Long-Term Outcomes Following Laparoscopic and Abdominal Supracervical Hysterectomies

Long-term outcomes, in terms of cervical stump symptoms and overall patient satisfaction, were studied in women both after abdominal (SAH) and laparosocopic (LSH) supracervical hysterectomies. Altogether, 134 women had SAH and 315 women LSH during 2004 and 2005 at our department. The response rate of this retrospective study was 79%. Persistent vaginal bleeding after the surgery was reported by 17% in the SAH group and 24% in the LSH group. Regular bleeding was reported by only 8% in both study groups, and the women rarely found the bleeding bothersome. The women reported a significant pain reduction after the surgery, but women having a hysterectomy because of pain and/or endometriosis should be informed about the possibility of persistent symptoms. The overall patient satisfaction after both procedures was high, but the patients should have proper preoperative information about the possibility of cervical stump symptoms after any supracervical hysterectomy

Differences in rates and odds for emergency caesarean section in six Palestinian hospitals: A population-based birth cohort study

Objective To assess the differences in rates and odds for emergency caesarean section among singleton pregnancies in six governmental Palestinian hospitals. Design A prospective population-based birth cohort study. Setting Obstetric departments in six governmental Palestinian hospitals. Participants 32 321 women scheduled to deliver vaginally from 1 March 2015 until 29 February 2016. Methods To assess differences in sociodemographic and antenatal obstetric characteristics by hospital, χ2 test, analysis of variance and Kruskal-Wallis test were applied. Logistic regression was used to estimate differences in odds for emergency caesarean section, and ORs with 95% CIs were assessed. Main outcome measures The primary outcome was the adjusted ORs of emergency caesarean section among singleton pregnancies for five Palestinian hospitals as compared with the reference (Hospital 1). Results The prevalence of emergency caesarean section varied across hospitals, ranging from 5.8% to 22.6% among primiparous women and between 4.8% and 13.1% among parous women. Compared with the reference hospital, the ORs for emergency caesarean section were increased in all other hospitals, crude ORs ranging from 1.95 (95% CI 1.42 to 2.67) to 4.75 (95% CI 3.49 to 6.46) among primiparous women. For parous women, these differences were less pronounced, crude ORs ranging from 1.37 (95% CI 1.13 to 1.67) to 2.99 (95% CI 2.44 to 3.65). After adjustment for potential confounders, the ORs were reduced but still statistically significant, except for one hospital among parous women. Conclusion Substantial differences in odds for emergency caesarean section between the six Palestinian governmental hospitals were observed. These could not be explained by the studied sociodemographic or antenatal obstetric characteristics.publishedVersio

Likt eller ulikt? - Betydning av bosted for det gynekologiske behandlingstilbudet 1999-2010

Bakgrunn Likhetsprinsippet står sterkt i Norge og ligger til grunn for organiseringen av helsevesenet. Den statlige overtakelsen av sykehusene i 2002 ble dels foretatt for å sikre ett likeverdig og godt helsetilbud for alle, uavhengig av forhold som rase, personlig økonomi og bosted. Utviklingen mot mer moderne operasjonsteknikker og økende krav om effektivitet og kostnadsreduksjon i spesialisthelsetjenesten kan tenkes å påvirke behandlingstilbudet ved helseforetakene. Formål Formålet med denne oppgaven er todelt: 1) Undersøke om helsetilbudet er likt i Norge og innad i de forskjellige helseregionene ved tre benigne gynekologiske tilstander som krever elektiv kirurgisk behandling. 2) Vurdere om endringer av kostnadsvektingen i den innsatsstyrte finansieringen (ISF), kan ha påvirket behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten i perioden 1999-2010. Metode Studien er godkjent i Regional Etisk Komite (dispensasjon fra taushetsplikten) og det ble inn-hentet konsesjon fra Datatilsynet. Det ble innhentet data fra Norsk Pasient Register på individnivå for alle behandlingsopphold der det ble foretatt kirurgisk behandling av kvinner med ufrivillig barnløshet, eggstokkcyste, muskelknute i livmor eller blødningsforstyrrelser som hoveddiagnose i tidsperioden 1999-2010. Dataene ble analysert på regions- og landsnivå med hensyn til operasjonsmetode (åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi) og oppholdsnivå (døgn- eller dagkirurgi). Analysene besto hovedsakelig i deskriptive analyser av variablene i data-settet. Variasjonskoeffisienter ble beregnet for å evaluere utviklingen av variasjonen både innad i helseregionene og mellom helseregionene i den aktuelle tidsperioden. Det ble videre utført multivariate analyser i form av logistisk regresjon med kikkhullskirurgi og dagkirurgi som avhengige variable. Resultater Bruken av kikkhullskirurgi har økt ved de aktuelle gynekologiske tilstandene i tidsperioden 1999-2010. Adelen åpen kirurgi er høyere ved teknisk krevende operative prosedyrer. Det er store regionale forskjeller i behandlingstilbudet. Spesielt er det høy andel åpen kirurgi i helse-foretak og regionale helseforetak med lavt operasjonsvolum. Variasjonen innad i helse-regionene ser ut til å ha gått noe ned etter sykehusreformen i 2002, mens forskjeller mellom regionene har økt i den aktuelle tidsperioden. Det har også vært en trend mot økende andel dagkirurgisk behandling. Denne utviklingen ser ut til å ha stagnert noe etter 2009. Konklusjon Det er til dels store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet ved godartede gynekologiske tilstander som krever elektiv operativ behandling. Variasjonen i prosedyrevalg innad i helseregionene ser ut til å ha gått noe ned etter sykehusreformen i 2002, mens forskjeller mellom regionene har økt i den aktuelle tidsperioden. Endringen i ISF-systemet med redusert DRG-vekting av dagkirurgisk behandling kan vise seg å motvirke en utjevning av disse forskjellene

