The international project on CO2 ocean sequestration. A summary of the experiment permitting process in Norway, 2002

Årsliste 2002Norway has been a member of the international research team on CO2 ocean sequestration since 1997, along with Japan, USA and Canada. Following a decision in the project's Steering Committee in 2001 an application for a permit to conduct an experiment with injection of CO2 offshore Norway was sent to the Norwegian State Pollution Control Authority (SFT) in January 2002, and a permit was given by SFT shortly thereafter. In May, 2002, a representative from the socialist party in the Norwegian Storting (Parliament) raised a question about the background and legality of the permit to the Minister of Environment. A suspension of the permit with new treatment and hearing round followed. After this, SFT still upheld it's original decision and reissued the permit in July, 2002. However, protests and pressure from some environmental groups led to the final decision by the Minister of Environment on 22 August 2002 to deny a permit. The decision by the Ministry implied a demobilisation of the project, and caused a lot of concern and disturbance among the project group and all it's contracted logistics suppliers etc. This report gives a summary of the events and arguments through 2002 that may have led to the Minister's final decision, and also some review of what happened afterwards. No objective evaluation or interpretation of the permitting process and the decision was attempted.Research Institute of Innovative Technology for the Earth (RITE

Undersøkelse av resipientforholdene ved Narestø, Arendal kommune

Rapporten beskriver resipientforholdene i Narestøfjorden, og vurderer mulige konsekvenser av økning i det kommunale utslippet fra 70 pe til 3340 pe. Det er gjort undersøkelser av hydrografi (temperatur og saltholdighet), næringssalter, strøm, gruntvannsorganismer og bløtbunnsfauna. Videre er det foretatt beregninger av innlagringsdyp og fortynningsgrad ved ulike utslippsmengder og -dyp. Resultatene viste god vannutskiftning i overflatelaget ned til ca. 10 meter (oppholdstid 3-4 timer). Bunnvannet var ikke stagnerende, men hadde en noe lengre oppholdstid enn overflatevannet, ca. 1-2 døgn. Det var ingen tegn til effekter av dagens utslipp på strandsonen eller bløtbunnsfaunaen. Selv om det var mindre vannutskiftning i dypvannet, anbefales en utslippsløsning med utslippsdyp på 36 m, rørdiameter 150 mm og Y-formet ende-rør for det nye utslippet. Utslippet vil da innlagres i ca. 22 meters dyp, og det vil være liten sannsynlighet for gjennomslag til overflaten. Overflatevannet har i utgangspunktet noe høyt næringsinnhold

Vannstandsendringer i Vågsbøpollen og Ådlandsstraumen som følge av kanalbygging. Målinger og befaringer, juli-oktober 1998

Høsten 1996 ble det åpnet en ny båtkanal mellom Vestrepollen og Vågsbøpollen i Fana. Kanalen har medført økte tidevannsforskjeller og bedre vannutskifting i Vågsbøpollen. Tidligere var Ådlandsstraumen eneste forbindelse mellom Vågsbøpollen og sjøen. På grunn av kanalen er vanngjennomstrømmingen i Ådlandsstraumen blitt mindre, og lavvann-nivået er senket. For å dokumentere eventuelle effekter som følge av kanalen gjennomførte NIVA i samarbeid med UiB et prosjekt sommeren 1998 for å registrere biologiske endringer i strandsonen. I tillegg ble det gjort målinger av vannstand og utført modellsimuleringer. Den biologiske kartleggingen ga ingen entydige verdier for endringer i høyvann- og lavvannsnivå, men indikerer lavvannssenking på 20-30 cm i Vågsbøpollen. Vannstandsmålingene viser en økning av vannstandsamplituden på inntil 50 cm (i det vesentligste lavvanns-senking) og en middel amplitudeendring på 25 cm. I Ådlandsstraumen oppstrøms den nederste innsnevringen er det tale om senking av vann-nivået ved fjære sjø på inntil 29 cm i forhold til tidligere. Dette forekommer kun kortvarig ved spring lavvann. Lavvanns-senking med 25 cm eller mer i dette området skjer i følge beregningene i 1,2% av tiden, tilsvarende mange korte perioder med lavvann med samlet varighet på 8,6 timer i løpet av en måned

Sporstoff-forsøk i Ranfjorden 2012-2013

Rapporten omhandlar resultat av sporstoff-forsøk gjennomført av NIVA i Ranfjorden i 2012 og 2013, i samband med vurderingar for spreiinga av fin- og grovfraksjon avgangen frå malmoppredninga ved Rana Gruber. Eksisterande avgangsløysing med utslepp på 45 m (finfraksjon) og 30 m (grovfraksjon) har medført nedslamming av botnen i indre deler av fjorden, og spreiing av finstoffet i sjøen rundt. Sporstoff-forsøka vart gjennomført for å verifisere denne spreiinga. Finstoffet når i hovudsak ikkje grunnare enn 8 m djup for finfraksjon, og 25 m djup for grov. Det var sporadisk utslag for sporstoff nær overflata som kan vere assosiert med den finaste delen av finfraksjonen.Rana Gruber A

