Behavioral responses of terrestrial mammals to COVID-19 lockdowns

DATA AND MATERIALS AVAILABILITY : The full dataset used in the final analyses (33) and associated code (34) are available at Dryad. A subset of the spatial coordinate datasets is available at Zenodo (35). Certain datasets of spatial coordinates will be available only through requests made to the authors due to conservation and Indigenous sovereignty concerns (see table S1 for more information on data use restrictions and contact information for data requests). These sensitive data will be made available upon request to qualified researchers for research purposes, provided that the data use will not threaten the study populations, such as by distribution or publication of the coordinates or detailed maps. Some datasets, such as those overseen by government agencies, have additional legal restrictions on data sharing, and researchers may need to formally apply for data access. Collaborations with data holders are generally encouraged, and in cases where data are held by Indigenous groups or institutions from regions that are under-represented in the global science community, collaboration may be required to ensure inclusion.COVID-19 lockdowns in early 2020 reduced human mobility, providing an opportunity to disentangle its effects on animals from those of landscape modifications. Using GPS data, we compared movements and road avoidance of 2300 terrestrial mammals (43 species) during the lockdowns to the same period in 2019. Individual responses were variable with no change in average movements or road avoidance behavior, likely due to variable lockdown conditions. However, under strict lockdowns 10-day 95th percentile displacements increased by 73%, suggesting increased landscape permeability. Animals’ 1-hour 95th percentile displacements declined by 12% and animals were 36% closer to roads in areas of high human footprint, indicating reduced avoidance during lockdowns. Overall, lockdowns rapidly altered some spatial behaviors, highlighting variable but substantial impacts of human mobility on wildlife worldwide.The Radboud Excellence Initiative, the German Federal Ministry of Education and Research, the National Science Foundation, Serbian Ministry of Education, Science and Technological Development, Dutch Research Council NWO program “Advanced Instrumentation for Wildlife Protection”, Fondation Segré, RZSS, IPE, Greensboro Science Center, Houston Zoo, Jacksonville Zoo and Gardens, Nashville Zoo, Naples Zoo, Reid Park Zoo, Miller Park, WWF, ZCOG, Zoo Miami, Zoo Miami Foundation, Beauval Nature, Greenville Zoo, Riverbanks zoo and garden, SAC Zoo, La Passarelle Conservation, Parc Animalier d’Auvergne, Disney Conservation Fund, Fresno Chaffee zoo, Play for nature, North Florida Wildlife Center, Abilene Zoo, a Liber Ero Fellowship, the Fish and Wildlife Compensation Program, Habitat Conservation Trust Foundation, Teck Coal, and the Grand Teton Association. The collection of Norwegian moose data was funded by the Norwegian Environment Agency, the German Ministry of Education and Research via the SPACES II project ORYCS, the Wyoming Game and Fish Department, Wyoming Game and Fish Commission, Bureau of Land Management, Muley Fanatic Foundation (including Southwest, Kemmerer, Upper Green, and Blue Ridge Chapters), Boone and Crockett Club, Wyoming Wildlife and Natural Resources Trust, Knobloch Family Foundation, Wyoming Animal Damage Management Board, Wyoming Governor’s Big Game License Coalition, Bowhunters of Wyoming, Wyoming Outfitters and Guides Association, Pope and Young Club, US Forest Service, US Fish and Wildlife Service, the Rocky Mountain Elk Foundation, Wyoming Wild Sheep Foundation, Wild Sheep Foundation, Wyoming Wildlife/Livestock Disease Research Partnership, the US National Science Foundation [IOS-1656642 and IOS-1656527, the Spanish Ministry of Economy, Industry and Competitiveness, and by a GRUPIN research grant from the Regional Government of Asturias, Sigrid Rausing Trust, Batubay Özkan, Barbara Watkins, NSERC Discovery Grant, the Federal Aid in Wildlife Restoration act under Pittman-Robertson project, the State University