"Alt rett i medikamentregning" : rapport fra en undersøkelse om regneferdigheter og undervisning i medikamentregning utført studieår 2007/2008 ved UIA

Studiedirektøren ved Universitetet i Agder (UiA) bevilget i juni 2007 midler til et samarbeidsprosjekt mellom Fakultet for helse- og idrettsfag og Fakultet for teknologi og realfag. Samarbeidsprosjektet hadde til hensikt å se på muligheter for å redusere antall stryk ved eksamen i medikamentregning. Det blir tatt opp ca 240 studenter i bachelorprogrammet i sykepleie ved UiA og undervisningen foregår på to virksomhetssteder: Arendal og Kristiansand. Strykprosenten har stor sett variert mellom 30 – 60 %. I prosjektet har Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland (Fakultet for helse- og idrettsfag) samarbeidet med følgende på Fakultet for teknologi og realfag: Mastergradstudent Leif Johannes Omland, Kirsten Bjørkestøl (1.amanuensis og veileder på masteroppgave) og Simon Goodchild (professor og veileder på masteroppgave). Student Leif Johannes Omland har skrevet sin masteroppgave i matematikkdidaktikk med følgende tittel: En undersøkelse av problemene sykepleiestudenter møter i medikamentregning. I sin oppgave gjorde han en utforskende studie der det ble foretatt en ”diagnostisk test” av studentene, undervisningen i medikamentregning ble observert og i tillegg ble det foretatt intervjuer med forelesere og studenter. Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland har hatt fokus både på studentenes regneferdigheter og på undervisningsopplegget i emnet. For å få en oversikt over studentenes regneferdigheter ble følgende undersøkelser foretatt: • Før undervisningen i emnet startet, gjennomførte 188 (78 %) av studentene en førtest. De besvarte en tidligere gitt eksamensoppgave i medikamentregning. • Eksamensbesvarelsene til 242 studenter ved ordinær og utsatt eksamen ble analysert i forhold til antall feil og type feil. Ved førtesten i medikamentregning var det kun 1,6 % som hadde alt rett, 16,5 % hadde 1-2 feil og 56,4 % hadde mer enn 5 feil. Ved ordinær eksamen og utsatt eksamen var tallene ganske like: 65,3 - 66,9 % hadde alt rett, 21- 25,5 % hadde 1-2 feil og 2,8-3,7 % hadde mer enn 5 feil. Vi fant ingen signifikant forskjell mellom resultatene til menn og kvinner i medikamentregning. Feilene som ble gjort har vi kategorisert i følgende tre kategorier: Begrepsmessige feil (conceptual), beregningsfeil (computation) og omregningsfeil (conversion). Våre undersøkelser støtter opp om tidligere forskning når det gjelder type feil som gjøres. I forhold til tidligere undervisningsopplegg ble det gjort følgende endringer: Det ble utarbeidet et arbeidshefte med regneoppgaver innen ulike kategorier. Etter forelesningene fikk studentene anledning til å arbeide med regneoppgavene og lærer var tilgjengelig for veiledning. For å få data på studentenes meninger om undervisningen i medikamentregning ble følgende undersøkelser foretatt: • Etter undervisningen var ferdig fikk studentene utdelt et spørreskjema med spørsmål relatert til undervisningen. 173 studenter (71 %) besvarte spørreskjemaet. • Etter ordinær eksamen ble 9 studenter med på dybdeintervju. Intervjuene fokuserte på egne regneferdigheter og syn på medikamentregning, undervisningsopplegget og eksamen. Studentene ble valgt ut i forhold til tre kategorier; alt rett på eksamen, 1-2 feil på eksamen og mange feil på eksamen. Når det gjelder undervisning kan vi konkludere med følgende: • Før oppstart av undervisning må en informere om emnet på en positiv måte (learning can be fun). Vurder muligheten til å få med en tidligere student som kan gi gode råd i forhold til å lære medikamentregning. • Det er viktigere å ha fokus på mestring enn å peke på stor strykprosent. • Studentene er på svært ulikt nivå i medikamentregningsforståelse, og det er en fordel om en kan differensiere undervisningen. • I undervisningen er gjennomgang av oppgaver sentralt. Den relasjonelle forståelsen (vite hva en skal gjøre og hvorfor) må vektlegges. • Gruppearbeid med veiledningstilbud bør tilbys. Gruppesammensetning betyr mye i forhold til antall og nivå. • Egeninnsats er viktig og studentene må ha aktuelle oppgaver å arbeide med. • Det kan være positivt med førtest eller midttest. Studentene kan rette for hverandre og prøve å finne ut hva som gjøres feil. • Praktisk medikamentregning på øvelsesavdeling oppleves viktig for noen, men ikke alle. Dette opplegget trenger ikke å være obligatorisk for alle studenter. • Studentene bør få tilbud om prøveeksamen før eksamen. Studentene retter for hverandre og prøver å finne hvilke feil som er gjort

"Alt rett i medikamentregning" : rapport fra en undersøkelse om regneferdigheter og undervisning i medikamentregning utført studieår 2007/2008 ved UIA

