Praksisutbytte? Kunnskapsoversikt om ungdoms utbytte av praksis i opplæringen

I dette prosjektet har tre problemstillinger vært retningsgivende for arbeidet. Selv om disse henger sammen, blir de presentert og omtalt hver for seg i det følgende. 1. Hvordan blir begrepene teori og praksis brukt og forstått i faglitteraturen og forskningen? 2. Hvilke praksisbaserte arbeidsmåter kan påvises å ha effekt på læringsutbytte, motivasjon, oppmøte og andre former for utbytte? 3. Hvilke forutsetninger må eventuelt være til stede for at "praksis" skal kunne få effekt

Studieforberedt etter studieforberedende? Overgangen mellom studieforberedende utdanningsprogram og høyere utdanning belyst gjennom gruppesamtaler med lærere, studenter og elever

NIFU gjennomfører prosjektet Forskning på kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette er andre underveisrapport, og de sentrale spørsmålene som belyses her, er om nye studenter er studieforberedt og hva dette betyr

Forskjell på folk – hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner tre og et halvt år etter

Dette er den fjerde rapporten i prosjektet ’Bortvalg og kompetanse’. Prosjektet gjennomføres av NIFU STEP på oppdrag fra sju fylker i Østlandssamarbeidet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark. Utdanningsdirektoratet er medfinansiør og samarbeidspartner, og Kommunenes Sentralforbund har bistått i finansieringen av prosjektet. Prosjektet følger 9749 ungdommer inn i, gjennom, ut og inn av og ut av videregående opplæring over en periode på fem år. Ungdommene gikk ut av tiende klasse våren 2002, og skal følges til våren 2007. I denne rapporten kartlegges og forklares bortvalg frem til midten av det fjerde året i videregående opplæring

Kampen om karakteren. Elevers motspill i møte med læreres vurderingspraksis i videregående skole

Det er kjent at ungdoms forhold til voksne, inkludert lærere, i større grad enn i tidligere generasjoner er preget av forhandlinger og fravær av opposisjon. Denne artikkelen undersøker hvordan elever og lærere omtaler muligheter og grenser i forhandlingsrommet som åpner seg når standpunktkarakterer skal settes i siste året i studiespesialisering i videregående skole. Artikkelen bygger på gruppeintervjuer med henholdsvis elever og lærere i Vg3 ved utdanningsprogram for studiespesialisering i åtte videregående skoler i hovedstadregionen. Gjennom lærernes vurderingspraksis gis elevene stadig nye muligheter for å demonstrere økt faglig kompetanse. Dette gir rammene for elevenes bestrebelser for best mulige karakterer. Elevintervjuene tydeliggjør at kampen ungdom kjemper for sine fremtidige muligheter, er individuelt mer enn kollektivt orientert. Man er selv ansvarlig for å gjøre sitt ypperste, og elevene utnytter regelverk og kommunikasjonen med læreren for å få best mulig uttelling i karakter. Begrepet motspill foreslås som mer dekkende enn klassisk skoleopposisjon i beskrivelse og forståelse av elevenes manøvrering

Kompetanseutvikling i et mangfoldig landskap - Om virkninger av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten

Source at https://www.nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/kompetanseutvikling-i-et-mangfoldig-landskap-om-virkninger-av-strategi-etterDette er sluttrapport fra evalueringen av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten (SEVUPPT), som Nordlandsforskning, NIFU og Nord universitet har gjennomført på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Evalueringen har rettet søkelyset mot temaer som strategiens innretning, oppslutning om tilbud, aktørbildet, tilbudsstruktur og mulige virkninger av strategien. Datamaterialet er rikt og stammer fra en bred metodisk tilnærming, med blant annet tallmateriale fra søkning til og deltakelse i tilbud fra SEVU-PPT, kvalitative data fra casestudier og fra intervjuer med tilbydere og oppdragsgiver, og en kvantitativ kartlegging av kompetanse i PP-tjenesten mot slutten av strategiperioden. Analyser av dette datamateriale gir indikasjoner på om, og i hvilken grad, overordnete mål for strategien er nådd

