KUCING : EKSPRESI KUCING SEBAGAI GAGASAN BERKARYA SENI LUKIS

Dalam kehidupan alam semesta, manusia, fauna dan flora adalah suatu lingkaran ciptaan Tuhan yang saling mengisi. Diantara berjuta-juta fauna, kucing adalah mahluk hewan yang sudah menjadi peliharaan hampir di seluruh dunia, bahkan dari penemuan sejarah yang sudah berlangsung berabad-abad silam kucing merupakan hewan yang istimewa. Tidak dapat dipungkiri, kucing merupakan hewan yang menarik, baik secara fisik maupun tingkah laku, tidaklah heran apabila banyak yang menyukainya. Diantara golongan manusia, yang sering antusias dengan keberadaan kucing adalah anak-anak kecil. Demikian juga dengan penulis, sejak penulis sadar dengan lingkungan, hewan pertama yang penulis sukai adalah kucing, dan berlangsung sampai sekarang. Rasa suka penulis terhadap kucing, melahirkan suatu gagasan untuk membuat suatu karya lukis. Rumusan masalah yang terdapat dalam penciptaan ini, adalah mengembangkan gagasan karya lukis, proses maupun teknik pembuatannya, serta bagaimana menganalisis konsep secara visual. Setelah mengalami proses juga tahap kontemplasi sehingga tercapai suatu pilihan, dimana gagasan yang akan penulis kerjakan adalah membuat karya lukis dengan objek kucing. Untuk memunculkan kelucuan kucing, penulis berusaha menciptakan sesuatu khas yang beda dengan karya orang lain, untuk itu penulis mengubah bentuk dengan deformasi, kucing dibentuk sepintas seperti boneka dengan proporsi kepala bulat lebih besar dari badan, dan mata serta telinga hampir memenuhi wajah. Dalam perjalanan proses untuk mencapai keselarasan, penulis memilih gaya dekoratif, karena gaya ini sesuai dengan karakter kucing yang dideformasi. Untuk itu, penulis membuat lima buah karya lukis, dimana kucing sebagai objek dan disertai background habitat kucing peliharaan, yaitu rumah, pohon, perabot rumah tangga. Semua background mengalami penyederhanaan sehingga dari seluruh penciptaan diharap menjadi suatu karya yang dapat diterima semua orang. Kata Kunci : Kucing, Seni Lukis, Dekoratif, Kanvas, Cat Akrili

Overvåking av vassdrag på Østre Toten i 2006

net i de fleste bekkene hadde til tider høye konsentrasjoner av fekale indikatorbakterier (E. coli), som viste at de var markert til sterkt påvirket av tilførsler av kloakk eller sig fra husdyrgjødsel. Høyest verdier for E. coli hadde Lenaelva nedstrøms Lena sentrum, sannsynligvis på grunn av utslippet fra det kommunale renseanlegget. De fleste lokalitetene hadde en vannkvalitet som kan karakteriseres som mindre egnet eller ikke egnet til bruksformål som bading/rekreasjon og jordvanning. Vannkvaliteten ved 8 av 10 lokaliteter kan betegnes som mindre god til dårlig (tilstandsklasse III-IV) med hensyn til total-fosfor og meget dårlig (tilstandsklasse V) med hensyn til total-nitrogen. Brandelva og Bøvra er trolig de to av de undersøkte sideelvene til Lena som bidrar med mest fosfor- og nitrogentilførsler til hovedvassdraget i vekstsesongen. Jordbruket, separatanlegg i spredt bosetting, industri og eventuelle lekkasjer/overløp fra kommunale avløpsanlegg er trolig de viktigste kildene til forurensningene. Utslipp fra grønnsakindustrien langs Brandelva medførte tilslamming med jordpartikler og var antagelig en viktig årsak til økningen i konsentrasjonene av total-nitrogen, organisk stoff og spesielt fosfor på denne strekningen i oktober. Undersøkelsene av begroingsorganismer viste også at prøvestasjonen nedstrøms grønnsakindustrien var markert forurenset.Østre Toten kommune, Teknisk drif

