Evjua i Ringsaker. Undersøkelser av mulig metallforurensing fra nedlagt søppelfylling og slamdeponi

Rapporten beskriver resultatene fra en undersøkelse av mulig forurensning fra et slamdeponi og en nedlagt søppelfylling i Tandeskogen i Ringsaker. Det ble ikke funnet indikasjoner på at deponiet for kloakkslam forurenser Evjua med tungmetaller. Ved foten av den nedlagte søppelfyllinga var det iøynefallende jernutfellinger i et sigevannsframspring. Utsig av metallholdig vann fra søppelfyllinga var sannsynlig årsak til ca. 1,5-4 ganger økning i middelkonsentrasjonene av sink, jern og mangan på prøvestasjonen nedstrøms fyllinga sammenlignet med prøvestasjonen oppstrøms. For de andre metallene var det bare små eller ubetydelige endringer i konsentrasjonene på den aktuelle strekninga. Ut fra vannanalysene i 2008-2009 kan Evjua karakteriseres som lite til moderat forurenset av tungmetaller (tilstandsklasse I-II) på prøvelokaliteten nedstrøms fyllinga. Bortsett fra sink var det ingen økning i forurensnings-klasse på strekninga forbi fyllinga. Vurderingene er basert på et relativt lite antall prøver. Vi kan derfor ikke utelukke at episoder med mer markert forurensning kan forekomme f.eks. i forbindelse med spesielle vær- og avrennningsforhol

Røgden 2010. Vannkjemi og biologisk status

Etter at kalkingen opphørte i Røgden og i Løvbergsåas nedbørfelt i 2001, har det vært en nedgang i verdiene til forsurningsrelaterte variabler som pH, kalsium (Ca) og alkalitet fra 2003 til 2010. Dette har også skjedd i Varpåa etter at kalkingen av Søndre Baksjøen opphørte i 2009, men reduksjonen har vært mindre enn i Løvbergsåa. Beregninger av syrenøytraliserende kapasitet (ANC) viser en reduksjon på ca. 20 % fra 2003 til 2010. Likevel var ANC i Røgden, Løvbergsåa og Varpåa henholdsvis ca. 100 µekv/l, 100 µekv/l og 130 µekv/l i 2010. Dette er godt over 60 µekv/l som regnes som nedre grense for meget god syrenøytraliserende kapasitet, og langt fra grensa på 20 µekv/l hvor skader på fisk kan forventes. Røgden synes også å ha blitt litt mer produktiv fra 2003 til 2010 indikert ved økte konsentrasjoner av klorofyll a. Dette kan ha skapt et økt biologisk opptak av nitrat som ga utslag i lavere nitrat-konsentrasjoner i 2010 enn i 2003. Humuskonsentrasjonen (TOC) og tot N har vært uforandret. Middellengden av de viktigste vannloppeartene ble redusert fra 2003-2005 til 2007 for så å øke igjen fram mot 2010. Den meget lave andelen store arter i 2007, men en markert høyere andel i 2010 kan tyde på at predasjonspresset fra planktonspisende fisk var spesielt sterkt i 2007 og betydelig mindre i 2010

Exposure and reactions to workplace bullying: The role of prior victimization from bullying