of New York, College of Environmental Science and Forestry, the Ministry of Education, Youth and Sport of the Czech Republic, the Ministry of Agriculture of the Czech Republic, Rufford Foundation, an American Society of Mammalogists African Graduate Student Research Fund, the German Science Foundation, the Israeli Science Foundation, the BSF-NSF, the Ministry of Agriculture, Forestry and Food and Slovenian Research Agency (CRP V1-1626), the Aage V. Jensen Naturfond (project: Kronvildt - viden, værdier og værktøjer), the Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG, German Research Foundation) under Germany’s Excellence Strategy, National Centre for Research and Development in Poland, the Slovenian Research Agency, the David Shepherd Wildlife Foundation, Disney Conservation Fund, Whitley Fund for Nature, Acton Family Giving, Zoo Basel, Columbus, Bioparc de Doué-la-Fontaine, Zoo Dresden, Zoo Idaho, Kolmården Zoo, Korkeasaari Zoo, La Passarelle, Zoo New England, Tierpark Berlin, Tulsa Zoo, the Ministry of Environment and Tourism, Government of Mongolia, the Mongolian Academy of Sciences, the Federal Aid in Wildlife Restoration act and the Illinois Department of Natural Resources, the National Science Foundation, Parks Canada, Natural Sciences and Engineering Research Council, Alberta Environment and Parks, Rocky Mountain Elk Foundation, Safari Club International and Alberta Conservation Association, the Consejo Nacional de Ciencias y Tecnología (CONACYT) of Paraguay, the Norwegian Environment Agency and the Swedish Environmental Protection Agency, EU funded Interreg SI-HR 410 Carnivora Dinarica project, Paklenica and Plitvice Lakes National Parks, UK Wolf Conservation Trust, EURONATUR and Bernd Thies Foundation, the Messerli Foundation in Switzerland and WWF Germany, the European Union’s Horizon 2020 research and innovation program under the Marie Skłodowska-Curie Actions, NASA Ecological Forecasting Program, the Ecotone Telemetry company, the French National Research Agency, LANDTHIRST, grant REPOS awarded by the i-Site MUSE thanks to the “Investissements d’avenir” program, the ANR Mov-It project, the USDA Hatch Act Formula Funding, the Fondation Segre and North American and European Zoos listed at http://www.giantanteater.org/, the Utah Division of Wildlife Resources, the Yellowstone Forever and the National Park Service, Missouri Department of Conservation, Federal Aid in Wildlife Restoration Grant, and State University of New York, various donors to the Botswana Predator Conservation Program, data from collared caribou in the Northwest Territories were made available through funds from the Department of Environment and Natural Resources, Government of the Northwest Territories. The European Research Council Horizon2020, the British Ecological Society, the Paul Jones Family Trust, and the Lord Kelvin Adam Smith fund, the Tanzania Wildlife Research Institute and Tanzania National Parks. The Eastern Shoshone and Northern Arapahoe Fish and Game Department and the Wyoming State Veterinary Laboratory, the Alaska Department of Fish and Game, Kodiak Brown Bear Trust, Rocky Mountain Elk Foundation, Koniag Native Corporation, Old Harbor Native Corporation, Afognak Native Corporation, Ouzinkie Native Corporation, Natives of Kodiak Native Corporation and the State University of New York, College of Environmental Science and Forestry, and the Slovenia Hunters Association and Slovenia Forest Service. F.C. was partly supported by the Resident Visiting Researcher Fellowship, IMéRA/Aix-Marseille Université, Marseille. This work was partially funded by the Center of Advanced Systems Understanding (CASUS), which is financed by Germany’s Federal Ministry of Education and Research (BMBF) and by the Saxon Ministry for Science, Culture and Tourism (SMWK) with tax funds on the basis of the budget approved by the Saxon State Parliament. This article is a contribution of the COVID-19 Bio-Logging Initiative, which is funded in part by the Gordon and Betty Moore Foundation (GBMF9881) and the National Geographic Society.https://www.science.org/journal/sciencehj2023Mammal Research InstituteZoology and Entomolog