Varmtvannsutslipp til Hunnselva – vurdering av miljøkonsekvenser

Rapporten omhandler en vurdering av mulige miljøkonsekvenser av et planlagt utslipp av vann fra Mjøsa med noe forhøyet temperatur til nedre del av Hunnselva i Gjøvik. Vannet planlegges brukt til kjøling av datahaller hos bedriften Evry. Hunnselva har en lang forhistorie med omfattende forurensningsproblematikk knyttet til utslipp fra industri, jordbruk og befolkning, og vassdraget er regulert for elektrisk kraftproduksjon. Miljøtilstanden har bedret seg markant siden 1970-tallet etter at omfattende rensetiltak har blitt etablert, men fortsatt karakteriseres den økologiske tilstanden som moderat. Planene går ut på å slippe ut en vannmengde på 50-100 m³/h (14 – 28 l/s) med en temperatur på 13-16 °C gjennom hele året. Dette vil først og fremst kunne påvirke temperaturen i elva ved lav vannføring i den kalde årstida. Våre beregninger tyder på at temperaturhevingen vil kunne bli på maksimalt 0,3 °C i perioder når vannføringen i elva er mindre enn ca. 1,5 m³/s, forutsatt full innblanding. Temperaturhevingen vil trolig ha små til ubetydelige konsekvenser for bunndyr og fisk i nedre del av Hunnselva. Vanntemperaturen i utslippet vil være betydelig lavere enn letaltemperaturen for vannlevende organismer, men på en kortere strekning like nedstrøms utslippet vil en kunne forvente endringer i utviklingstid hos f.eks. vannlevende insekter, noe som kan bety endringer i mengdeforholdet mellom arter på et begrenset område. Klekketidspunktet for eventuell rogn av høstgytende fisk (ørret) i nærområdet til utslippet vil også forventes å inntre noe tidligere hvis vanntemperaturen øker. Per i dag er det trolig lite eller ingen gyting av mjøsørret på den aktuelle strekningen. Eventuelle konsekvenser for annet dyreliv og for islegging antas å bli små eller ubetydelige. Effektene av et alternativt utslipp direkte til Mjøsa på 15 m dyp er vurdert til å bli små, men lokalt noe forsinket islegging og tynnere is kan ikke utelukkes ved dette alternativet.Eidsiva bioenerg

Shifted dynamics of plankton communities in a restored lake: exploring the effects of climate change on phenology through four decades

Lake surface temperatures have increased globally in recent decades. Climate change can affect lake biota directly via enhanced water temperatures, shorter ice cover duration and prolonged stratification, and indirectly via changes in species interactions. Changes in the seasonal dynamics of phytoplankton and zooplankton can further affect whole lake ecosystems. However, separating the effects of climate change from the more direct and dominating effects of nutrients is a challenge. Our aim was to explore the ecological effects of climate change while accounting for the effects of re-oligotrophication in Lake Mjøsa, the largest lake in Norway. While restoration measures since the 1970s have resulted in strongly reduced nutrient levels, the surface water temperature has increased by almost 0.4°C decade-1 during the same period. We analysed long-term trends and abrupt changes in environmental and biological time series as well as changes in the seasonal dynamics of individual plankton taxa. The general long-term trends in phenology were diverging for phytoplankton (later peaks) vs. zooplankton (earlier peaks). However, individual taxa of both phytoplankton and zooplankton displayed earlier peaks. Earlier peaks of the phytoplankton group Cryptophyceae can be explained by increased spring temperature or other climate-related changes. Earlier onset of population growth of certain zooplankton species (Limnocalanus macrurus and Holopedium gibberum) can also be explained by climatic change, either directly (earlier temperature increase) or more indirectly (earlier availability of Cryptophyceae as a food source). In the long run, climate-related changes in both phytoplankton and zooplankton phenology may have implications for the fish communities of this lake.publishedVersio

Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpsbekker 1972-2004 med hovedvekt på resultater fra sesongen 2004

