38 research outputs found
Behandleres virkningsantagelser og brugeres egenindsats - nür mennesker med kronisk sygdom møder etablerede og alternative behandlere
Mennesker med kroniske sygdomme bruger ofte både etablerede og alternative behandlere. En udfordring for mennesker med kroniske sygdomme er, at etablerede og alternative behandlere ofte arbejder ud fra meget forskellige måder at forstå sygdom og behandling og ud fra forskellige antagelser om, hvad der virker, hvordan behandlingen virker, og i hvilke sammenhænge den virker. Formålet med artiklen er, at pege på at en dialog og et samarbejde mellem brugere, etablerede behandlere og alternative behandlere bl.a. kræver et kendskab til og et fælles arbejde med forskellige virkningsantagelser, forskellige kausalitetsforståelser og forskellige forståelser af og ønsker til behandlingsresultater. Artiklen er bygget op i tre niveauer. Første niveau er tæt på en bruger med migræne og hendes beretning om sit behandlingsforløb. På næste niveau trækker jeg på forskningsresultater fra kvalitative studier om brugeres erfarede virkninger af forskellige alternative behandlinger og opstiller en kategorisering af disse virkninger. På tredje niveau beskriver jeg forskellige virkningsantagelser og bagvedliggende kausalitetsforståelser.  
Brobygning mellem etablerede og alternative behandlere
Det er ofte et problem for mennesker med MS (MmMS), at de modtager mange forskellige symptomrettede behandlinger, som ikke er koordineret i en behandlingsplan. I stigende grad søger MmMS behandlere, der forholder sig til hele personen, og ikke splitter personen op i symptomer. Mange MmMS opsøger alternative behandlere for at afprøve deres behandlinger og behandlingsresultater. Der initieres imidlertid sjÌldent et samarbejde mellem de etablerede og alternative behandlere, som patienterne vÌlger selv at kombinere. I erkendelse af at mange MmMS søger alternative behandlere, besluttede Scleroseforeningen i 2004 at søsÌtte et behandlings- og forskningsprojekt, der har til formül at udvikle og afprøve en model for brobygning mellem etablerede og alternative behandlere baseret pü en forskningsbaseret evaluering og udforske, om et samarbejde baseret pü denne model kan forbedre behandlingsresultater for MmMS. I denne artikel sÌtter vi fokus pü udviklingen af en model for brobygning
Types of treatment collaboration between conventional and alternative practitionersâresults from a research project at a Danish MS hospital
<strong>Introduction:</strong> More than 50% of the People with Multiple Sclerosis (PwMS) in Denmark use alternative treatment. Most of them combine alternative and conventional treatment, but PwMS often find that there is no dialogue, coordination or synergy between the parallel courses of treatment offered. For this reason the Danish Multiple Sclerosis Society conducted a research project to develop and examine different models for collaboration between conventional and alternative treatment providers. <br /><strong>Materials and methods: </strong>Empirical material consist of individual interviews with practitioners, a group interview with practitioners, a group interview with professional staff at the Danish MS hospital that provided the organisational framework for the project, interviews with patients as well as written responses from participating treatment providers in connection with practitioner-researcher seminars held. <br /><strong>Results:</strong> Collaboration between researchers and the treatment team resulted in the development examination of several models which describe the strengths and weaknesses of various types of collaboration. The models also show that the various types of collaboration place different requirements on the degree of 1) mutual acknowledgement and understanding among practitioners, 2) flexibility and resources in the organizational framework, and 3) patients' activities and own efforts, respectively.   <br /><strong>Perspectives:</strong> The relationship between integration and pluralism can contribute to a fruitful discussion in regards to the value of treatment collaboration. In addition to the many positive perspectives the characterise integration of different treatment modalities the project points to the importance of not overlooking the opportunities, values and potential inherent in a pluralistic ideal in the form of patients' own active efforts and the dynamism that can arise when the patient becomes a co-informant, co-coordinator and/or co-integrator. <br /><br /
Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals
<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Several studies have found that a high proportion of the population in western countries use complementary and alternative medicine (CAM). However, little is known about whether CAM is offered in hospitals. The aim of this study was to describe to what extent CAM is offered in Norwegian and Danish hospitals and investigate possible changes in Norway since 2001.</p> <p>Methods</p> <p>A one-page questionnaire was sent to all included hospitals in both countries. The questionnaire was sent to the person responsible for the clinical activity, typically the medical director. 99 hospitals in the authority (85%) in Norway and 126 in Denmark (97%) responded. Given contact persons were interviewed.</p> <p>Results</p> <p>CAM is presently offered in about 50% of Norwegian hospitals and one-third of Danish hospitals. In Norway CAM was offered in 50 hospitals, 40 of which involved acupuncture. 19 hospitals gave other alternative therapies like biofeedback, hypnosis, cupping, ear-acupuncture, herbal medicine, art therapy, homeopathy, reflexology, thought field therapy, gestalt therapy, aromatherapy, tai chi, acupressure, yoga, pilates and other. 9 hospitals offered more than one therapy form. In Denmark 38 hospitals offered acupuncture and one Eye Movement Desensitization and Reprocessing Light Therapy. The most commonly reported reason for offering CAM was scientific evidence in Denmark. In Norway it was the interest of a hospital employee, except for acupuncture where the introduction is more often initiated by the leadership and is more based on scientific evidence of effect. All persons (except one) responsible for the alternative treatment had a medical or allied health professional background and their education/training in CAM treatment varied substantially.</p> <p>Conclusions</p> <p>The extent of CAM being offered has increased substantially in Norway during the first decade of the 21<sup>st </sup>century. This might indicate a shift in attitude regarding CAM within the conventional health care system.</p
Utprøvinger av alternativ behandling innenfor helsevesenet i møte mellom helsepersonell og alternative behandlere
Internasjonalt og nasjonalt bruker stadig flere mennesker alternativ behandling i
forbindelse med sykdom og helseplager. I økende grad trekkes alternativ behandling inn
pü sykehus, ogsü i Norge. Helsepersonell ønsker mer kunnskap om alternativ behandling
og ønsker ü se hva alternativ behandling kan bidra med for deres pasienter. Flere
helsepersonell ved ulike avdelinger ved norske sykehus har derfor tatt initiativ til ĂĽ inndra
alternativ behandling innenfor sin sykehusavdeling.