Mobbing på arbeidsplassen har en rekke negative konsekvenser for den som blir utsatt for det. Det er derfor viktig å identifisere risikofaktorer for eksponering, så vel som sårbarhetsfaktorer som kan gjøre den negative innvirkningen av mobbing på arbeidstakeres helse og velvære større. En slik mulig risiko- og sårbarhetsfaktor er hvorvidt arbeidstakere selv har tidligere opplevelser med mobbing. Formålet med dette prosjektet var derfor å undersøke tidligere eksponering for mobbing som en risiko- og sårbarhetsfaktor i møte med eksponering for mobbehandlinger på jobb. I den første studien undersøkte vi om arbeidstakere som tidligere hadde blitt utsatt for mobbing i skoleårene eller på arbeidsplassen hadde en økt påfølgende risiko for å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen. Vi analyserte spørreskjemadata fra et utvalg tilfeldig trukket fra det norske arbeidstakerregisteret, innhentet på to måletidspunkt med fem års mellomrom (N = 1228). Resultatene viste at tidligere mobbeeksponering hadde en indirekte positiv effekt på risikoen for å utvikle en opplevelse av å bli mobbet på arbeidsplassen på oppfølgingstidspunktet, via høyere opplevd eksponering for mobbehandlinger. I motsetning til våre forventinger, var sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger og opplevelsen av å bli utsatt for mobbing ikke påvirket av hvorvidt arbeidstakeren hadde blitt mobbet tidligere i livet. I den andre studien undersøkte vi om det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen (13-15 år) predikerte eksponering for mobbehandlinger på jobb og depressive tendenser i voksen alder (30 år), og om det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen styrket sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger på arbeidsplassen og depressive tendenser. Vi brukte et prospektivt design som fulgte deltakerne over 17 år, med kartlegginger når respondentene var 13, 14, 15, 18 og 30 år gamle (N = 536). Resultatene viste at de som hadde blitt mobbet på ungdomsskolen opplevede noe høyere grad av eksponering for mobbehandlinger på jobb i en alder av 30 år. Det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen var også knyttet til noe høyere nivåer av depressive tendenser ved 30 år, men bare i bivariate analyser. I motsetning til sårbarhetshypotesen, var sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger på jobb og depressive tendenser ved 30 år sterkere blant de som ikke hadde blitt mobbet på ungdomsskolen. I den tredje studien undersøkte vi daglige variasjoner i eksponering for negative handlinger og nedstemthet. Vi undersøkte om sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet på samme dag som eksponeringen og påfølgende dager var sterkere blant de som hadde blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste seks månedene forut for datainnsamlingsperioden. Vi brukte et kvantitativt dagbokstudiedesign med et utvalg bestående av 110 sjøkrigsskolekadetter som ble bedt om å fylle ut spørreskjema daglig de første 33 dagene av et seilskutetokt (N = 2771 daglige observasjoner). I motsetning til sårbarhetshypotesen, var den positive sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet samme dag som eksponeringen ikke signifikant påvirket av tidligere mobbeeksponering. I tråd med sårbarhetshypotesen, var sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet en og to dager etter eksponeringen signifikant påvirket av tidligere mobbeeksponering, og var bare positiv og signifikant for de kadettene som hadde opplevelsen av at de hadde blitt mobbet de siste seks månedene forut for toktet. Disse studiene har gitt ny kunnskap om hvilken rolle arbeidstakeres tidligere mobbeopplevelser spiller i utviklingen av og affektive reaksjoner på mobbing. Det mest konsistente funnet er at arbeidstakere som har blitt mobbet tidligere i livet har en økt risiko for å bli mobbet på arbeidsplassen. Samtidig var styrken på den økte risikoen beskjeden. Det å nylig ha blitt mobbet var knyttet til en redusert evne til å hente seg inn igjen i dagene etter å ha blitt utsatt for negative handlinger, mens det å ha blitt mobbet i ungdomsårene tilsynelatende beskyttet tidligere mobbeofre fra depressive tendenser når de ble utsatt for mobbehandlinger på arbeidsplassen. Dette kan tyde på at det å ha blitt mobbet tidligere ikke er en sårbarhetsfaktor i møte med mobbing på jobb, så lenge ens tidligere opplevelser ligger langt nok tilbake i tid. Samtidig kan de tilsynelatende motstridende resultatene tyde på at studiene bør replikeres i andre kontekster og med andre design for å fastslå hvorvidt og hvordan affektive reaksjoner på mobbing avhenger av ens tidligere mobbeeksponering.Workplace bullying has widespread