NIVA har siden 60-tallet overvåket vannkvaliteten både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker. Overvåkingen er utført på oppdrag for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til 2004, med hovedfokus på tilstanden i 2004. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen i 2004 ligger i samme størrelsesområde som for 2003. Det er fortsatt Dalsbekken, Greverudbekken og Tussebekken som bidrar mest til fosfortilførslene til Gjersjøen. Dalsbekken har hatt en betydelig økning i konsentrasjonen av total-fosfor, noe som gjør at det er en endring fra tilstandsklasse IV "Dårlig" til klasse V "Meget dårlig" for denne parameteren. Gjersjøen hadde en reduksjon i middelkonsentrasjon av klorofyll fra 2003 til 2004 og har fått endret tilstandsklassen fra III "Mindre god" til II ”God” for denne parameteren. Det er svært høye konsentrasjoner av bård fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Samtlige bekker ligger fortsatt i tilstandsklasse V ”Meget Dårlig” for alle tre variable. De største tilførslene i 2004 kom fra Augestadbekken. Konsentrasjonene av termotolerante koliforme bakterier er fortsatt svært høye i tilløpsbekkene til Kolbotnvannet, selv om vi ser en liten forbedring både i Midtoddveibekken i forhold til 2003-sesongen. Både Augestadbekken og Skredderstubekken har markerte konsentrasjonstopper gjennom året. Dette er svært uheldig i forhold til at bekkene munner ut i Kolbotnvannet ved et mye brukt rekreasjonsområde. Alle tre bekker plasseres i dårligste tilstandsklasse (V ”Meget dårlig”) mhp. bakterietall, og i egnethetsklasse 4 – ”ikke egnet” – til bading og rekreasjon. I Kolbotnvannet er næringssaltkonsentrasjonen lite endret fra siste undersøkelse i 2003, men det har vært en viss forbedring i siktedyp samt en økning i nitrogeninnhold fra 2003 til 2004. Dette medfører en tilbakegang ved at Kolbotnvannet har endret tilstandsklasse fra III ”Mindre god” til klasse IV ”Dårlig” for variabelen total-nitrogen. Oksygenforholdene i Kolbotnvannet var dårlige i 2004, med tilnærmet oksygensvinn fra 8-10 meters dyp og ned til bunnen gjennom hele sommersesongen. Vi inviterer til dialog for å vurdere beste mulige løsninger for å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet.Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VA

Vurdering av miljøtilstanden i seks fjellsjøer i Oppland i 2014

Tre innsjøer i Frons-fjella og tre innsjøer i fjellområder innenfor Mesnavassdraget ble undersøkt i 2014, primært med hensyn til eventuell overgjødsling. Innsjøene ligger i høydesonen 850-920 moh. Økologisk tilstand er vurdert ut fra data fra 2013-2014 (for Skjervungen bare 2014). Furusjøens og Øyangens økologiske tilstand ble vurdert som god. Så vel algemengdene som konsentrasjonen av næringsstoffer var lave i disse innsjøene. Skjervungens tilstand ble også vurdert som god, men her er vurderingen mer usikker, og innsjøen er trolig noe mer påvirket av menneskeskapte tilførsler enn de to foran nevnte innsjøene. De tre innsjøene i Mesnavassdraget oppnådde ikke målet om god økologisk tilstand; Mellsjøens og Reinsvatnets tilstand ble vurdert som moderat, og Nevelvatnets tilstand ble vurdert som dårlig. De tre innsjøene bar alle preg av å være påvirket av menneskeskapte tilførsler fra nedbørfeltet. Algemengdene var relativt høye, spesielt i Nevelvatnet. Denne innsjøen hadde også høye konsentrasjoner av total-fosfor og et til tider stort innslag av cyanobakterier (blågrønnalger) i planteplanktonsamfunnet. Vannkvaliteten kan se ut til å ha bedret seg noe i Mellsjøen og muligens også i Reinsvatnet sammenlignet med på 1990-tallet

Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2014

Rapporten omhandler miljøtilstanden i fire innsjøer og to elver/bekker i Ringsaker kommune i 2014. Hovedvekten er lagt på effekter av næringsstoffer, dvs. overgjødsling. Basert på mengden og sammensetningen av planteplankton samt nivåene for fysisk-kjemiske støtteparametre ble miljøtilstanden i vurdert som moderat i Ljøsvatnet og Sjusjøen og som dårlig i Grunna og Kroksjøen i 2014. Både i Kroksjøen og Sjusjøen ser konsentrasjonene av tot-P og tot-N ut til å ha blitt litt lavere enn på 1990-tallet og rundt årtusenskiftet. Dette skyldes trolig gjennomførte avlastningstiltak. I Sjusjøen ser imidlertid konsentrasjonen av tot-P ut til å ha økt i løpet av de siste fire årene. Grunna hadde høye konsentrasjoner av tot-P og store algemengder, samt at planteplanktonet til tider var sterkt dominert av cyanobakterier. Dette viser at innsjøen var markert overgjødslet i 2014. Ljøsvatnet har i lengre tid vist klare symptomer på overgjødsling. Konsentrasjonene av tot-P var høye i 2014, men algemengdene var betydelig lavere enn i 2013. Miljøtilstanden på de undersøkte strekningene av Åsta med sidebekker ble vurdert som god i forhold til overgjødsling i 2014. Vassdraget så ikke ut til å være nevneverdig påvirket av forsuring. Nedre deler av Stensengbekken bar tydelig preg av tilslamming med jordpartikler og hadde stor forekomst av begroingsalger samt til dels også nedbrytere som sopp og alger. Her ble miljøtilstanden vurdert som moderat eller på grensen til dårlig. I midtre del av vassdraget var en liten sidebekk sterkt påvirket av tilførsler av lettnedbrytbart organisk stoff. Dette ga seg utslag i godt synlig forekomst av sopp og/eller bakterier. Kilden til forurensningen var trolig en lokal bedrift som produserer grisefôr

Vurdering av Nord-Mesna som aktuell råvannskilde for nordre Ringsaker. Oppsummering av undersøkelser i perioden 2009-2015

Rapporten omhandler miljøtilstanden og vannkvaliteten i Nord-Mesna med tanke på å benytte innsjøen som råvannskilde til vannforsyning. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra perioden 2009-2015. Nord-Mesna kan karakteriseres som en oligotrof (næringsfattig) innsjø, og tilstanden mht. overgjødsling ser ikke ut til å ha endret seg vesentlig siden 1980-tallet. Den økologiske tilstanden vurderes som god, men algesammensetningen og konsentrasjonen av total-fosfor viser at innsjøen er påvirket av tilførsler fra menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet. Innsjøens vannkvalitet kan karakteriseres som svakt sur, kalkfattig og humøs med pH-verdier i området 6,3-6,9, en kalsium-konsentrasjon på ca. 3 mg Ca/l og farge-verdier på ca. 40 mg Pt/l. Partikkelinnholdet var generelt lavt, men ved enkelte tilfeller ble det målt turbiditet på over 1 FNU, som er grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Dersom Nord-Mesna skal benyttes som råvannskilde, må vannbehandlingen omfatte alkalisering eller karbonatisering, humusfjerning og partikkelfjerning for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet. Til tider ble det registrert forholdsvis lave oksygen-konsentrasjoner (<70 % metning), noe som tyder på at det også kan være nødvendig med lufting av råvannet. Konsentrasjonen av mangan var ved enkelte tilfeller høyere enn grenseverdien, mens konsentrasjonen av jern var nær grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Konsentrasjonene av natrium, klorid, sulfat, aluminium, fluorid, ammonium, nitrat og nitritt var betydelig lavere enn grenseverdiene. Det samme var tilfelle for tungmetaller og sporstoffer som arsen, kadmium, krom, kobber, nikkel, bly, antimon og selen. Fekale indikatorbakterier, dvs. koliforme bakterier, E. coli, intestinale enterokokker og Clostridium perfringens, ble påvist i prøver fra både det øvre vannlaget, og fra dypere vannlag (20 m og 30 m dyp). Den hygienisk-bakteriologiske vannkvaliteten var bedre i dypvannet enn i det øvre vannlaget, men det vil være nødvendig med rensing/desinfisering av vannet for å sikre en trygg og god drikkevannskvalitet for abonnentene.Ringsaker kommun

Sætersjøen i Nord-Odal: En undersøkelse av vannkvalitet med resipientvurdering i 2008