Tospråklige elever i Oslo og Hordaland gjennom første år etter innføringer av Reform 94

Prosjektet Reform 94 og Etniske minoriteter inngår som en del av evalueringen av Reform 94, hvor flere forskningsinstitusjoner deltar på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Dette spesifikke prosjektet er finansiert i samarbeid mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet. Arbeidet er en videreføring av det som i 1994 var et delprosjekt i innenfor Utredningsinstituttets evalueringsinnsats. Oppgavene i dette prosjektet er definert innenfor alle de fire evalueringsområdene: Dimensjonering og kapasitet, Gjennomstrømning og kompetanse, Organisering og samarbeid og Innholdet i og tilrettelegging av opplæringen

Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring: Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet

Dette er den første delrapporten fra prosjektet I.2.2.b Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring innenfor evalueringen av Kunnskapsløftet, hvor mange forskningsmiljøer deltar. Prosjektet hører sammen med et større evalueringsprosjekt ved NIFU STEP som både omhandler strukturendringer og gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet. Arbeidet utføres på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Vårt tema er implementeringen av det nye faget på ungdomstrinnet som i utprøvingsperioden frem til høsten 2008 het programfag til valg, og som etter at faget ble obligatorisk i ungdomsskolen fra høsten 2008 heter utdanningsvalg

Integrasjon i arbeid og utdanning blant minoritetsungdom i det første Reform 94-kullet

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Læringssenteret og er en del av videreføringen av evalueringen av Reform 94. Datamaterialet som ligger til grunn for rapporten, er samlet inn høsten 2000 gjennom et spørreskjema til elever som startet i grunnkurs høsten 1994. Rapporten gir innblikk i kompetanseoppnåelse, overgang til arbeid og overgang til utdanning seks år etter at de første reformelevene startet i videregående opplæring. Det er tidligere rapportert fra dette materialet for utvalget som helhet (NIFU Rapport 3/2002). Denne rapporten fokuserer på situasjonen for ungdom med innvandrerbakgrunn

Mobilisering for mangfold: Kartlegging av kompetanse i barnehagesektor og grunnopplæring for barn, unge og voksne i første fase av satsingen Kompetanse for mangfold

Kompetanse for mangfold er en nasjonal satsing for å styrke kompetansen i barnehager og skoler slik at de bedre kan håndtere et økende flerspråklig og flerkulturelt mangfold blant barnehagebarn, elever og voksne deltakere i opplæringen. Denne femårige satsingen løper fra 2013 til 2017. Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over eksisterende kompetanse og kompetansebehov blant tilsatte i barnehagene og grunnopplæringen innenfor flerkulturell pedagogikk og andrespråksutvikling, samt undersøke deltakelsen blant ulike målgrupper i satsingens første fase. Kartleggingen er basert på spørreundersøkelser blant barnehageeiere, barnehagemyndighet og skoleeiere samt i barnehager, skoler og voksenopplæringssentre, gjennomført høsten 2014. Resultatene tilsier at satsingen er godt i gang. Antallet barnehager, skoler i grunnopplæringen samt voksenopplæringsenheter som allerede deltar i satsingen høsten 2014, ligger i overkant av de ambisjonene for opptrapping som er nedfelt i Utdanningsdirektoratets planer for satsingen

«…utnytte sine evner og realisere sitt talent»? Læringsutbytte ved innføringen av Kunnskapsløftet

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU STEP utarbeidet denne statusrapporten om tilstanden i grunnopplæringen anno 2005 med hensyn til gjennomføring og læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet har gitt andre miljøer i oppgave å utvikle tilsvarende rapporter på områdene Tilpasset opplæring og Yrkesopplæring i skole og bedrift. Rapportene skal beskrive eksisterende dokumentasjonsgrunnlag, samtidig som de skal avdekke «huller» i dokumentasjonsgrunnlaget