negative outcomes for the targeted employee Consequently, it is important to identify risk factors for exposure as well as vulnerability factors that strengthen the negative impact of bullying on employees’ health and well-being. One such potential risk and vulnerability factor is the extent to which employees’ have prior experiences with bullying. Thus, the aim of the present thesis was to examine prior victimization from bullying as a risk and a vulnerability factor for later exposure to bullying behaviours at work. In the first study, we examined whether employees with a history of victimization from bullying, either in school or at work, were at higher risk of later becoming victims of bullying at work. We used two-wave survey data with a five-year time-lag from a probability sample drawn from the Norwegian Central Employee Register (N = 1228). The results showed that prior victimization reported at baseline had an indirect positive effect on the likelihood of developing a perception of being a victim of workplace bullying at follow-up, via higher perceived exposure to bullying behaviours at work. In contrast to our hypothesis, the strength of the relationship between exposure to bullying behaviours at work and the perception of being a victim of workplace bullying was not affected by employees’ prior victimization. In the second study, we examined whether victimization from bullying experienced during junior high school (age 13-15) predicted both subsequent exposure to bullying behaviours at work and depressive tendencies (at the of age 30), and whether this prior victimization strengthened the concurrent relationship between exposure to bullying behaviours at work and self-reported depressive tendencies. Using a prospective design with a 17-year time-span surveying respondents at the age of 13, 14, 15, 18, and 30 (N = 536), the results showed that prior victimization was related to somewhat higher levels of exposure to bullying behaviours at work at age 30. Prior victimization was also related to higher levels of depressive tendencies at age 30, yet only in bivariate analyses. In contrast to our vulnerability hypothesis, the concurrent relationship between exposure to bullying behaviours at work and depressive tendencies at age 30 was stronger among those who had not experienced exposure to bullying during junior high school. In the third study, we applied a more short-term perspective and examined the relationships between exposure to negative social and depressed mood on the same day and on the days following the exposure, and tested whether these relationships were strengthened by having the perception of having been bullied during the past six months prior to the daily data collection period. We used a quantitative daily diary study design with a combined sample of 110 naval cadets who were asked to fill out a day-level questionnaire for the first 33 consecutive days of a sail ship voyage (N = 2771 daily measurements). In contrast to our vulnerability hypothesis, the positive relationship between exposure to negative acts and depressed mood on the same day as the exposure was not significantly affected by prior victimization. In support of the vulnerability hypothesis, the positive relationships between exposure to negative acts and depressed mood one and two days after the exposure was significantly affected by prior victimization, and were only significant among those who had been bullied during the six months prior to the daily diary study period. Taken together, the findings in these studies provide new insights into the role that employees’ prior victimization from bullying plays in the development of and affective reactions to workplace bullying. First, as the most consistent finding, employees with prior victimization experiences appear to have a somewhat higher risk of becoming bullied at work. Yet, the magnitude of this increased risk is modest. Second, while recent victimization from bullying was related to a reduced ability to recover from subsequent day-to-day negative social behaviours, victimization experienced during adolescence seemingly protected prior victims from depressive tendencies when facing bullying behaviours at work. This could indicate that prior victimization is not a vulnerability factor when facing later bullying situations at work if sufficient time has passed since the prior victimization. Still, given the seemingly contradictory findings, these studies should be replicated in other contexts and with other designs to further unravel whether and how current affective reactions to bullying behaviours at work depend upon an individual’s prior experiences.Doktorgradsavhandlin