Prosjektleder Jarl Eivind LøvikPå grunnlag av undersøkelser i 2008 kan Sætersjøen karakteriseres som en grunn, markert humuspåvirket, kalkfattig og næringsfattig innsjø med lave konsentrasjoner av næringsstoffer og små algemengder. Vannkvaliteten kan betegnes som meget god (tilstandsklasse I) mht. algemengder og god (tilstandsklasse II) mht. konsentrasjoner av total-fosfor. Ut fra algemengden målt som klorofyll-a var Sætersjøen i svært god økologisk tilstand i henhold til Vanndirektivets/Vannforskriftens klassegrenser i forhold til overgjødsling. Dagens fosforbelastning og akseptabel fosforbelastning er beregnet til henholdsvis ca. 503 kg og ca. 620 kg pr. år. En hytteutbygging i den størrelsesorden som er planlagt, vil sannsynligvis ikke føre til så stor økning i belastningen av fosfor at det får negative konsekvenser for vannkvaliteten i innsjøen for eksempel i form av markerte algeoppblomstringer.Per Thomas NyhuuspublishedVersio

Monitoring of Water Bodies in the Municipality of Ringsaker, S. Norway 2014

Rapporten omhandler miljøtilstanden i fire innsjøer og to elver/bekker i Ringsaker kommune i 2014. Hovedvekten er lagt på effekter av næringsstoffer, dvs. overgjødsling. Basert på mengden og sammensetningen av planteplankton samt nivåene for fysisk-kjemiske støtteparametre ble miljøtilstanden i vurdert som moderat i Ljøsvatnet og Sjusjøen og som dårlig i Grunna og Kroksjøen i 2014. Både i Kroksjøen og Sjusjøen ser konsentrasjonene av tot-P og tot-N ut til å ha blitt litt lavere enn på 1990-tallet og rundt årtusenskiftet. Dette skyldes trolig gjennomførte avlastningstiltak. I Sjusjøen ser imidlertid konsentrasjonen av tot-P ut til å ha økt i løpet av de siste fire årene. Grunna hadde høye konsentrasjoner av tot-P og store algemengder, samt at planteplanktonet til tider var sterkt dominert av cyanobakterier. Dette viser at innsjøen var markert overgjødslet i 2014. Ljøsvatnet har i lengre tid vist klare symptomer på overgjødsling. Konsentrasjonene av tot-P var høye i 2014, men algemengdene var betydelig lavere enn i 2013. Miljøtilstanden på de undersøkte strekningene av Åsta med sidebekker ble vurdert som god i forhold til overgjødsling i 2014. Vassdraget så ikke ut til å være nevneverdig påvirket av forsuring. Nedre deler av Stensengbekken bar tydelig preg av tilslamming med jordpartikler og hadde stor forekomst av begroingsalger samt til dels også nedbrytere som sopp og alger. Her ble miljøtilstanden vurdert som moderat eller på grensen til dårlig. I midtre del av vassdraget var en liten sidebekk sterkt påvirket av tilførsler av lettnedbrytbart organisk stoff. Dette ga seg utslag i godt synlig forekomst av sopp og/eller bakterier. Kilden til forurensningen var trolig en lokal bedrift som produserer grisefôr.The report presents results from investigations of water quality and environmental status of four mountain lakes, one river and one brook in the municipality of Ringsaker in 2014. The main topic has been water quality effects from anthropogenic inputs of nutrients (eutrophication). Based on amounts and composition of phytoplankton and concentrations of nutrients in 2014, the environmental status of the lakes was characterized as follows: Lake Ljøsvatnet: moderate Lake Grunna: poor Lake Kroksjøen: poor Lake Sjusjøen: moderate The river Åsta and its tributaries seemed to be only slightly affected by nutrient inputs, and the environmental state was characterized as good. The investigated part of the water course did not seem to be affected by acidification. The lower parts of the brook Stensengbekken were markedly influenced by runoff from agricultural areas, with high concentrations of tot-N, significant sedimentation of soil particles in the brook bed, and relatively high amounts of benthic algae and heterotrophs (fungi and/or bacteria). A small side branch of the brook Stensengbekken was polluted by organic matter, probably originating from a company that produces pig feedRingsaker kommun