Denne rapporten presenterer resultater fra et forskningsprosjekt hvor vi har ønsket ü
fremskaffe kunnskaper om hvilke erfaringer alternative behandlere og helsepersonell har
fütt med ü utprøve alternative behandlinger pü offentlige sykehus. Vür hensikt er at de
utprøvninger som er under planlegging, kan dra nytte av disse erfaringer.
Problemstillingene som har vĂŚrt utforsket i prosjektet, er knyttet til helsepersonells
motivasjon for utprøving av alternativ behandling pü sykehus. Hva som kjennetegner
forsøkene som utprøves, hvilke erfaringer helsepersonell og alternative behandlere har
fĂĽtt ved ĂĽ samarbeide og hvilke former for samarbeid som har blitt etablert. Vi har ogsĂĽ
hatt fokus pü hva helsepersonell har opplevd som hemmende og fremmende i forsøk pü ü
etablere samarbeid med alternative behandlere.
Forskningsdesignet som er valgt er et case-studie design. Det er i prosjektet anvendt flere
datakilder: helsepersonell, alternative behandlere og initiativtakere samt flere
datainnsamlingsmetoder: det kvalitative forskningsintervju, spørreskjema, dokumentarisk
materiale og observasjon. I prosjektet inngĂĽr avdelinger fra UNN, Nordlandssykehuset
VesterĂĽlen, Sykehus Ăstfold i Moss og Fredrikstad, og NU-SjukvĂĽrden ved sykehusene i
Uddevalla og Trollhättan. Avdelingene har selv kontaktet NAFKAM for ü vÌre med i
studien.
Hovedfunnet fra denne studien er at utprøvning av alternativ behandling og samarbeid
mellom alternative behandlere og helsepersonell pĂĽ norske sykehus er betinget av
helsepersonells erfaringsbaserte kunnskaper om de behandlingsresultater alternative
behandlere kan oppnĂĽ i behandlingen av pasienter. I det omfang helsepersonell erfarer at
alternative behandlere kan tilføre pasientene positive behandlingsresultater, blir de
motiverte til ĂĽ utvikle et samarbeid med alternative behandlere. Det er sĂĽledes ikke
evidens basert pü metananalyser som er avgjørende for helsepersonalets motivasjon for ü
utprøve alternativ behandling pü deres avdelinger, men helt klart deres erfaringsbaserte
kunnskaper som guider dem.
I utprøvningene er det anvendt büde kombinasjoner av etablert og alternativ behandling
og enkeltintervensjoner som akupunktur og musikkterapi. MĂĽlgruppene har vĂŚrt
pasienter pü sykehus med et bredt spekter av diagnoser. Utøvere har vÌrt büde
helsepersonell og alternative behandlere. Intensjonene har variert fra ĂĽ teste spesifikke
behandlingsmetoder til ĂĽ utvikle behandlingssamarbeid og forbedre
behandlingsresultatene for pasientene.
62
Samarbeidsformene i praksis har vĂŚrt parallell behandling med eller uten kjennskap til
hverandres behandlingsmodeller.
Støttende ledelse, üpen og nysgjerrig avdelingskultur, press fra pasientorganisasjoner,
motivert helsepersonell, prosjekt initiert nedenfra og helsepersonells egne erfaringer med
positive behandlingsresultater er fremmende faktorer for utprøvning av alternativ
behandling og for utvikling av samarbeid mellom alternative og helsepersonell pĂĽ
sykehus. Hemmende faktorer har vĂŚrt interne barrierer, manglende kunnskaper om og
skepsis til alternativ behandling og behandlingsresultater, begrensede ressurser og for
kort innleggelsestid.
Vi kan konkludere med at de utprøvninger vi har studert har gitt mulighet for ny lÌring
og et forbedret samarbeidsklima pĂĽ sykehusavdelinger. Samtidig erfarer helsepersonell at
alternative behandlinger kan gi positive behandlingsresultater for deres pasienter. PĂĽ
bakgrunn av den stigende etterspørselen büde fra pasient- og behandlerside etter
samarbeid mellom helsepersonell og alternative behandlere, er det behov for at
myndighetene bevilger midler til etablering av samarbeid mellom alternative behandlere
og helsepersonell og til forskningsbaserte evalueringer av utvikling av forskjellige
samarbeidsformer og av behandlingsresultatene som disse samarbeidsformene kan skape for pasientene