Verdien av panendoskopi i utredningen av hode-halskreft

Background: Patients with squamous cell carcinoma of the head and neck (HNSCC) have an increased risk of developing a second primary tumor (SPT), most frequently in the head and neck, lung and esophagus. The development of an SPT has impact on choice of treatment and survival. Patients with HNSCC therefore undergo a comprehensive staging and work-up regime, which traditionally has included panendoscopy. With the evolvement of better technology, computed tomography (CT) and positron emission tomography (PET) are now widely available, and the need of routine panendoscopy is questioned. The purpose of this review is to evaluate if there is evidence in the literature whether routine bronchoscopy and esophagoscopy can be replaced by radiological techniques. It should also try to evaluate whether work-up in patients with HPV-positive HNSCCs should be different than that of patients with HPV-negative HNSCC. Methods: An extensive literature search in PubMed and The Cochrane Library was conducted to identify studies describing the utility of either panendoscopy, bronchoscopy, esophagoscopy, CT or PET in detecting SPTs among patients with HNSCC, either alone or in comparison with one or several of the other examination methods. Guidelines from Denmark (DAHANCA), the United Kingdom and National Comprehensive Cancer Network (NCCN) were also reviewed. Results: Several studies showed that CT, PET or PET/CT have a better sensitivity than bronchoscopy in detecting SPTs in the lung, and several of the guidelines and studies recommended chest CT for all patients with newly diagnosed HNSCC. The reviewed literature recommended esophagoscopy in patients at high risk for developing an SPT of the esophagus, with the sensitivity of imaging modalities in detecting early esophageal carcinoma being too low. Several studies showed a lower SPT-risk for patients with HPV-positive HNSCC. Conclusion: The role of panendoscopy in staging of HNSCC is still contentious. According to the reviewed literature, routine bronchoscopy can probably be replaced by routine CT of the chest. Esophagoscopy is still recommended for patients with index tumor of the hypo- or oropharynx, or a history of chronic alcohol abuse. Based on the reviewed literature, it is still too early to change the work-up regime for patients with HPV-positive HNSCC

CITIZENS’ ROLE AND MOTIVATION TO PARTICIPATE IN SMART CITIES : A STUDY OF NORWEGIAN MUNICIPALITIES

Master's thesis in Information systems (IS501)RQ1:What roles do citizens have in smart city initiatives and projects in Norwegian municipalities? RQ2:How does the smart city motivate citizen participation in Norwegian municipalities

Forbedret prosjektgjennomføring hos Aker MH : med fokus på bemanningsplanlegging og porteføljestyring

Masteroppgave industriell økonomi og teknologiledelse IND590 - Universitetet i Agder, 2012Konfidensiell til / confidential until 01.07.201

Fra verdikjede til fungerende klynge : En casestudie av klyngeprosjektet Tre på Agder

Master's thesis in Innovation and knowledge development (ME513)Formålet med denne oppgaven er å 1) utforme et analytisk rammeverk som kan brukes til å studere hvordan en verdikjede i en region kan utvikles til å bli en fungerende klynge, og 2) bruke det analytiske rammeverket til å analysere klyngeetableringen som skjer i den trebaserte næringen i Agder gjennom klyngeprosjektet Tre på Agder. Mitt teoretiske forskerspørsmål er: «Hvordan kan en verdikjede utvikles til å bli en fungerende klynge?» Oppgaven har også to typer empiriske forskerspørsmål, som gjelder status for verdikjeden i 2021 når det gjelder utvikling mot en fungerende klynge og hvilke aktiviteter som ulikeaktører utfører for klyngebygging. I tillegg diskuteres handlingsorienterte spørsmål om hva som kreves av ressursendringer i bedrifter og i innovasjonssystemet for at verdikjeden i Tre i Agder skal kunne utvikles til en fungerende klynge

Gevinster og utfordringer ved virksomhetsarkitektur: en kvalitativ case-studie i NAV