Foraging Behaviours and Diets of Wolves in the Queen Maud Gulf Bird Sanctuary, Nunavut, Canada

Predation patterns often reflect the abundance and distribution of prey although factors such as vulnerability and ease of prey capture also affect these patterns. Wolves (Canis lupus) rely primarily on ungulates throughout most of their range even though other foods can be locally and seasonally important. We combined direct observation of wolves and scat analyses to examine the foraging behaviours and diets of wolves in the Queen Maud Gulf Bird Sanctuary, Nunavut, Canada. We were especially interested in how wolves used birds (primarily geese, Chen spp.) that were nesting in large numbers and dense colonies in the sanctuary. Caribou (Rangifer tarandus), which occurred in 65% of all scats, and bird prey, found in 29%, were the most common foods in scats, and behavioural observations confirmed this pattern. This study showed that caribou were the main prey of wolves in the Queen Maud Gulf Bird Sanctuary but that wolves also preyed on vulnerable and seasonally abundant foods, such as migratory birds, especially in late summer when ducks and geese were flightless during their annual remigial molt. © The Arctic Institute of North America

Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011

Odden, J., Mattisson, J., Linnell, J.D.C., Mysterud, A.,Melis, C., Nilsen, E.B., Samelius, G., McNutt, H.L., Andrén, H., Brøseth, H., Teurlings, I., Persson, J., Arnemo, J.M., Sjulstad, K., Ulvund, K.R., Loe, L.E., Segerström, P., Turtumøygard, T., Strømseth, T.H., Gervasi, V., Bouyer, Y. & Flagstad, Ø. 2012. Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011. – NINA Rapport 842. 84 s. Rapporten oppsummerer aktiviteten til det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe (Scandlynx) i Norge det siste året. Rapporten er i hovedsak ment som en kort oversikt over gjennomførte aktiviteter til oppdragsgivere på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Scandlynx gjennomføres på norsk side i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), men samarbeider med en rekke andre forskningsinstitusjoner. Det siste året har Scandlynx drevet forskning i 4 områder, (1) Troms og Finnmark, (2) Buskerud, Telemark, Oppland og Vestfold fylker, (3) Oslo, Akershus og Østfold fylker og (4) Nord- Trøndelag. I Troms og Finnmark har hovedfokus vært på å studere gaupas og jervens predasjon på tamrein og sau, og studere gaupenes interaksjoner med jerv. Totalt har vi fulgt 13 gauper og 11 jerver med GPS-sendere innenfor to separate studieområder i 2011. Vi gjennomførte byttedyrregistrering i en lang intensivperiode på sommeren, og i løpet av 408 “gaupedøgn” ble det funnet 108 tamrein, 7 sau og 25 småvilt drept av gaupe. Tilsvarende, i løpet av 240 “jervedøgn” ble det funnet 22 reinkalver, 2 lam og 1 hare som vi antar er drept av jerv, i tillegg til 9 kadaver (ikke drept av jerv) og 62 matgjømmer. Av 68 gaupedrepte rein som var tilgjengelig for en eller flere av de merkede jervene ble 14 rein (21%) besøkt av en GPS-merket jerv. Gauper og jerver i Finnmark benytter enorme leveområder, men variasjonen er svært stor mellom individer. Voksne hunngauper (n =15) har så langt benyttet seg av leveområder på mellom 255 og 3468 km2 beregnet med konkave polygoner. Voksne hanngauper (n = 6) har grovt sett benyttet dobbelt så store leveområde, fra 919 til 4941 km2. Jervetispene (n =3) har så langt benyttet seg av leveområder fra 217 og 1679 km2 og hannjervene (n = 6) har brukt leveområder fra 554 til 1996 km2. De enorme leveområdene til gaupene viser at dagens forvaltningssoner i regionen er for små til å kunne romme helårsområdene til det pålagte antall gaupeynglinger. Scandlynx-prosjektet har i en årrekke studert variasjonen i reproduksjon hos gaupe i Skandinavia. Generelt ser vi at andelen gauper som føder unger kan variere mye mellom og mellom områder. Vi finner den laveste andelen i de nordlige områdene, Sarek og Troms og Finnmark. Det er særlig andelen to år gamle gauper som får fram unger som varierer. Jervebestanden i Norge blir overvåket blant annet ved at det hvert år gjøres en beregning av antall jerveindivider baserte på DNA-analyser av innsamlede jervekskrementer. Vinteren 2009/10 fulgte vi 9 jerver med fungerende GPS-sender i Finnmark, og 8 av disse ble fanget opp under den årlige ekskrementinnsamlingen. Tilsvarende ble i 2011 10 av 14 merkede jerver fanget opp ved hjelp av DNA

Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011

Rapporten oppsummerer aktiviteten til det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe (Scandlynx) i Norge det siste året. Rapporten er i hovedsak ment som en kort oversikt over gjennomførte aktiviteter til oppdragsgivere på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Scandlynx gjennomføres på norsk side i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), men samarbeider med en rekke andre forskningsinstitusjoner. Det siste året har Scandlynx drevet forskning i 4 områder, (1) Troms og Finnmark, (2) Buskerud, Telemark, Oppland og Vestfold fylker, (3) Oslo, Akershus og Østfold fylker og (4) Nord- Trøndelag. I Troms og Finnmark har hovedfokus vært på å studere gaupas og jervens predasjon på tamrein og sau, og studere gaupenes interaksjoner med jerv. Totalt har vi fulgt 13 gauper og 11 jerver med GPS-sendere innenfor to separate studieområder i 2011. Vi gjennomførte byttedyrregistrering i en lang intensivperiode på sommeren, og i løpet av 408 “gaupedøgn” ble det funnet 108 tamrein, 7 sau og 25 småvilt drept av gaupe. Tilsvarende, i løpet av 240 “jervedøgn” ble det funnet 22 reinkalver, 2 lam og 1 hare som vi antar er drept av jerv, i tillegg til 9 kadaver (ikke drept av jerv) og 62 matgjømmer. Av 68 gaupedrepte rein som var tilgjengelig for en eller flere av de merkede jervene ble 14 rein (21%) besøkt av en GPS-merket jerv. Gauper og jerver i Finnmark benytter enorme leveområder, men variasjonen er svært stor mellom individer. Voksne hunngauper (n =15) har så langt benyttet seg av leveområder på mellom 255 og 3468 km2 beregnet med konkave polygoner. Voksne hanngauper (n = 6) har grovt sett benyttet dobbelt så store leveområde, fra 919 til 4941 km2. Jervetispene (n =3) har så langt benyttet seg av leveområder fra 217 og 1679 km2 og hannjervene (n = 6) har brukt leveområder fra 554 til 1996 km2. De enorme leveområdene til gaupene viser at dagens forvaltningssoner i regionen er for små til å kunne romme helårsområdene til det pålagte antall gaupeynglinger. Scandlynx-prosjektet har i en årrekke studert variasjonen i reproduksjon hos gaupe i Skandinavia. Generelt ser vi at andelen gauper som føder unger kan variere mye mellom og mellom områder. Vi finner den laveste andelen i de nordlige områdene, Sarek og Troms og Finnmark. Det er særlig andelen to år gamle gauper som får fram unger som varierer. Jervebestanden i Norge blir overvåket blant annet ved at det hvert år gjøres en beregning av antall jerveindivider baserte på DNA-analyser av innsamlede jervekskrementer. Vinteren 2009/10 fulgte vi 9 jerver med fungerende GPS-sender i Finnmark, og 8 av disse ble fanget opp under den årlige ekskrementinnsamlingen. Tilsvarende ble i 2011 10 av 14 merkede jerver fanget opp ved hjelp av DNA

Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011

Odden, J., Mattisson, J., Linnell, J.D.C., Mysterud, A.,Melis, C., Nilsen, E.B., Samelius, G., McNutt, H.L., Andrén, H., Brøseth, H., Teurlings, I., Persson, J., Arnemo, J.M., Sjulstad, K., Ulvund, K.R., Loe, L.E., Segerström, P., Turtumøygard, T., Strømseth, T.H., Gervasi, V., Bouyer, Y. & Flagstad, Ø. 2012. Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011. – NINA Rapport 842. 84 s. Rapporten oppsummerer aktiviteten til det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe (Scandlynx) i Norge det siste året. Rapporten er i hovedsak ment som en kort oversikt over gjennomførte aktiviteter til oppdragsgivere på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Scandlynx gjennomføres på norsk side i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), men samarbeider med en rekke andre forskningsinstitusjoner. Det siste året har Scandlynx drevet forskning i 4 områder, (1) Troms og Finnmark, (2) Buskerud, Telemark, Oppland og Vestfold fylker, (3) Oslo, Akershus og Østfold fylker og (4) Nord- Trøndelag. I Troms og Finnmark har hovedfokus vært på å studere gaupas og jervens predasjon på tamrein og sau, og studere gaupenes interaksjoner med jerv. Totalt har vi fulgt 13 gauper og 11 jerver med GPS-sendere innenfor to separate studieområder i 2011. Vi gjennomførte byttedyrregistrering i en lang intensivperiode på sommeren, og i løpet av 408 “gaupedøgn” ble det funnet 108 tamrein, 7 sau og 25 småvilt drept av gaupe. Tilsvarende, i løpet av 240 “jervedøgn” ble det funnet 22 reinkalver, 2 lam og 1 hare som vi antar er drept av jerv, i tillegg til 9 kadaver (ikke drept av jerv) og 62 matgjømmer. Av 68 gaupedrepte rein som var tilgjengelig for en eller flere av de merkede jervene ble 14 rein (21%) besøkt av en GPS-merket jerv. Gauper og jerver i Finnmark benytter enorme leveområder, men variasjonen er svært stor mellom individer. Voksne hunngauper (n =15) har så langt benyttet seg av leveområder på mellom 255 og 3468 km2 beregnet med konkave polygoner. Voksne hanngauper (n = 6) har grovt sett benyttet dobbelt så store leveområde, fra 919 til 4941 km2. Jervetispene (n =3) har så langt benyttet seg av leveområder fra 217 og 1679 km2 og hannjervene (n = 6) har brukt leveområder fra 554 til 1996 km2. De enorme leveområdene til gaupene viser at dagens forvaltningssoner i regionen er for små til å kunne romme helårsområdene til det pålagte antall gaupeynglinger. Scandlynx-prosjektet har i en årrekke studert variasjonen i reproduksjon hos gaupe i Skandinavia. Generelt ser vi at andelen gauper som føder unger kan variere mye mellom og mellom områder. Vi finner den laveste andelen i de nordlige områdene, Sarek og Troms og Finnmark. Det er særlig andelen to år gamle gauper som får fram unger som varierer. Jervebestanden i Norge blir overvåket blant annet ved at det hvert år gjøres en beregning av antall jerveindivider baserte på DNA-analyser av innsamlede jervekskrementer. Vinteren 2009/10 fulgte vi 9 jerver med fungerende GPS-sender i Finnmark, og 8 av disse ble fanget opp under den årlige ekskrementinnsamlingen. Tilsvarende ble i 2011 10 av 14 merkede jerver fanget opp ved hjelp av DNA

Common ravens raid arctic fox food caches

Cache recovery is critical for evolution of hoarding behaviour, because the energy invested in caching may be lost if consumers other than the hoarders benefit from the cached food. By raiding food caches, animals may exploit the caching habits of others, that should respond by actively defending their caches. The arctic fox (Alopex lagopus) is the main predator of lemmings and goose eggs in the Canadian High Arctic and stores much of its prey in the ground. Common ravens (Corvus corax) are not as successful as foxes in taking eggs from goose nests. This generalist avian predator regularly uses innovation and opportunism to survive in many environments. Here, we provide the first report that ravens can successfully raid food cached by foxes, and that foxes may defend their caches from ravens

Widespread Exposure to Mosquitoborne California Serogroup Viruses in Caribou, Arctic Fox, Red Fox, and Polar Bears, Canada

Northern Canada is warming at 3 times the global rate. Thus, changing diversity and distribution of vectors and pathogens is an increasing health concern. California serogroup (CSG) viruses are mosquitoborne arboviruses; wildlife reservoirs in northern ecosystems have not been identified. We detected CSG virus antibodies in 63% (95% CI 58%–67%) of caribou (n = 517), 4% (95% CI 2%–7%) of Arctic foxes (n = 297), 12% (95% CI 6%–21%) of red foxes (n = 77), and 28% (95% CI 24%–33%) of polar bears (n = 377). Sex, age, and summer temperatures were positively associated with polar bear exposure; location, year, and ecotype were associated with caribou exposure. Exposure was highest in boreal caribou and increased from baseline in polar bears after warmer summers. CSG virus exposure of wildlife is linked to climate change in northern Canada and sustained surveillance could be used to measure human health risks