Adaptive Translation of the Genetic Counselling Outcome Scale – A Patient-Reported Outcome Measure for Application in Genetic Counselling in Norway

Bakgrunn: The Genetic Counselling Outcome Scale (GCOS-24) er et instrument for pasientrapportert utfallsmål (PROM) opprinnelig utviklet på britisk engelsk. Dens hensikt er å måle og evaluere pasientenes opplevelse av genetisk veiledning. Det originale instrumentet av McAllister, Wood, et al. (2011) er oversatt til flere språk og tilpasset til klinisk praksis i flere land, bl.a. Danmark, Spania, Nederland og Brasil (Diness et al., 2017; Muñoz-Cabello et al., 2018; Segundo- Ribeiro et al., 2020; Voorwinden et al., 2019). En validert norsk versjon av dette spørreskjemaet er ennå ikke tilgjengelig. Denne oppgaven rapporterer prosessen med å oversette og kulturelt tilpasse Genetic Counselling Outcome Scale (GCOS-24) til norsk språk og kontekst. Metoder: Måleinstrumentet ble oversatt etter retningslinjer av Wild et al. (2005), og kulturelt tilpasset etter retningslinjer fra Beaton et al. (2000) som anbefalt av instrumentutvikler. Kognitiv debrifing gjennom intervjuer med en gruppe pasientrepresentanter ble gjennomført for å sikre at påstandene ble forstått som tiltenkt. Resultater: Pasientrepresentantene forsto de fleste påstandene slik de var ment. Tilbakemeldingene fra intervjuene ga innsikt i hvordan spørreskjemaet ble oppfattet og førte til enkelte endringer. Ved å følge retningslinjene som anbefalt, har prosjektet produsert en norsk kulturelt tilpasset oversettelse av GCOS-24 Konklusjon: Resultatene fra oversettelsen, den kulturelle tilpasningen og de kognitive intervjuene har gitt sluttproduktet GCOS- 24no, nå klart for psykometrisk testing. Denne studien understreker viktigheten av å følge publiserte, anerkjente retningslinjer for spørreskjemaoversettelse. Resultatene understreker viktigheten av tverrkulturell adaptasjon av pasientrapporterte utfallsmål, selv mellom land med populasjoner og helsevesen som er sammenlignbare.Genetisk rettleiing: masteroppgaveGENV399MAMD-HESA

Sundheimselva i Valdres. Overvåking av miljøtilstand i 2007

Rapporten gir en vurdering av vannkvalitet, økologisk tilstand og forurensningssituasjonen i Sundheimselva, basert på prøver, analyser og observasjoner ved 3 stasjoner i 2007. Vannkvaliteten kan betegnes som meget god med hensyn til konsentrasjoner av næringsstoffene fosfor og nitrogen, samt god med hensyn til organisk stoff, på alle prøvestasjoner. Begroingssamfunnet var dominert av rentvannsarter på referansestasjonen ovenfor det kommunale renseanlegget og på stasjonen nedstrøms renseanlegget, men hadde innslag av en forurensningstolerant art på nederste stasjon like ovenfor innløpet i Strondafjorden. Vurdert ut fra bunndyrsamfunnene hadde alle stasjonene god økologisk tilstand. Det biologiske mangfoldet, målt som summen av antall arter/slekter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, var moderat høyt ved de to øvre stasjonene, men klart redusert ved nederste stasjon, noe som indikerer et påvirket bunndyrsamfunn der. Vassdraget ble tilført betydelige mengder tarmbakterier i forbindelse med store nedbørmengder og stor avrenning i juli. Påvirkningen var størst på prøvestasjonen nedstrøms det kommunale renseanlegget. Ved de andre prøvetidspunktene var konsentrasjonen av tarmbakterier lav til moderat

The allergy adjuvant effect of particles – genetic factors influence antibody and cytokine responses