Vasskvalitet i Matrevågen, Rapport frå målingar i 2002

Årsliste 2003I perioden mars-september 2002 gjennomførte NIVA hydrografisk måling og prøvetaking ved Matre i indre del av Masfjorden. Dette var ei oppfølgjing av tilsvarande målingar i perioden september-2001-januar 2002, for å få ein full årssyklus. Rapporten oppsummerer dei nye resultata og bind desse saman med forrige måleserie. Oksygentilhøva var gjennomgåande tilfredsstillande, men med innslag av overmetning særleg i Matrevågen. Lågaste verdi i djupvatnet utafor Matreøya ved planlagt sjøvassinntak var 3,7 ml/l, tilsvarande 56 % metning. Det var låge turbiditetsverdiar (lågt partikkelinnhald) i dette djupvatnet. Det var ein del påverknad av næringssalt i Matrevågen, tilsvarande SFT klassifisering "mindre god" for nitrat og fosfat. Det er tilrådd å foreta ein form for etterkontroll av vasskvaliteten der, for å verifisere den forventa forbetringa i sbm. med omlegging av utsleppa frå Havbruksstasjonen.Matre Havbruksstasjo

Strømmodellering i indre Saudafjorden - Konsekvenser av kraftverkutbyggingen ved Sønnå for isforhold og erosjon

Årsliste 2005Saudefaldene skal etablere et utslippspunkt for vann fra en ny kraftstasjon i indre Saudafjorden. Utslagsstedet vil være dykket på omtrent 30 m dyp og erstatter nåværende overflateutslipp fra kraftstasjonen Sauda III. Maksimal vannføring vil øke fra 36 m3/s gjennom nåværende stasjon til 70 m3/s gjennom den nye stasjonen. Vannføringen i berørte elver vil minske. Denne rapport utreder konsekvenser av etableringen med hensyn til isdannelse og erosjon av forurensede sedimenter. Undersøkelsen er basert på analyse av eldre data og på simuleringer med tre forskjellige modeller: en todimensjonal strømningsmodell for å simulere sirkulasjonen i overflatelagret, en plummodell for å simulere spredning og innlagring av det dykkete utslippet, samt en ismodell for å simulere effekter av forandringene for isdannelsen i fjorden. Vi drar følgende konklusjoner av undersøkelsen: - Stengingen av Sauda III vil føre til lavere strømhastigheter generelt i overflatevannet og et mer homogent strømningsmønster. - Det dykkete utslippet vil innlagres på ett dyp straks under eller i sprangsjiktet. - Den endring i densitetsprofilen som innlagringen av det dykkete utslippet gir opphav til har liten påvirkning på isleggingen. Isleggingsprosessen styres istedet i høy grad av forholdene i overflatelaget. - Isdannelsen kommer mest sannsynlig til å minske som følge av de minskede overflateutslippene. - Hvis de minskede overflateutslippene leder til vesentlig svekket sjiktning i indre Saudafjorden vil det dykkete utslippet kunne nå overflaten og då føre til vesentlig mindre is. - Det dykkete utslippet vil ikke kunne forårsake økt erosjon av bunnsedimenter lengre ut i fjorden. Vi anbefaler en utslippsvinkel i intervallet 0-45º for å minimere risikoen for bakoverskridende erosjon.Saudafaldene A

Utslepp av kommunalt slam til Korsfjorden frå Andershola slamtømmestasjon i Sund kommune

Sund kommune har i fleire år tømt utvatna kommunalt slam i Korsfjorden gjennom eit røyr som går frå Andershola tømmestasjon og ut til 57 m djup i fjorden. Kommunen har ønskt å få utgreidd miljøkonsekvensane av å halde fram med denne måten å bli kvitt komunalt slam. NIVA har gjennomgått opplysningar om resipienten og har i tillegg foretatt strømmåling ved utsleppsstaden. Det er rekna på og vurdert kva effektar som kan oppstå. Det er konkludert med at effektar vil vere avgrensa til botnen ved utsleppet og til eit vassjikt i 30-40 m djup i sjøen i nærområdet sørvest for utsleppet. For Korsfjorden totalt utgjer utsleppet kun eit lite bidrag til næringssalt og oksygenforbruk. I rapporten er det referert til ein del litteratur som omhandlar effektar av kloakkutslepp. Det er referert til gjeldane regelverk på området utan å vurdere lovlegheita av slamtømminga. Nokre tekniske tiltak som kan redusere effektar, er også nemnt.Sund kommun

Kjølevannutslipp ved Kårstø. Konsekvenser av økt utslipp fra CO2-fangstanlegg på Kårstø

Norsk Energ

Fagerstrand Båtforening. Planlagt molo og effekter for vannutskiftingen

Årsliste 2002Fagerstrand Båtforening ønsker å bygge en molo ut fra land som erstatning for dagens betongbrygger. NIVA har vurdert mulige konsekvenser av moloen for vanutskifting og vannkvalitet. Ut fra foreliggende opplysninger og gjennomførte analyser betraktes de langsiktige miljøeffektene av tiltaket å være små eller moderate, og lokalt begrenset. Tiltak med å legge minimum to åpninger i moloen vil bidra til å minimalisere eller eliminere disse effektene. Minimum bredde og dybde bør være h.h.v. 1,5 m og 0,5 m ved lavvann. I anleggsfasen vil det kunne oppstå midlertidige effekter av partikkelspredning og nedslamming, som kan begrenses ved å iverksette avbøtende tiltak.Fagerstrand Båtforenin