Fangstkontroll i kolmulefisket — M/S Morten Einar, mars 2023

Prosjektet fokuserer på å utarbeide tekniske innretninger for å redusere faren for sprenging av trålposer i fisket etter kolmule. Fisket etter kolmule med norske fartøy foregår i all hovedsak med pelagisk trål og i størst grad i havområdene vest av Irland og videre opp i færøysk sone. Fiskeposen utsettes ofte for stor belastning som følge av store fangster. Den største belastningen inntreffer når posen er full når den kommer opp til havoverflaten. Årsaken til dette er de store trykkendringene som gjør at fisken får luft i svømmeblæren og volumet av fisk i fiskeposen øker og krever mere plass. Er det da for lite plass til å kunne kompensere for volumøkningen så kan fiskeposen sprekke (sprenges). Konsekvensen av dette er tap av fangst og ødelagt fiskepose. Prosjektet startet opp i 2018 med møter med næringen om problemstillingene i dette fiskeriet. Havforskningsinstituttet har det faglige ansvaret for prosjektet. I 2019 ble det fulgt opp med praktiske fiskeforsøk og logging av trålposer i fiske ved hjelp av sensorer som ble montert på trålen til seks kolmuletrålere. På grunn av koronasituasjonen ble det ikke gjennomført forsøk som planlagt i 2020, slik at det første organiserte fiskeforsøket i prosjektet ble gjennomført i mars 2021. Det som ble testet da gav oss et godt bilde av hva en burde utvikle videre for å imøtekomme ovennevnte problemstillinger. For videre forsøk i 2022 tok vi med oss erfaringene fra 2021, og kom fram til et konsept som ut fra forsøkene kan være en god løsning for videre praktisk uttesting i kommersielt fiske. Konseptet er et fangstbegrensningssystem som fungerer slik at overskuddsfangst slippes ut av trålen på fiskedypet gjennom stor åpning i trålens underpanel. Fisken som er kommet inn i fiskeposen holdes tilbake ved hjelp av et fiskelås som hindrer utslipp av fisk fra fiskeposen i havoverflaten. Størrelsen på fangstene reguleres ved å binde over fiskeposen slik at den tar ønsket mengde fisk.Fangstkontroll i kolmulefisket — M/S Morten Einar, mars 2023publishedVersio

Artificial light improves size selection for northern shrimp (Pandalus borealis) in trawls

Size selection in the northern shrimp (Pandalus borealis) trawl fisheries is a widely studied topic. While the focus has largely been on codend and grid selectivity, studies have shown the importance of other design changes and the application of artificial light to evoke behavioural responses. LED lights of three different colours; green (~470–580 nm), white (~425–750 nm) and red (~580–670 nm), were mounted in the belly section of a shrimp trawl to investigate their influence on the overall selectivity of the trawl. The study was conducted using a twin-trawl setup, one with light and the other without light. For catch-comparison analysis, a polynomial regression with random effects was applied. The number of valid hauls with green, white and red lights were eleven, eight, and nine, respectively. All lights tested significantly affected the length-dependent retention of shrimp. Green light had the greatest effect, red the least. Significant loss was observed for shrimp below 17.5 mm carapace length (CL) for green light, 19.5 mm CL for white and 20.8 mm CL for red light.acceptedVersio

Utvikling og erfaringer med sekkeåpner - Delrapport til FHF

Noen av snurrevadbåtene som leverer levende fisk og har brukt fangstbegrensningssystem, har meldt at fisken blir veldig tettpakket i sekken, som igjen resulterer i dårligere overlevelse ved levendelagring av torsk. Dette prosjektet omfatter utvikling av en teknisk innretning for å åpne overknytingen på sekken før den kom til overflaten, for å få til bedre overlevelse og lette arbeid for mannskap. Sekkeutløseren fungerer etter hensikten, åpner overknytingen på sekken før den treffer overflaten, reduserer fare for å miste fisk ut i overflaten gjennom fangstbegrensningssystemet og letter arbeid for mannskap. Tilbakemeldinger fra fiskere er at de får bedre overlevelse med sekkeutløser enn uten, ved bruk av fangstbegrensning. Utløseren er dessuten robust og letthåndterlig.publishedVersio

A catch limitation device to avoid excessive catches in the blue whiting (Micromesistius poutassou) Northeast Atlantic pelagic trawl fishery

Blue whiting (Micromesistius poutassou) is harvested in the Northeast Atlantic by a multinational fleet of pelagic trawlers. Occasionally, vessels take catches which exceed their remaining holding capacity and in extreme cases large catches cause codends to burst, resulting in spill of catch. To control catch quantity, a catch limitation system was developed and tested. The system consists of three components: 1) escape opening(s) in front of the codend to release excess fish, 2) a fish lock to prevent loss of fish through the escape opening(s) during haulback and at the surface, and 3) a choking unit to match codend capacity to the desired size of catch. Blue whiting escaped through both longitudinal slots and large (≥ 2 m) meshes in front of the codend. However, video observations showed that with large meshes in the upper panel, large amounts of blue whiting escaped long before the codend was full. Therefore, a design with large openings in the bottom was combined with longitudinal slots in the side and top panels. Two fish locks were tested: an oblique netting panel designed to seal off the codend when vessel speed reduce during haulback, and a cylinder of netting with a choking rope that closed it after the codend was filled. Both fish lock designs inhibited release of fish during haulback and at the surface, but the attachment of the constricting rope in the cylinder frequently broke. The choking unit consisted of a depth triggered releaser connected to a strap of rope wrapped around the codend. Mechanical releasers with factory-set depth trigger and electronic versions were tested. Both freed the choke point as intended, but occasionally at unpredictable depth. A reliable relationship (r2 = 0.94) was attained between codend choking position and catch amount, demonstrating that codend capacity could be adjusted to achieve target catch quantities. Our work shows that controlling catch quantity in the blue whiting pelagic trawl fishery can be achieved effectively through relatively simple modifications to the codend section Future work is needed to optimize the fish lock design and ensure the codend choking rope releasers trigger reliably and at the proper depth.A catch limitation device to avoid excessive catches in the blue whiting (Micromesistius poutassou) Northeast Atlantic pelagic trawl fisherypublishedVersio

