant annet tretthet, hodepine og smerter i og rundt øynene. Synsapparatet er komplekst og vår undersøkelse viser at synsrelaterte lesevansker kan vise seg på mange forskjellige måter. Dette påpeker viktigheten av at enhver må behandles individuelt, selv med en teoretisk lik synshemming. Innføring av synsfunksjonstest som inkluderer mer enn en visustest ved skolestart vil tilgjengeliggjøre kunnskap om elevenes synskapasitet, som igjen vil tydeliggjøre enkeltindividenes behov, samt bedre elevenes mulighet til å henge med i skoleløpet. Skolens overordnede ansvar er å gi alle elever en individuelt tilpasset opplæring (Opplæringslova§1-2). For at synsrelaterte lesevansker skal kunne få samme status som andre funksjonsvansker trengs innsikt og fokus på regelverket, samt forståelse for behovet. Vi mener å ha belyst noen viktige elementer og tror undersøkelsen, utredningen og analysen har bidratt til å belyse relevante aspekter på hvordan øyemotoriske forstyrrelser viser seg og oppleves av elever med slike plager

Cost analysis of mobile radiography services for nursing home residents in Southeast Norway

Rationale, aims, and objective Telemedicine applications, such as a mobile radiography service, provide a new way of organizing healthcare services. In order to provide safe and personalised care for nursing home residents during X‐ray examinations, mobile radiography services have been implemented. The objective of this study was to analyse the costs of X‐ray examinations and treatments for nursing home residents when comparing hospital‐based imaging with a combination of hospital‐based imaging and a mobile radiography service in Southeast Norway. Methods A decision model was developed using the software TreeAge Pro. The model included two alternatives: the mobile radiography service in combination with hospital‐based imaging and hospital‐based imaging alone. The treatment needed based on the examination results could be given either in the nursing home or at the hospital. Probabilities and costs in the model were derived from previous research, various reports, and hospital data from the Southeast region of Norway. Monte Carlo simulations of 1000 residents were run through the model, and statistical analyses were applied. Results The analysis showed a mean cost of €2790 per resident for the hospital‐based service alone. For mobile and hospital‐based services combined, the mean cost was €1946 per resident, including examinations and the immediate treatment given. This difference in costs was significant (p < 0.001). Conclusion A mobile radiography service in nursing homes provides a safe, high quality health care service. The result of this study showed there was a 30% cost‐reduction by implementing the mobile radiography servic

Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten: en systematisk oversikt

Velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, er et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging i denne oversikten innebærer forhåndsavtalte helserelaterte målinger som gjøres av personen selv og som overføres til helsetjenesten ved hjelp av digitalt utstyr (f.eks. applikasjoner, nettbrett og telefon). Våre hovedfunn viser at digital hjemmeoppfølging gir trolig liten eller ingen forskjell i sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus, besøk på poliklinikk og akuttmottak og bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. digital hjemmeoppfølging reduserer neppe timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege er svært usikker sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder. Resultatene baserer seg kun på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder

Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten: en systematisk oversikt

Introduction Treatment of non-communicable chronic diseases constitutes a large proportion of patient treatment in the healthcare service and people with chronic diseases are today the largest user group of health services. The follow-up of people with chronic diseases is resource-intensive and requires a large degree of interdisciplinary and comprehensive follow-up over time. This entails increased requirements for both capacity and competence in health- and care services. With a larger proportion of people with chronic diseases, the demand for innovative strategies to meet the population's need for good future-oriented health services increases (1). Welfare technology, in the form of technological solutions for follow-up at home, is highlighted as an important element in the development of the healthcare sector (2;3). The use of welfare technology cannot replace human contact, but it can be a tool for people with health challenges to gain a greater degree of independence and self-management through active involvement in their own health. The use of welfare technology can also contribute to increased sense of safety for both patients and relatives. It is likely that welfare technology can free up resources in healthcare services, which can be utilised with increased focus on quality. Furthermore, it is expected that welfare technology can prevent or postpone institutional admissions. However, there is a need for summarized research on the effect of remote patient monitoring on resource use in primary and specialist healthcare services. Objective The purpose of this systematic review is to investigate the effects of remote patient monitoring for people with non-communicable chronic diseases on resource utilisation in the primary and specialist healthcare service. Method We systematically searched for literature published between January 2017 and April 2022. We assessed titles and abstracts against the inclusion criteria and then compared and agreed on which studies were relevant. References that were considered relevant were obtained in full text and we made a final assessment of which studies should be included. In line with the project plan, randomised trials from the Nordic countries and the United Kingdom were prioritized for inclusion. We assessed the risk of systematic biases in the included studies. We then extracted predetermined data from the studies and performed analyses where possible. When we lacked sufficient data to conduct statistical analyses, we described the results narratively. We described the results from each study separately, as it was not possible to pool the results in meta-analyses. We assessed confidence in the estimates using the GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) approach. Results We included three studies with five publications that were published between 2017 to 2022. The randomised trials were conducted in Norway and Denmark. The studies had a total of 1841 participants and the sample sizes varied from 78 to 1225 participants. The participants were persons with chronic obstructive pulmonary disease (COPD), diabetes, heart failure, cancer, mental health problems and comorbidity. The interventions in all the studies were varieties of remote patient monitoring where health personnel were notified in the event of worsening of symptoms and contacted the patients if necessary. In two of the studies, the intervention was compared with usual care. In one study, the comparison was daily entries on diary cards. Due to different interventions and patient groups, we could not compile the results from the studies in meta-analysis. One study did not provide data to calculate effect estimates and we could not assess our confidence in the results from this study. The most important results and our confidence in the results are presented in the table below. Remote patient monitoring compared to standard care for adults with non-communicable chronic diseases Patient or population: adults with non-communicable chronic diseases; Intervention: Remote patient monitoring; Comparison: standard care Outcomes Anticipated absolute effects* (95% CI) № of participants (studies) Certainty of the evidence (GRADE) Risk with remote patient monitoring compared to standard care Remote patient monitoring with a tablet for persons with COPD Hospital length of stay (days) after 12 months MD 0.09 higher (0.77 lower to 0.95 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁⨁◯ Moderatea Contacts with GP MD 0.8 higher (0.14 lower to 1.74 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁⨁◯ Moderatea Outpatient/emergency department visits after 12 months MD 0.13 higher (0.08 lower to 0.34 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁⨁◯ Moderatea Help and care at home after 12 months MD 523.23 higher (152.55 lower to 1199.01 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁◯◯ Lowa,b Number of hospital admissions after 12 months MD 0.05 higher (0.92 lower to 1.02 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁⨁◯ Moderatea Mobile diary app for persons with borderline personality disorder General practice contacts after 12 months MD 2.02 higher (4.22 lower to 8.26 higher) 78 (1 RCT) ⨁◯◯◯ Very lowa,b,c,d *The risk in the intervention group (and its 95% confidence interval) is based on the assumed risk in the comparison group and the relative effect of the intervention (and its 95% CI). CI: confidence interval; MD: mean difference a. Rated down one level for imprecision due to only one study b. Rated down one level for imprecision due to wide confidence intervals c. Rated down one level for risk of bias due to better adherence to treatment in the intervention group than in the control group d. Rated down one level for imprecision due to few participants Discussion We included three Nordic studies which assessed effects of remote patient monitoring on resource use in healthcare services. The transferability of these results was considered to be high, and the studies were assessed to have a low to moderate risk of systematic biases. The main findings in this review show that remote patient monitoring probably makes little or no difference on hospital admissions, hospital stays, visits to outpatient clinics and emergency rooms and the use of general practitioners compared to usual care after 12 months. The findings also suggests that remote patient monitoring possibly gives little or no difference in hours spent on home health services compared with usual care after 12 months. The effect of remote patient monitoring on the use of a general practitioner compared with the use of paper-based diary cards after 12 months is very uncertain. This is in line with results from previous reviews that show that there is limited evidence about the effect of remote patient monitoring on the use of health services. Remote patient monitoring is a relatively new field, which is reflected in the number of studies included in this systematic review. The results must therefore be seen in connection with research on other outcomes such as quality of life, health competence, users' experiences, and preferences, as well as clinical experience. It is conceivable that one reason why we did not find any pronounced effects on remote patient monitoring, is that the follow-up time was too short. There are also other factors that may affect the use of resources, such as variations in digital competence among patients and different practices. It can be difficult to reduce services that a user has already been granted, and remote patient monitoring can thus become a supplement to, rather than a replacement for, regular follow-up and this can result in increased instead of reduced resource use. There is a great need for more randomised trials of high methodological quality and with a long enough follow-up time that measure the effect of remote patient monitoring compared with usual care, on resource use in healthcare services (both primary and specialist) for patients with non-communicable chronic diseases. Conclusion The results from this review indicate that there is little or no difference in use of healthcare resources with remote patient monitoring compared with usual care after 12 months. However, the results are based on individual studies and the evidence is too limited to conclude with certainty