BACKGROUND: There is increasing epidemiological and experimental evidence for an aggravating effect of particulate air pollution on asthma and allergic symptoms and, to a lesser extent, on allergic sensitization. Genetic factors appear to influence not only the magnitude, but also the quality of the adjuvant effect of particles with respect to allergen-specific IgE (Th2-associated) and IgG2a (Th1-associated) responses. In the present study, we aimed to investigate how the genetic background influences the responses to the allergen and particles alone and in combination. We examined how polystyrene particles (PSP) affected the IgE and IgG2a responses against the model allergen ovalbumin (OVA), after subcutaneous injection into the footpad of BALB/cA, BALB/cJ, NIH and C3H/HeN mice, Further, ex vivo IL-4, IFN-γ and IL-10 cytokine secretion by Con A-stimulated cells from the draining popliteal lymph node (PLN) five days after injection of OVA and PSP separately or in combination was determined. RESULTS: PSP injected with OVA increased the levels of OVA-specific IgE antibodies in all strains examined. In contrast, the IgG2a levels were significantly increased only in NIH and C3H/HeN mice. PSP in the presence of OVA increased cell numbers and IL-4, IL-10 and IFN-γ levels in BALB/cA, NIH and C3H/HeN mice, with the exception of IFN-γ in NIH mice. However, each mouse strain had their unique pattern of response to OVA+PSP, OVA and PSP, and also their unique background cytokine response (i.e. the cytokine response in cells from mice injected with buffer only). CONCLUSION: Genetic factors (i.e. the strain of mice) influenced the susceptibility to the adjuvant effect of PSP on both secondary antibody responses and primary cellular responses in the lymph node, as well as the cellular responses to both OVA and PSP given separately. Interestingly, PSP alone induced cytokine responses in the lymph node in some of the mouse strains. Furthermore, we found that the ex vivo cytokine patterns did not predict the in vivo Th2- and Th1-associated antibody response patterns in the different mouse strains. The results indicate that insoluble particles act by increasing the inherent response to the allergen, and that the genetic background may determine whether an additional Th1-associated component is added to the response

Valg av trasé for avløpsledning over Furnesfjorden i Mjøsa. Sårbarhetsanalyse ved bruk av strøm- og spredningsmodeller

Ringsaker kommune har et avløpsrenseanlegg på Nes med utslipp i Nessundet mellom Nes og Helgøya. Som et alternativ til rehabilitering/oppgradering vurderes renseanlegget nedlagt og erstattet av en sjøledning til HIAS. Rapporten, som omhandler valg av ledningstrasé ut fra miljømessige konsekvenser av brudd på rørledningen, er basert på strøm- og spredningsmodeller. I følge simuleringene vil en gunstig trasé være på bunnen langs Neslandet på ca. 40 meters dyp til minst en kilometer nord for vanninntaket til Hamar vannverk og deretter over Furnesfjorden til Hamar. Dette vil føre til at en størst mulig del av ledningen ligger mellom 40 og 120 meter hvilket anses som optimalt for å unngå å påvirke vannverksinntakene og overflatevann. En ”optimal” løsning ut fra miljøhensyn vil være å legge en flyte1edning mellom 40 og 120 meter under overflaten fra Nessundet direkte til HIAS. Dersom det skulle oppstå et brudd vil det være et alternativ å koble bort sjøledningen og slippe kloakken ut i Nessundet i den ledningen som blir brukt i dag. En bedre løsning vil være å forlenge denne utslippsledningen utover i Mjøsas hovedbasseng til 40 meters dyp

Mestring av innovasjon - en studie av ledelse ved Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 201

Exposure to negative acts at work and self-labelling as a victim of workplace bullying: The role of prior victimization from bullying

The present study examines employees’ prior victimization from bullying in school or at work as a predictor of 1) their current exposure to negative social acts at work and 2) the likelihood of labelling as a victim of workplace bullying, and 3) whether the link between exposure to negative acts at work and the perception of being bullied is stronger among those who have been bullied in the past. We tested our hypotheses using a probability sample of the Norwegian working population in a prospective design with a 5-year time lag (N = 1228). As hypothesized, prior victimization positively predicted subsequent exposure to negative acts, which in turn was related to a higher likelihood of developing a perception of being a victim of workplace bullying. However, contrary to our expectations, prior victimization from bullying did not affect the relationship between current exposure to negative acts at work and the likelihood of self-labelling as a victim. Taken together, the results suggest that employees’ prior victimization is a risk factor for future victimization, yet overall plays a rather modest role in understanding current exposure to negative acts and self-labelled victimization from bullying at work.publishedVersio