Likt eller ulikt? - Betydning av bosted for det gynekologiske behandlingstilbudet 1999-2010

Bakgrunn Likhetsprinsippet står sterkt i Norge og ligger til grunn for organiseringen av helsevesenet. Den statlige overtakelsen av sykehusene i 2002 ble dels foretatt for å sikre ett likeverdig og godt helsetilbud for alle, uavhengig av forhold som rase, personlig økonomi og bosted. Utviklingen mot mer moderne operasjonsteknikker og økende krav om effektivitet og kostnadsreduksjon i spesialisthelsetjenesten kan tenkes å påvirke behandlingstilbudet ved helseforetakene. Formål Formålet med denne oppgaven er todelt: 1) Undersøke om helsetilbudet er likt i Norge og innad i de forskjellige helseregionene ved tre benigne gynekologiske tilstander som krever elektiv kirurgisk behandling. 2) Vurdere om endringer av kostnadsvektingen i den innsatsstyrte finansieringen (ISF), kan ha påvirket behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten i perioden 1999-2010. Metode Studien er godkjent i Regional Etisk Komite (dispensasjon fra taushetsplikten) og det ble inn-hentet konsesjon fra Datatilsynet. Det ble innhentet data fra Norsk Pasient Register på individnivå for alle behandlingsopphold der det ble foretatt kirurgisk behandling av kvinner med ufrivillig barnløshet, eggstokkcyste, muskelknute i livmor eller blødningsforstyrrelser som hoveddiagnose i tidsperioden 1999-2010. Dataene ble analysert på regions- og landsnivå med hensyn til operasjonsmetode (åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi) og oppholdsnivå (døgn- eller dagkirurgi). Analysene besto hovedsakelig i deskriptive analyser av variablene i data-settet. Variasjonskoeffisienter ble beregnet for å evaluere utviklingen av variasjonen både innad i helseregionene og mellom helseregionene i den aktuelle tidsperioden. Det ble videre utført multivariate analyser i form av logistisk regresjon med kikkhullskirurgi og dagkirurgi som avhengige variable. Resultater Bruken av kikkhullskirurgi har økt ved de aktuelle gynekologiske tilstandene i tidsperioden 1999-2010. Adelen åpen kirurgi er høyere ved teknisk krevende operative prosedyrer. Det er store regionale forskjeller i behandlingstilbudet. Spesielt er det høy andel åpen kirurgi i helse-foretak og regionale helseforetak med lavt operasjonsvolum. Variasjonen innad i helse-regionene ser ut til å ha gått noe ned etter sykehusreformen i 2002, mens forskjeller mellom regionene har økt i den aktuelle tidsperioden. Det har også vært en trend mot økende andel dagkirurgisk behandling. Denne utviklingen ser ut til å ha stagnert noe etter 2009. Konklusjon Det er til dels store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet ved godartede gynekologiske tilstander som krever elektiv operativ behandling. Variasjonen i prosedyrevalg innad i helseregionene ser ut til å ha gått noe ned etter sykehusreformen i 2002, mens forskjeller mellom regionene har økt i den aktuelle tidsperioden. Endringen i ISF-systemet med redusert DRG-vekting av dagkirurgisk behandling kan vise seg å motvirke en utjevning av disse forskjellene

Surgical Treatment of Endometrial Cancer and Atypical Hyperplasia: A Trend Shift from Laparotomy to Laparoscopy

Background. Laparoscopic hysterectomy has proved to be a safe alternative to open surgery in women with benign indications. Few studies compare laparotomy and laparoscopy in gynecologic oncology, and the objective of this study was to analyze the feasibility and development of laparoscopic surgery in endometrial cancer patients. Material and Methods. Records from all women having a hysterectomy due to premalignant or malignant endometrial changes during the years 2002–2009 were examined retrospectively. Results. A total of 521 hysterectomies were performed during the study period. Laparoscopy was performed in about 20% of the cases in the first two years, increasing to 83% in the last year of the period. Moreover, the laparoscopic technique was increasingly applied in older women, more obese women and in women with high-risk preoperative diagnosis, without increasing the complication rate. Conclusions. As for benign indications, laparoscopic hysterectomy in endometrial cancer patients should be preferred whenever possible

Hysterektomi i Norge 2008–18

Background: Hysterectomy is a common gynaecological procedure. No Norwegian guidelines for the choice of hysterectomy surgical method exist, but international guidelines recommend minimally invasive surgery. The objective of this study was to investigate the kinds of surgical methods that were used for hysterectomies in the period 2008-18. Furthermore, we wished to identify the scope of robot-assisted hysterectomies and to find out whether salpingectomies are undertaken on a benign indication in Norway. Material and method: The study is based on data from the Norwegian Patient Registry. Relevant variables for all gynaecological hysterectomies in Norway in the period 2008-18 were collected at the individual level. Results: During the study period, 53 178 hysterectomies were registered in the Norwegian Patient Registry. The proportion of hysterectomies that were performed with minimally invasive techniques increased from 41 % to 73 % during the study period. Robot-assisted hysterectomies accounted for 15 % of the total in 2018. The number of concomitant salpingectomies also increased during the period, and were performed in more than half of all hysterectomies undertaken on a benign indication. Interpretation: Norwegian gynaecologists largely follow international guidelines and recommendations regarding minimally invasive hysterectomy and salpingectomy. Although the total proportion of minimally invasive hysterectomies is now relatively high, there are considerable variations between the different health trusts