Sammenhengen mellom språklige og sosioemosjonelle vansker er et tema som det har vært lite fokusert på i Norge, til tross for at ulike internasjonale undersøkelser har vist at slike sammenhenger eksisterer. Deltagelse i forskningsprosjektet The nature and development of language and communication skills i pre-school children har gjort det mulig for meg å undersøke sammenhengen mellom språk og sosioemosjonelle faktorer blant 4-åringer i Norge. Formålet med denne studien er å undersøke om slike sammenhenger viser seg for barn helt ned i 4 års alderen.
Problemstillingen for denne studien er som følger: Finnes det sammenhenger mellom språklige og sosioemosjonelle faktorer hos norske 4-åringer som strever med vokabular og grammatikk?
Sosioemosjonelle faktorer er blitt operasjonalisert som ”problemer i relasjon til venner jevnaldrende” og ”emosjonelle symptomer”, og språklige faktorer som skårer på språktester. Termen ”strever med” operasjonaliseres som skårer under 1,25 standardavvik under gjennomsnittet på en eller begge språktestene.
I denne studien er det brukt en kvantitativ metode med et deskriptivt design. Jeg har valgt å bruke to metoder for innsamling av data, 1) testing av 4- åringene med instumentene British Picture Vocabulary Scale (BPVS) og Test for Reception of Grammar (TROG) og 2) bruk av spørreskjemaet Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) som barnas foreldre skulle besvare. I denne studien er det blitt samlet inn data fra i alt 175 barn og deres foreldre, som utgjør grunnlaget for analyse. Disse barna er forventet å tilhøre gruppen normalspråklige barn. I analysene er det lagt fokus på barn i dette utvalget som gjør det dårligst og best på språktestene.
Dataene i denne studien er bearbeidet og analysert i SPSS. Det er opprettet indekser for de sosioemosjonelle problemene, og grupper av barn som gjør det best og dårligst på språktestene. Jeg har brukt korrelasjonsalalyser, signifikanstesting og krysstabeller
for å undersøke om det er noen sammenhenger mellom språk og sosioemosjonelle faktorer. Resultatene er presentert i løpende tekst, i tabeller og som figurer.
Undersøkelsen viste at det ikke var noe sammenheng mellom språklige og sosioemosjonelle faktorer for barn i 4 års alderen. Det var heller ikke signifikante forskjeller i svar på SDQ for barna som gjør det dårligst og best på tester for reseptivt vokabular og reseptiv grammatikk, med enkelte unntak. For eksempel viste barn som skåret dårligst på BPVS og på begge testene, seg å være mer utrygg i nye situasjoner enn barn som skåret best. Undersøkelsen kan vise en tendens til at 4- åringer er for unge til at slike sammenhenger viser seg, men en slik slutning kan være usikker på grunn av ulike metodiske svakheter