Masteroppgave informasjonssystemer IS501 - Universitetet i Agder 2017Studien er utført i en av Norges største offentlige etater – NAV. Organisasjonen, med sitt ansvar for arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge, har som et resultat av en ekstern utredning besluttet å satse på virksomhetsarkitektur. Formålet med satsingen er å kartlegge sammenhenger og avhengigheter mellom medarbeidernes kompetanse, arbeidsprosesser, tilgjengelig informasjon, IKT-systemer, ledelse og styring (Nav, 2016b), i håp om å skape bedre brukeropplevelser og levere bedre tjenester til sine brukere. I denne masterutredningen er det undersøkt hvilke potensielle gevinster en organisasjon kan oppnå ved en satsing på virksomhetsarkitektur. For å undersøke dette, har vi utledet forskningsspørsmålet: «Hvilke potensielle gevinster kan oppnås ved en satsing på virksomhetsarkitektur?». I denne sammenheng er det også interessant å belyse hvilke utfordringer som kan oppstå, og som står i veien for at gevinstene kan oppnås. Av denne grunn utformet vi følgende underspørsmål: «Hvilke utfordringer kan oppstå ved en satsing på virksomhetsarkitektur?». For å besvare disse spørsmålene har vi utført en kvalitativ case-studie, basert på 16 semi-strukturerte intervjuer med respondenter i den studerte organisasjonen. Respondentene har arbeidet på fire forskjellige nivåer i NAV, henholdsvis som direktører, seksjonsledere, prosjektleder og arkitekter. Med dette utvalget har vi fått innspill på gevinster og utfordringer, sett fra ulike perspektiver i organisasjonen. I tillegg har vi utført en analyse av dokumentet «Virksomhetsarkitektur i NAV», som danner et fundament for virksomhetsarkitekturen i organisasjonen. Som et verktøy for å tolke studiens resultater er ny-institusjonell teori benyttet. Teorien tar utgangspunkt i hvordan en organisasjon reagerer og responderer på regulative, normative og kognitive påvirkninger i omgivelsene, som organisasjonen må tilpasse seg for å anses som legitim (Jacobsen & Thorsvik, 2007). I denne sammenheng er det også blitt sett på hvordan en ny satsing på virksomhetsarkitektur kan institusjonaliseres i organisasjonen. Vi har totalt funnet 12 gevinster og 16 utfordringer av satsingen på virksomhets-arkitektur i den studerte organisasjonen. Flere av gevinstene har vist tegn til sterke sammenhenger, noe som også er gjeldende for utfordringene. Av denne grunn er det trukket frem fem potensielle gevinster vi anser som mest sentrale av satsingen på virksomhetsarkitektur. Videre har vi trukket frem fire hovedutfordringer som satsingen på virksomhetsarkitektur står overfor. Fra våre funn ser vi at hverken omfang eller gevinster av virksomhetsarkitektur er definert av organisasjonen. Oppgaven konkluderer med at den studerte organisasjonen må få bukt med utfordringene de står overfor i denne sammenheng for å oppnå de potensielle gevinstene av satsingen. Samtidig bør omfang og gevinster defineres for å øke Gevinster ▪ Felles forståelse av organisasjonen ▪ Målbilde ▪ Redusert kompleksitet ▪ Bedre beslutningstaking ▪ Operasjonalisering av strategi Utfordringer ▪ Interessekonflikter ▪ Kommunikasjon ▪ Manglende forankring og eierskap ▪ Organisasjonsstruktur og profesjonalisering IV eierskapet til initiativet i organisasjonen, og dermed bidra til en instusjonalisering av virksomhetsarkitektur som satsing. Som et bidrag til praksis, viser studien hvilke organisatoriske gevinster og utfordringer virksomhetsarkitektur kan føre til, spesielt i offentlig sektor. Videre kan den brukes som et grunnlag for å definere hvilke organisatoriske gevinster en organisasjon ønsker å oppnå ved deres satsing på virksomhetsarkitektur. Samtidig illustrerer studien også viktigheten av institusjonalisering av virksomhetsarkitekturstyring i en organisasjon, som en kritisk faktor for god forankring og gevinstoppnåelse. I en teoretisk sammenheng kan studien bidra som en illustrativ case, i tillegg til å komplettere akademias forståelse av virksomhetsarkitektur i offentlig sektor

