Lederutvikling i Marinen - I hvilken grad er det lederutvikling i Marinens operative avdelinger og hva kan påvirke den?

Utdanningsløpet på Sjøkrigsskolen innehar et høyt fokus på lederutvikling. Erfaring tilsier derimot at dette fokuset faller bort når man kommer ut i avdeling. Ettersom en god leder i Marinen i verste fall kan være forskjellen mellom liv og død - seier og tap, er det viktig at fokus på lederutvikling blir opprettholdt, også gjennom karriereløpet. Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke i hvilken grad lederutvikling er til stede i Marinens operative avdelinger, samt hva det er som påvirker lederutviklingen. Forankret i erfaring og teoretisk rammeverk dannet vi fire forskningsspørsmål om hvorvidt organisasjonens fordeling av beslutningsmyndighet, lederens lederatferd, motivasjon og kultur har en innvirkning på lederutviklingen om bord. Disse ble testet empirisk med spørreundersøkelse som måleinstrument. Vi valgte 1. Minerydderskvadron som plattform for undersøkelsen, hvorav 67 av 88 fast ansatte ved avdelingen responderte. Vi har gjennomført faktor- og reliabilitetsanalyse for å vurdere dataene i forhold til validitet og reliabilitet. Data som ikke oppfylte kravene, ble da tatt ut av videre undersøkelser for å redusere støy. Resultatene er tilfredsstillende. Forskningsspørsmålene er testet gjennom korrelasjons- og multippel regresjonsanalyse, med SPSS som verktøy. Resultatet fra undersøkelsen tilsier at det foregår lederutvikling på skvadronen gjennom utfordring og nettverk, men lite gjennom tilbakemeldinger. Når det kommer til hva som påvirker lederutviklingen om bord, viser analysen og resultatene at det er kultur som i størst grad påvirker lederutviklingen, etterfulgt av motivasjon. Ledernes lederatferd har noe innvirkning, mens organisatoriske faktorer, herunder organisasjonsstruktur og fordeling av beslutningsmyndighet, ikke har noe påvirkning på lederutviklingen. På tross av at vi kun undersøker en av Marinens operative avdelinger, gjør likhetene mellom avdelingene det mulig å generalisere funnene fra 1. Minerydderskvadron til andre operative avdelinger i Marinen

Sosialisering på Sjøkrigsskolen. Hvordan sosialiseres kadettene ved Sjøkrigsskolen i valg av videre tjenestested i Sjøforsvaret

Ved Sjøkrigsskolen har det vært kutyme i mange år at kadettene får i oppdrag å selv fordele seg til videre tjeneste, ut i fra de stillinger som blir gitt hvert enkelt avgangskull. Vår erfaring er at dette er en krevende prosess, der den enkeltes motivasjon og sosialiseringsprosess på skolen fører til at kadettene har sterke meninger og tilsvarende sterke ønsker. Hensikten med oppgaven er å undersøke hva som påvirker kadettene til å ønske som de gjør, om det er en vesentlig forskjell mellom kullene og om det er medkadetter eller ansatte og veiledere som påvirker valgene deres i størst grad. Ved bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse som vi leverte til hver enkelt kadett i Operativ Marine 1, 2 og 3 har vi blant annet stilt spørsmål om de har erfaring fra Sjøforsvaret fra før, om de hadde noen preferanser før de startet studiene, om de har noen preferanse ved nåværende tidspunkt, hvilke avdelinger de har hørt negativ og positiv omtale om og eventuelt av hvem. Ved hjelp av denne undersøkelsen laget vi et nullpunkt og en nåtid, og undersøkte om det var stor endring i løpet av studietiden. Vi har altså prøvd å finne ut om kadettene endrer mening i løpet av Sjøkrigsskolen, og om det i tilfelle skyldes sosialisering på skolen. I grove trekk har vi undersøkt tre hypoteser: Hypotese 1: Kullet du går i bestemmer hva som er populært. Hypotese 2: Kadetter lar seg mer påvirke av hverandre enn ansatte på Sjøkrigsskolen. Hypotese 3: Kadetter endrer på ønskene etter hvilke muligheter de har. Hovedfunnene i denne studien viser at det er forskjell på hva som er populært i kullene, at kadettene lar seg mer påvirke av erfarne medkadetter enn noen andre, og at ombestemmelsesgraden øker i takt med tid tilbragt ved skolen

Lederutvikling i Marinen - I hvilken grad er det lederutvikling i Marinens operative avdelinger og hva kan påvirke den?

Utdanningsløpet på Sjøkrigsskolen innehar et høyt fokus på lederutvikling. Erfaring tilsier derimot at dette fokuset faller bort når man kommer ut i avdeling. Ettersom en god leder i Marinen i verste fall kan være forskjellen mellom liv og død - seier og tap, er det viktig at fokus på lederutvikling blir opprettholdt, også gjennom karriereløpet. Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke i hvilken grad lederutvikling er til stede i Marinens operative avdelinger, samt hva det er som påvirker lederutviklingen. Forankret i erfaring og teoretisk rammeverk dannet vi fire forskningsspørsmål om hvorvidt organisasjonens fordeling av beslutningsmyndighet, lederens lederatferd, motivasjon og kultur har en innvirkning på lederutviklingen om bord. Disse ble testet empirisk med spørreundersøkelse som måleinstrument. Vi valgte 1. Minerydderskvadron som plattform for undersøkelsen, hvorav 67 av 88 fast ansatte ved avdelingen responderte. Vi har gjennomført faktor- og reliabilitetsanalyse for å vurdere dataene i forhold til validitet og reliabilitet. Data som ikke oppfylte kravene, ble da tatt ut av videre undersøkelser for å redusere støy. Resultatene er tilfredsstillende. Forskningsspørsmålene er testet gjennom korrelasjons- og multippel regresjonsanalyse, med SPSS som verktøy. Resultatet fra undersøkelsen tilsier at det foregår lederutvikling på skvadronen gjennom utfordring og nettverk, men lite gjennom tilbakemeldinger. Når det kommer til hva som påvirker lederutviklingen om bord, viser analysen og resultatene at det er kultur som i størst grad påvirker lederutviklingen, etterfulgt av motivasjon. Ledernes lederatferd har noe innvirkning, mens organisatoriske faktorer, herunder organisasjonsstruktur og fordeling av beslutningsmyndighet, ikke har noe påvirkning på lederutviklingen. På tross av at vi kun undersøker en av Marinens operative avdelinger, gjør likhetene mellom avdelingene det mulig å generalisere funnene fra 1. Minerydderskvadron til andre operative avdelinger i Marinen