Fangstkontroll i kolmulefisket - M/S Vikingbank, mars 2023

Prosjektet fokuserer på å utarbeide tekniske innretninger for å redusere faren for sprenging av trålposer i fisket etter kolmule. Fisket etter kolmule med norske fartøy foregår i all hovedsak med pelagisk trål og i størst grad i havområdene vest av Irland og videre opp i færøysk sone. Fiskeposen utsettes ofte for stor belastning som følge av store fangster. Den største belastningen inntreffer når posen er full når den kommer opp til havoverflaten. Årsaken til dette er de store trykkendringene som gjør at fisken får luft i svømmeblæren og volumet av fisk i fiskeposen øker og krever mere plass. Er det da for lite plass til å kunne kompensere for volumøkningen så kan fiskeposen sprekke (sprenges). Konsekvensen av dette er tap av fangst og ødelagt fiskepose. Prosjektet startet opp i 2018 med møter med næringen om problemstillingene i dette fiskeriet. Havforskningsinstituttet har det faglige ansvaret for prosjektet. I 2019 ble det fulgt opp med praktiske fiskeforsøk og logging av trålposer i fiske ved hjelp av sensorer som ble montert på trålen til seks kolmuletrålere. På grunn av koronasituasjonen ble det ikke gjennomført forsøk som planlagt i 2020, slik at det første organiserte fiskeforsøket i prosjektet ble gjennomført i mars 2021. Det som ble testet da gav oss et godt bilde av hva en burde utvikle videre for å imøtekomme ovennevnte problemstillinger. For videre forsøk i 2022 tok vi med oss erfaringene fra 2021, og kom fram til et konsept som ut fra forsøkene kan være en god løsning for videre praktisk uttesting i kommersielt fiske. Konseptet er et fangstbegrensningssystem som fungerer slik at overskuddsfangst slippes ut av trålen på fiskedypet gjennom stor åpning i trålens underpanel. Fisken som er kommet inn i fiskeposen holdes tilbake ved hjelp av et fiskelås som hindrer utslipp av fisk fra fiskeposen i havoverflaten. Størrelsen på fangstene reguleres ved å binde over fiskeposen slik at den tar ønsket mengde fisk.Fangstkontroll i kolmulefisket - M/S Vikingbank, mars 2023publishedVersio

Seleksjon i 4-panels enkeltristseksjon med- og uten løftepanel. Rapport fra fullskalaforsøk gjennomført ombord på tråleren "Ramoen" i perioden 28.oktober - 10.november 2013

Resultatene fra toktet viste at løftepanelet foran sorteringsristen hadde en betydelig effekt på parameteren Cgrid, dvs. sannsynligheten for at en fisk kommer i kontakt med rista, og dermed på seleksjonen av torsk. Forskjellen i virkningen av løftepanelet på kontakten (Cgrid) mellom en seksjon med- og uten løftepanelet er: 0,16 (0.82-0.66) med konfidenseintervall (0,09 til 0,23). Dette betyr at løftepanelet øker kontaktsannsynligheten Cgrid med 0.16, dvs en økning på 24 % fra 0.66 til 0.82. Løftepanelet har altså en betydelig effekt på kontaktsannsynligheten. I praksis betyr dette at en god del mer småtorsk blir fanget og ender i sekken når det fiskes med en ristseksjon uten løftepanel. Det ble ikke observert blokkering av 4- panels ristseksjonen ved høye fisketettheter, selv med fangstrater på opptil 20 tonn pr. time. Dette kan skyldes bedre gjennomstrømning i seksjonen fordi det det modifiserte løftepanelet ble laget med 80 mm kvadratmasker i stedet for 60 mm diamantmasker, bruk av et betydelig mindre løftepanelet sammenlignet med det som brukes i en 2-panels ristseksjon, og ikke minst på grunn av et større tversnittareal når seksjonen er laget med fire panel. Mengdesensorene montert på sekken ga imidlertid fortsatt ikke et korrekt bilde av totalfangsten.publishedVersio

Catch Control in the Blue Whiting Pelagic Trawl Fishery - Research Cruise Report [2022825]: FV “Vikingbank”

This cruise has demonstrated that the catch limitation system can successfully limit catches in the blue whiting pelagic trawl fishery, with negligible loss during the fishing operation while effectively releasing excessive fish when the codend is full (sections 3 & 6),. This solution can significantly reduce the risk of burst codends and discarding of excess fish, thereby making the blue whiting fishery more sustainable and potentially more profitable, through appropriate certification. However, further work is needed on an effective fish lock design (section 4) and a bycatch release system that does not release excessive target catch (section 6). The depth triggered releasers for reliable release of the codend choker also require further development and testing, which should include defining the optimal release depth (sections 5 & 9). In addition to catch limitation, this cruise also investigated the potential risk to the safety of the vessel and crew, during haul-back and pumping, by estimating the weight in water of the catch with total loss of swimbladder gas buoyancy (section 10). Also tested was a prototype method to mitigate this risk during pumping, by automating the release of the pump by a depth triggered releaser (section 7).Catch Control in the Blue Whiting Pelagic Trawl Fishery - Research Cruise Report [2022825]: FV “Vikingbank”publishedVersio

A catch limitation device to avoid excessive catches in the blue whiting (Micromesistius poutassou) Northeast Atlantic pelagic trawl fishery

Blue whiting (Micromesistius poutassou) is harvested in the Northeast Atlantic by a multinational fleet of pelagic trawlers. Occasionally, vessels take catches which exceed their remaining holding capacity and in extreme cases large catches cause codends to burst, resulting in spill of catch. To control catch quantity, a catch limitation system was developed and tested. The system consists of three components: 1) escape opening(s) in front of the codend to release excess fish, 2) a fish lock to prevent loss of fish through the escape opening(s) during haulback and at the surface, and 3) a choking unit to match codend capacity to the desired size of catch. Blue whiting escaped through both longitudinal slots and large (≥ 2 m) meshes in front of the codend. However, video observations showed that with large meshes in the upper panel, large amounts of blue whiting escaped long before the codend was full. Therefore, a design with large openings in the bottom was combined with longitudinal slots in the side and top panels. Two fish locks were tested: an oblique netting panel designed to seal off the codend when vessel speed reduce during haulback, and a cylinder of netting with a choking rope that closed it after the codend was filled. Both fish lock designs inhibited release of fish during haulback and at the surface, but the attachment of the constricting rope in the cylinder frequently broke. The choking unit consisted of a depth triggered releaser connected to a strap of rope wrapped around the codend. Mechanical releasers with factory-set depth trigger and electronic versions were tested. Both freed the choke point as intended, but occasionally at unpredictable depth. A reliable relationship (r2 = 0.94) was attained between codend choking position and catch amount, demonstrating that codend capacity could be adjusted to achieve target catch quantities. Our work shows that controlling catch quantity in the blue whiting pelagic trawl fishery can be achieved effectively through relatively simple modifications to the codend section Future work is needed to optimize the fish lock design and ensure the codend choking rope releasers trigger reliably and at the proper depth.A catch limitation device to avoid excessive catches in the blue whiting (Micromesistius poutassou) Northeast Atlantic pelagic trawl fisherypublishedVersio

Bycatch reduction in the deep-water shrimp (Pandalus borealis) trawl fishery by increasing codend mesh openness

In most trawl fisheries, drag forces tend to close the meshes in large areas of diamond mesh codends, negatively affecting their selective potential. In the Barents Sea deep-water shrimp (Pandalus borealis) trawl fishery, selectivity is based on a sorting grid followed by a diamond mesh codend. However, the retention of juvenile fish as well as undersized shrimp is still a problem. In this study, we estimated the effect of applying different codend modifications, each aimed at affecting codend mesh openness and thereby selectivity. Changing from a 4-panel to a 2-panel construction of the codend did not affect size selectivity. Shortening the lastridge ropes of a 4-panel codend by 20% resulted in minor reductions for juvenile fish bycatch, but a 45% reduction of undersized shrimp was observed. Target-size catches of shrimp were nearly unaffected. When the codend mesh circumference was reduced while simultaneously shortening the lastridge ropes, the effect on catch efficiency for shrimp or juvenile fish bycatch was marginal compared to a 4-panel codend design with shortened lastridge ropes.acceptedVersio

Bifangstsammensetning i "krepsetrål" i Nordsjøen. Rapport fra tokt med M/S "Ørvur" 03.-15.09.2001

publishedVersio

Bifangstsammensetning i "krepsetrål" i Nordsjøen. Rapport fra tokt med M/S "Ørvur" 03.-15.09.2001

publishedVersio

Uttesting av 2- og 4-panels seleksjonsinnretning med innmontert fleksirist

Målet med toktet var å teste ytelsen til en 4-panels fleksiristseksjon. Videre var det ønsket å sammenligne seleksjonsegenskapene samt funksjonaliteten av en 4-panels fleksiristseksjon mot dagens tillatte 2-panels fleksiristseksjonen. Seleksjonsresultatene viste at med begge seksjonene gikk mye undermålsfisk igjennom ristseksjonen uten at den ble sortert ut. Til tross for dette viste 4-panel fleksiristseksjonen klart bedre generelle seleksjonsverdier (L50combined og SRcombined) enn 2- panelsfleksiristseksjonen. Fisken hadde også bedre evne til å komme i kontakt med sorteringsristene i 4-panelsseksjonen enn i 2-panelsseksjonen. Det viste seg at for torsk var den første rista viktigere i seleksjonsprosessen enn den andre rista i begge seksjonene. Dette var motsatt for hyse. 4-panels fleksiristseksjonen hadde mindre problemer med blokkering av fisk under toktet, og ga inntrykk av å ha bedre vanngjennomstrømning. Men dette bør testes videre før noe endelig er konkludert. I tillegg viste 4-panels ristseksjonen ingen ekstra håndteringsutfordring i forhold til 2-panels fleksiristseksjon. Selv om M/T Ramoen er et veldig godt tilrettelagt fartøy til å kjøre slike forsøk, var det utfordrende å jobbe med store fangster, tre sekker og to arter samtidig, slik det ble gjort på deler av forsøkene.FiskeridirektoratetpublishedVersio

Fangstkontroll i fisket etter kolmule med pelagisk trål

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) mottok i 2017 en forespørsel fra dem som deltar i fisket etter kolmule, om å studere utfordringer med hensyn til fangstkontroll og helse, miljø og sikkerhet i kolmulefiskeriet. Havforskningsinstituttet (HI), Fiskeridirektoratet (FDir) og FHF bidro til en mulighetsstudie som skulle undersøke de sannsynlige årsakene til sprenge- og synkesekker i fisket etter kolmule i Nordøstatlanteren