HbA1c in the diagnosis of type 2 diabetes

Source at https://www.fhi.no/publ/2013/hba1c-som-diagnostisk-kriterium-for-diabetes-type-2-/.Hovedbudskap I denne hurtigoversikten har vi formidlet og kvalitetsvurdert to systematiske oversikter som er benyttet som dokumentasjonsgrunnlag for to anbefalinger. Den ene er Verdens helseorganisasjon (WHO) sin anbefaling fra 2011 vedrørende HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes, og den andre er National Institute for Health and Care Excellence (NICE) sin anbefaling fra 2012 om bruk av HbA1c i risikovurdering for å forebygge diabetes type 2 eller påvise såkalt “prediabetes”. Begge oversiktene er vurdert til å ha høy kvalitet, det vil si at de sannsynligvis ikke er påvirket av metodologiske svakheter. Vi har ikke undersøkt hvordan WHO og NICE har tolket og vektlagt resultatene fra oversiktene i sine anbefalinger. Vi har heller ikke tatt standpunkt til om anbefalingene fra WHO og NICE er overførbare til norske forhold. Vedrørende bruk av HbA1c som diagnostisk kriterium for diabetes type 2, konkluderer de to systematiske oversiktene følgende: HbA1c med en terskelverdi på 6,5 % har en treffsikkerhet for påvisning av mikrovaskulære komplikasjoner (retinopati) som er sammenlignbar med oral glukosetoleransetest og test av fastende blodsukker, men det er usikkerhet knyttet til resultatene fra de enkelte studiene. HbA1c med en terskelverdi på 5,8 % for europeere og 6,0 % for asiater har en relativ god treffsikkerhet med hensyn til å identifisere “prediabetes” eller økt risiko for å utvikle diabetes type 2. Treffsikkerheten ved bruk av HbA1c er sammenlignbar med test av fastende blodsukker for å påvise “prediabetes”. Ingen konklusjoner kan trekkes med hensyn til bruk av HbA1c alene for å diagnostisere “prediabetes”, men usikkerheten reduseres ved at risikofaktorer fastslås først (alder, blodtrykk, midjestørrelse osv.), videre fulgt av mål av HbA1c-nivå (eller fastende blodsukker eller oral glukosetoleransetest).</li

Oljeforurensning i Mossesundet etter oljelekkasjen fra vraket av MS Nordvard 2022-2023

Det ble i mars 2023 samlet inn prøver av overflatesediment (0-2 cm) fra ti lokaliteter, og av blåskjell (Mytilus edulis) fra under vannoverflaten fra 11 lokaliteter i Mossesundet i forbindelse med gjentakende oljeutslipp fra vraket av MS Nordvard. Det ble funnet lite eller ingen oljeforurensning i blåskjellene. I sedimentene er det funnet betydelig hydrokarbonforurensning i indre del av Mossesundet, opptil Miljødirektoratets tilstandsklasse V (svært dårlig tilstand) for PAH16. Forurensningen er høyest nærmest byen, og har i hovedsak andre kilder enn olje, knyttet til forbrenning. Det vurderes derfor at påvirkning av det nylige oljeutslippet i 2022-2023 på det marine miljøet i området har vært ubetydelig.Oljeforurensning i Mossesundet etter oljelekkasjen fra vraket av MS Nordvard 2022-2023publishedVersio

Forebygging av fall hos eldre i sykehus og sykehjem

Hurtigoppsummering fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i fht kunnskapsgrunnlaget for effekt av tiltak for å forhindre fall hos eldre pasienter i sykehus og sykehjem.Bakgrunn: En nasjonal pasientsikkerhetskampanje, med planlagt oppstart i 2011, er under forberedelse. For å støtte beslutningsprosessen rundt valg av innsatsområder og tiltak, har vi foretatt en hurtigoppsummering av kunnskapsgrunnlaget for effekt av tiltak for å forhindre fall hos eldre pasienter i sykehus og sykehjem. Oppdrag: Oppdraget ble gitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen 2011. Hovedkonklusjoner: • Trening gir trolig ingen reduksjon i antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, eller reduksjon i antall eldre som faller • Sammensatte tiltak organisert av tverrfaglige team kan redusere antall fall blant eldre, antall eldre som faller og antall hoftebrudd blant eldre i sykehjem • Sammensatte tiltak av ulike typer kan redusere antall fall blant eldre og antall eldre som faller i sykehus • Vitamin D tilskudd kan redusere antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, men trolig ikke antall eldre som faller • Legemiddelgjennomgang kan redusere antall fall blant eldre i sykehus og sykehjem, men trolig ikke antall eldre som faller • Det er usikkert om veiledet trening eller fysiske tiltak i bomiljøet alene kan forhindre fall hos eldre i sykehjem og sykehus • Hoftebeskyttere kan forhindre antall hoftebrudd, men trolig ikke antall benbrudd generelt eller dødelighet. Konklusjonene ble trukket etter gjennomgang av to Cochrane-oversikter og en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten