Utslipp av breslam til Holandsfjorden fra Svartisen kraftverk. Spredning av mulige effekter av partikkeltilførselen

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993 er det i perioder blitt observert brunlig vann i store deler av Nordfjord/Holandsfjord. Hovedårsaken har vært en høy tilførsel av partikler til fjorden gjennom kraftverket. Det siste års målinger av suspendert materiale (SPM) i kraftverksvannet viser en markant reduksjon i tilførselen av partikler til fjorden gjennom kraftverket, og bedringene er blitt bekreftet av SPM- og siktedypsmålinger i fjorden. Det er anslått at ca. 30% av den leire og silt som slippes ut gjennom kraftverket transporteres forbi Enganeset, hvor den raskt fortynnes og konsentrasjonen av SPM vil komme ned på "bakgrunnsnivå". Sandfraksjonen vil i hovedsak sedimentere rett utenfor utslippet innerst i Nordfjord. Beregninger foretatt med utgangspunkt i dagens-, og den antatt fremtidige situasjon, indikerer liten negativ påvirkning på livet i fjorden. Lokalt, og i korte perioder, vil påvirkningen kunne være større. For å fortsatt kunne følge utviklingen i fjorden i tiden fremover foreslåes at pågående undersøkelser/målinger, med enkelte tillegg og justeringer, videreføres frem til år 2001-02 da en større etterundersøkelse er planlagt

Undersøkelser av miljøforhold i Glomfjorden i 2011 – planteplankton, næringssalter og gruntvannssamfunn

Glomfjord var i 2011 sterkt preget av overgjødsling. Det var hovedsakelig alger i fjæra som ikke har vist noen bedring siden 90-tallet, men heller en forverring ved en ytterligere reduksjon av tang i fjæresonen. Beregning av nye tilstandsindekser for alger i fjæra bekrefter dette. I sjøsonen har det skjedd en forbedring som hovedsakelig skyldes at redusert beitepress fra sjøpinnsvin har gitt økt tilvekst av alger og rikere algesamfunn. Planktonsamfunnene viste at spesielt indre del av fjorden var næringssaltbelastet, noe som også ble funnet under produksjonsmålingene. Planktonalgene var i dårlig forfatning; ofte dekket av små partikler og med unormal skallbygging. Gjennomsnittlige næringssaltkonsentrasjoner i vannet viste en til tider meget dårlig tilstand i nærheten av utslippet fra Yara Glomfjord.Yara Glomfjord A

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Årsrapport 1996

Kystovervåkingsprogrammet skal gi en oversikt over miljøtilstanden m.h.t. næringssalter og effektene av disse på alge- og dyresamfunn fra svenskegrensen til Fedje. Utvikling over tid overvåkes innen fagdisiplinene hydrografi, hydrokjemi, planteplankton, bløtbunnsfauna og hardbunnsflora og -fauna. Året 1996 ble innledet med en kald vinter og vår. Vanntemperaturen i Skagerrak ned til ca. 25 m var i januar - februar kaldere enn gjennomsnittet for 1980-1990, mens samme periode i 1995 var uvanlig varm. Til forskjell fra 1995 var det ingen flom på kontinentet eller på Østlandet i 1996, og det resulterte i små tilførsler av næringssalter fra land. Sammenlignet med langtidsobservasjoner fra Arendalstasjonene (1980-90) var 1996 et år med lavere næringssaltkonsentrasjoner i de øvre vannmasser vinter og vår og for de løste næringssaltene også tildels sommeren og høsten. C/N-forholdet i stortare fra Sørlandskysten var meget høyt og kan indikere næringsbegrenset algevekst på Sørlandskysten sommeren 1996. Utbredelse og forekomst av fastsittende alger var generelt sett noe redusert i 1996 i forhold til 1995 og mer lik hva som ble funnet i 1993/94. Variasjonene kan sees i sammenheng med vinter/vår temperaturene. Fortsatt tilvekst av tareskog i Skagerrak gjør stasjonene mer homogene. Forekomst av organismer på bløt- og hardbunn viste en normal øst-vest gradient, med økende artsantall og diversitet mot vest. Bløtbunnsfaunaen viste ingen større endringer fra 1995 til 1996. For enkelte stasjoner ble det funnet en nedgang i individtall, mens det ble funnet en økning for andre stasjoner, uten at det er noen klar årsakssammenheng eller tendens i variasjonene

