Likt eller ulikt? - Betydning av bosted for det gynekologiske behandlingstilbudet 1999-2010

Abstract

Bakgrunn Likhetsprinsippet står sterkt i Norge og ligger til grunn for organiseringen av helsevesenet. Den statlige overtakelsen av sykehusene i 2002 ble dels foretatt for å sikre ett likeverdig og godt helsetilbud for alle, uavhengig av forhold som rase, personlig økonomi og bosted. Utviklingen mot mer moderne operasjonsteknikker og økende krav om effektivitet og kostnadsreduksjon i spesialisthelsetjenesten kan tenkes å påvirke behandlingstilbudet ved helseforetakene. Formål Formålet med denne oppgaven er todelt: 1) Undersøke om helsetilbudet er likt i Norge og innad i de forskjellige helseregionene ved tre benigne gynekologiske tilstander som krever elektiv kirurgisk behandling. 2) Vurdere om endringer av kostnadsvektingen i den innsatsstyrte finansieringen (ISF), kan ha påvirket behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten i perioden 1999-2010. Metode Studien er godkjent i Regional Etisk Komite (dispensasjon fra taushetsplikten) og det ble inn-hentet konsesjon fra Datatilsynet. Det ble innhentet data fra Norsk Pasient Register på individnivå for alle behandlingsopphold der det ble foretatt kirurgisk behandling av kvinner med ufrivillig barnløshet, eggstokkcyste, muskelknute i livmor eller blødningsforstyrrelser som hoveddiagnose i tidsperioden 1999-2010. Dataene ble analysert på regions- og landsnivå med hensyn til operasjonsmetode (åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi) og oppholdsnivå (døgn- eller dagkirurgi). Analysene besto hovedsakelig i deskriptive analyser av variablene i data-settet. Variasjonskoeffisienter ble beregnet for å evaluere utviklingen av variasjonen både innad i helseregionene og mellom helseregionene i den aktuelle tidsperioden. Det ble videre utført multivariate analyser i form av logistisk regresjon med kikkhullskirurgi og dagkirurgi som avhengige variable. Resultater Bruken av kikkhullskirurgi har økt ved de aktuelle gynekologiske tilstandene i tidsperioden 1999-2010. Adelen åpen kirurgi er høyere ved teknisk krevende operative prosedyrer. Det er store regionale forskjeller i behandlingstilbudet. Spesielt er det høy andel åpen kirurgi i helse-foretak og regionale helseforetak med lavt operasjonsvolum. Variasjonen innad i helse-regionene ser ut til å ha gått noe ned etter sykehusreformen i 2002, mens forskjeller mellom regionene har økt i den aktuelle tidsperioden. Det har også vært en trend mot økende andel dagkirurgisk behandling. Denne utviklingen ser ut til å ha stagnert noe etter 2009. Konklusjon Det er til dels store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet ved godartede gynekologiske tilstander som krever elektiv operativ behandling. Variasjonen i prosedyrevalg innad i helseregionene ser ut til å ha gått noe ned etter sykehusreformen i 2002, mens forskjeller mellom regionene har økt i den aktuelle tidsperioden. Endringen i ISF-systemet med redusert DRG-vekting av dagkirurgisk behandling kan vise seg å motvirke en utjevning av disse forskjellene