Studiedirektøren ved Universitetet i Agder (UiA) bevilget i juni 2007 midler til et samarbeidsprosjekt mellom Fakultet for helse- og idrettsfag og Fakultet for teknologi og realfag. Samarbeidsprosjektet hadde til hensikt å se på muligheter for å redusere antall stryk ved eksamen i medikamentregning. Det blir tatt opp ca 240 studenter i bachelorprogrammet i sykepleie ved UiA og undervisningen foregår på to virksomhetssteder: Arendal og Kristiansand. Strykprosenten har stor sett variert mellom 30 – 60 %. I prosjektet har Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland (Fakultet for helse- og idrettsfag) samarbeidet med følgende på Fakultet for teknologi og realfag: Mastergradstudent Leif Johannes Omland, Kirsten Bjørkestøl (1.amanuensis og veileder på masteroppgave) og Simon Goodchild (professor og veileder på masteroppgave). Student Leif Johannes Omland har skrevet sin masteroppgave i matematikkdidaktikk med følgende tittel: En undersøkelse av problemene sykepleiestudenter møter i medikamentregning. I sin oppgave gjorde han en utforskende studie der det ble foretatt en ”diagnostisk test” av studentene, undervisningen i medikamentregning ble observert og i tillegg ble det foretatt intervjuer med forelesere og studenter. Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland har hatt fokus både på studentenes regneferdigheter og på undervisningsopplegget i emnet. For å få en oversikt over studentenes regneferdigheter ble følgende undersøkelser foretatt: • Før undervisningen i emnet startet, gjennomførte 188 (78 %) av studentene en førtest. De besvarte en tidligere gitt eksamensoppgave i medikamentregning. • Eksamensbesvarelsene til 242 studenter ved ordinær og utsatt eksamen ble analysert i forhold til antall feil og type feil. Ved førtesten i medikamentregning var det kun 1,6 % som hadde alt rett, 16,5 % hadde 1-2 feil og 56,4 % hadde mer enn 5 feil. Ved ordinær eksamen og utsatt eksamen var tallene ganske like: 65,3 - 66,9 % hadde alt rett, 21- 25,5 % hadde 1-2 feil og 2,8-3,7 % hadde mer enn 5 feil. Vi fant ingen signifikant forskjell mellom resultatene til menn og kvinner i medikamentregning. Feilene som ble gjort har vi kategorisert i følgende tre kategorier: Begrepsmessige feil (conceptual), beregningsfeil (computation) og omregningsfeil (conversion). Våre undersøkelser støtter opp om tidligere forskning når det gjelder type feil som gjøres. I forhold til tidligere undervisningsopplegg ble det gjort følgende endringer: Det ble utarbeidet et arbeidshefte med regneoppgaver innen ulike kategorier. Etter forelesningene fikk studentene anledning til å arbeide med regneoppgavene og lærer var tilgjengelig for veiledning. For å få data på studentenes meninger om undervisningen i medikamentregning ble følgende undersøkelser foretatt: • Etter undervisningen var ferdig fikk studentene utdelt et spørreskjema med spørsmål relatert til undervisningen. 173 studenter (71 %) besvarte spørreskjemaet. • Etter ordinær eksamen ble 9 studenter med på dybdeintervju. Intervjuene fokuserte på egne regneferdigheter og syn på medikamentregning, undervisningsopplegget og eksamen. Studentene ble valgt ut i forhold til tre kategorier; alt rett på eksamen, 1-2 feil på eksamen og mange feil på eksamen. Når det gjelder undervisning kan vi konkludere med følgende: • Før oppstart av undervisning må en informere om emnet på en positiv måte (learning can be fun). Vurder muligheten til å få med en tidligere student som kan gi gode råd i forhold til å lære medikamentregning. • Det er viktigere å ha fokus på mestring enn å peke på stor strykprosent. • Studentene er på svært ulikt nivå i medikamentregningsforståelse, og det er en fordel om en kan differensiere undervisningen. • I undervisningen er gjennomgang av oppgaver sentralt. Den relasjonelle forståelsen (vite hva en skal gjøre og hvorfor) må vektlegges. • Gruppearbeid med veiledningstilbud bør tilbys. Gruppesammensetning betyr mye i forhold til antall og nivå. • Egeninnsats er viktig og studentene må ha aktuelle oppgaver å arbeide med. • Det kan være positivt med førtest eller midttest. Studentene kan rette for hverandre og prøve å finne ut hva som gjøres feil. • Praktisk medikamentregning på øvelsesavdeling oppleves viktig for noen, men ikke alle. Dette opplegget trenger ikke å være obligatorisk for alle studenter. • Studentene bør få tilbud om prøveeksamen før eksamen. Studentene retter for hverandre og prøver å finne hvilke feil som er gjort

What Factors Facilitate Good Learning Experiences in Clinical Studies in Nursing: Bachelor Students` Perceptions

Published version of an article from the journal:ISRN Nursing. Also available from the publisher: http://dx.doi.org/10.1155/2013/628679Clinical studies constitute 50% of the bachelor program in nursing education in Norway, and the quality of these studies may be decisive for the students’ opportunities to learn and develop their professional competences. The aim of this study was to explore what bachelor students’ in nursing perceived to be important for having good learning experiences in clinical studies. Data was collected in a focus group interview with eight nursing students who were in the last year of the educational program. The interview was transcribed verbatim, and qualitative content analysis was used for exploring and interpreting the content of the interview text. One main theme emerged from the analysis: “being in a vulnerable and exposed position characterized by conflicting needs.” Four categories were found: “aspects related to the clinical setting”, “aspects related to the nurse supervisor,” “aspects related to the student,” and “aspects related to the student-supervisor relationship”. The findings revealed that the students' learning experiences and motivation were related to individual, relational, and organizational aspects. The students highlighted their own as well as their supervisors' attitudes and competences and the importance of positive relationships. In addition, feeling welcomed, included, and valued in the ward improved their motivation, self-confidence, and self-respect