Utslipp av breslam til Holandsfjorden fra Svartisen kraftverk. Spredning av mulige effekter av partikkeltilførselen

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993 er det i perioder blitt observert brunlig vann i store deler av Nordfjord/Holandsfjord. Hovedårsaken har vært en høy tilførsel av partikler til fjorden gjennom kraftverket. Det siste års målinger av suspendert materiale (SPM) i kraftverksvannet viser en markant reduksjon i tilførselen av partikler til fjorden gjennom kraftverket, og bedringene er blitt bekreftet av SPM- og siktedypsmålinger i fjorden. Det er anslått at ca. 30% av den leire og silt som slippes ut gjennom kraftverket transporteres forbi Enganeset, hvor den raskt fortynnes og konsentrasjonen av SPM vil komme ned på "bakgrunnsnivå". Sandfraksjonen vil i hovedsak sedimentere rett utenfor utslippet innerst i Nordfjord. Beregninger foretatt med utgangspunkt i dagens-, og den antatt fremtidige situasjon, indikerer liten negativ påvirkning på livet i fjorden. Lokalt, og i korte perioder, vil påvirkningen kunne være større. For å fortsatt kunne følge utviklingen i fjorden i tiden fremover foreslåes at pågående undersøkelser/målinger, med enkelte tillegg og justeringer, videreføres frem til år 2001-02 da en større etterundersøkelse er planlagt.Statkraft S

Forvaltningsplan for Norskehavet. Deltema forsuring av havet

Årsliste 2008På oppdrag frå Direktoratet for naturforvalting, DN, har Norsk institutt for vannforsking, NIVA, gjennomført ein litteraturstudie/review av temaet forsuring av havet, med fokus på Norskehavet. Bakgrunnen er den aukande konsentrasjonen av CO2 i havet som følgje av antropogene utslepp til atmosfæren. Sidan førindustriell tid har pH i havet blitt redusert med ca 0.1, og det er rekna med vidare reduksjon på 0.1 -0.2 i pH dei næraste ti-åra, og reduksjon på inntil 0.5 - 0.7 fram mot år 2100. På lenger sikt kan havforsuringa bli alvorleg særleg for marine artar med kalkskal. For kaldtvasskorallar og nokre andre følsame nøkkelartar i økosystemet kan ein no vere i ferd med å passere tolegrensa. Rapporten konkluderer med at det fram til år 2025 på basis av dagens kunnskap ikkje kan forventast dramatiske effektar av forsuringa dersom prognosene for pH endring held stikk. Men det er noko uvisse knytt til prognosane og særleg til kunnskapen om effektar, slik at endringar kan kome tidlegare enn venta. Det er tilrådd å auke fokuset på problemet ved å styrke forsking og overvaking og internasjonalt samarbeid på området. Informasjon om temaet bør formidlast nasjonalt og då særleg blant offentlege organisasjonar og næringar.Direktoratet for naturforvaltning

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Årsrapport for 2009

Sammendrag Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i 2009, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunns­samfunn. NAO-indeksen for vinteren 2009 var negativ, på grunn av kaldt klima i februar. Eutrofiutviklingen har vært positiv de siste årene. Vannføringen i Glomma var noe større enn normalt i 2009, men tilførslene av næringsalter fra elver har gått noe ned. Vannkvaliteten i Skagerrak var i 2009 i klasse God eller Meget god med hensyn til N, P, siktdyp og klorofyll, unntatt i Ytre Oslofjord hvor hvor det ble registrert tot-P og siktdyp i klasse Mindre god. For hele perioden er det i Skagerrak en tendens til avtakende risiko for opp­blom­string av skadelige alger. Økende oksygenforbruk i Risørfjorden og avtagende oksygen­konsentrasjoner i kystvannet generelt, gjenspeiler økt organisk belastning langs kysten. I 2009 var siktdypet som gjennomsnittet for 1991-2005, men i februar var sikten dårligere langs Skagerrakkysten. Det kan skyldes våroppblomstringen og innstrømmende vann fra Kattegat. 2009 var det åttende året på rad med lav algemengde. En kraftig våroppblomstring kom i februar. Lite alger kan være årsaken til nedgang i biomassen av kopepoder. Det ble registrert flere sørlige arter i våre områder i 2009. Tilstanden for bunndyr, både på bløtbunn og hardbunn, var generelt god i 2009, men tilstanden for tare har vært dårligere de siste to år.Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif

Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 2003

Årsliste 2004Rapporten omhandler resultatene fra undersøkelser foretatt i indre Oslofjord hovedsakelig i 2003. Dypvannsfornyelsen var god i Vestfjorden, men beskjeden i Bunnefjorden. Oksygenforholdene har blitt bedre i Vestfjorden siden begynnelsen av 1980-tallet, mens det ikke har skjedd noen forandring i Bunnefjorden. Det ble observert reker i Lysakerfjorden høsten 2003 (men ikke i 2002), noe som skyldtes bedre oksygenforhold. Rensetiltakene har forandret fjordens vannkjemi, med klart avtakende konsentrasjoner av fosfor mellom overflatelaget og 50 meters dyp, samt i Vestfjordens dypere vannmasser. I Bunnefjordens dypvann har det ikke skjedd noen forandring. Nitrogenrensingen har foreløpig ikke gitt signifikant utslag i observasjonene. Resultatene av strandnottrekk viser en økt fangst av kutling i Vestfjorden og Bunnefjorden, men antall arter viser ingen økning. Undersøkelser av miljøgifters effekt på fisk innsamlet i 2002 viste påvirkning av fra PAH/PCB/dioksin samt bly i torsk og skrubbe, sammenlignet med fisk fra ytre Oslofjord. Det var dog ikke noen effekt av østrogenliknende stoffer.Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjor

Resipientundersøkelse i Gloppenfjorden

Det ble registrert en svært begrenset forurensingseffekt i Gloppenfjorden som kan settes i sammenheng med sigevannsavrenning fra Ivahola avfallsplass. Imidlertid ble det påvist overkonsentrasjoner av PAH i sediment, men dette har sannsynligvis sitt opphav i tidligere tiders bossforbrenning ved fjorden og Gloppenelva. For å verifisere denne antakelsen må det taes kjerneprøver i en gradient utover Gloppenfjorden. Det ble også påvist forskjellig grad av overgjødslingseffekter i fjæra både på vestsiden og østsiden av fjorden, men disse kan ikke knyttes til sigevannsavrenning fra avfallsplassen

Resipientundersøkelse i Ytre Melværsund

Undersøkelsen omfatter en generell undersøkelse av vannsøyle og bunn på oppdrettslokaliteten Melværsund, lokalisert i Ytre Melværsund i Bulandet. Undersøkelsen viser at sedimentet nær anlegget blir utsatt for en betydelig organisk belastning fra matfiskanleggets virksomhet. De negative effektene er begrenset til nærområdet rundt anlegget og kan knapt spores 250 m nord for anlegget. Ettersom det organiske materialet synes å ligge som et 2 mm dybt sjikt på toppen av sedimentet, vil resipienten raskt restitueres dersom anlegget for en periode flyttes til en reservelokalitet

Resipientvurdering av Stjørdalsfjorden i forbindelse med utslipp av glykolbasert avisingsvæske

Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere Stjørdalsfjorden som resipient for et dykket utslipp av glykolbasert avisningsvæske på ca. 30 m dyp. I beste fall vil utslippet være ute av Stjørdalsfjorden før nedbrytningen av glykol starter, mens i verste fall vil noe glykol kunne bli nedbrutt i Stjørdalsfjorden. Ved maksimal avrenning av glykol vil oksygenforbruket i et begrenset vannsjikt i en kort periode i verste fall kunne være 13-20% av tilgjengelig oksygenmengde i den vannmassen det kommer i kontakt med dvs. 1-1,6 mg O2/l. En oksygenreduksjon til 6,4 mg O2/l vil, ut fra SFT sine vannkvalitetskriterier, medføre at vannmassene går fra tilstandsklasse I (meget god) til tilstandsklasse II (god). Oksygenforbruket ved et middelutslipp av glykol vil imidlertid være under 1% og knapt være målbart. Et overflateutslipp til elva vil i sin helhet brytes ned i overflatelaget i Strindfjorden etter betydelig fortynning. Ut fra beregnete konsentrasjoner etter primærfortynning vil utslippet av avisningsvæske etter dagens kunnskap, ikke ha noen toksisk effekt av betydning hverken ved utslipp til sjø eller elv