Catch Control in the Blue Whiting Pelagic Trawl Fishery - Research Cruise Report [2022825]: FV “Vikingbank”

This cruise has demonstrated that the catch limitation system can successfully limit catches in the blue whiting pelagic trawl fishery, with negligible loss during the fishing operation while effectively releasing excessive fish when the codend is full (sections 3 & 6),. This solution can significantly reduce the risk of burst codends and discarding of excess fish, thereby making the blue whiting fishery more sustainable and potentially more profitable, through appropriate certification. However, further work is needed on an effective fish lock design (section 4) and a bycatch release system that does not release excessive target catch (section 6). The depth triggered releasers for reliable release of the codend choker also require further development and testing, which should include defining the optimal release depth (sections 5 & 9). In addition to catch limitation, this cruise also investigated the potential risk to the safety of the vessel and crew, during haul-back and pumping, by estimating the weight in water of the catch with total loss of swimbladder gas buoyancy (section 10). Also tested was a prototype method to mitigate this risk during pumping, by automating the release of the pump by a depth triggered releaser (section 7).Catch Control in the Blue Whiting Pelagic Trawl Fishery - Research Cruise Report [2022825]: FV “Vikingbank”publishedVersio

Is there a limit to the potential effects of shortening lastridge ropes on the size selectivity of diamond mesh codends?

Shortening codend lastridge ropes can be an effective fishing gear modification to improve the size selection properties in diamond mesh codends. Lastridge ropes attached to codend selvedges withstand the longitudinal forces created by the catch building up and therefore, prevent the codend meshes from closing. However, the extent to which the lastridge ropes should be shortened to maximize the effect of this measure is unclear. Besides opening codend meshes, shortening lastridge ropes can also lead to net folding, which can potentially have negative consequences for size selectivity. In the present study, we tested the size selective properties of a 129 mm diamond mesh codend in three different configurations: 0 %, 15 % and 30 % shortened lastridge ropes. Selectivity data were collected for cod (Gadus morhua), haddock (Melanogrammus aeglefinus) and redfish (Sebastes spp.) in the Barents Sea gadoid bottom trawl fishery. Shortening the lastridge ropes by 15 % had a significant effect on the release efficiency of haddock between 35 and 50 cm, whereas to obtain a similar result for cod, the lastridge ropes had to be shortened by 30 %. However, the use of shortened lastridge ropes significantly increased the retention of fish below 35 cm for both species, especially when the lastridge ropes were shortened from 15 % to 30 %. The effect on redfish size selectivity was in general limited. Exploitation pattern indicators showed that there was no added benefit from shortening them further from 15 % to 30 % for any of the three species. This study concludes that, while shortening lastridge ropes can contribute to improved size selection of diamond mesh codends, reducing them beyond 15 % is not recommended because it can substantially increase the retention of undersized fish, probably due to net folding.publishedVersio

CRIMAC cruise report: Development of acoustic and optic methods for underwater target calssification - G.O. Sars 22.11 - 03.12 2022

The overarching objective of the survey is to collect data to support the CRIMAC activities and to collect data for the LoVe observatory. CRIMAC is a center of research-based innovation funded by the research council of Norway through their center for research-based innovation program (SFI). Sustainable, healthy food production and clean energy production for a growing population are important global goals, and CRIMAC will contribute to these by obtaining accurate underwater observations of gas, fish, nekton and other targets. The data will be used in conjunction with CRIMAC data from other surveys to build a reference data set for optical and acoustic target classification. The classification libraries will be used for developing methods and products toward the fishing industry and marine science. The survey was divided into two legs where leg one mainly focused on trawl instrumentation and data collection for behavioural studies on fish-trawl interactions. The main objectives of this part were to test in-trawl camera systems and data processing from such systems, test and develop trawl instrumentation and acoustic and optic monitoring of herring behaviour in relation to the trawl. The second leg of the survey focused mainly on broad band acoustic data, including sizing of fish using broad banded acoustics, noise estimation, calibration, time series consistency when changing to broad band acoustics, gas seep detection as well as performing the standard IMR LoVe transect.CRIMAC cruise report: Development of acoustic and optic methods for underwater target calssification - G.O. Sars 22.11 - 03.12 2022publishedVersio

Seleksjon i reketrål: overlevelse til reker som selekteres ut i overflaten - Sluttrapport for FHF-prosjekt 901661

Fra 2020 til 2022 ble det gjennomført en rekke forsøk i Skagerrak i forbindelse med seleksjon og overlevelse til dypvannsreker (Pandalus borealis). Hovedmålsettingen var å kvantifisere hvor stor andel av trålsekkseleksjonen av reker som skjer i havoverflaten og undersøke overlevelsen til rekene som selekteres ut her. Overlevelsen til reker som unnslipper i overflaten avhenger av miljøforholdene i overflaten og hvor lenge de eksponeres for disse. Høy dødelighet på utsortert småreke vil være en alvorlig feilkilde i bestandsberegninger og også reduserer utbyttet fra bestanden. Forsøkene ble inndelt i fire arbeidspakker: Kvantifisering av seleksjon i havoverflate og på bunn, adferds- og toleranseundersøkelser, metodeutvikling for overlevelsesforsøk i felt og overlevelsesforsøk i rekefiske (feltforsøk).Seleksjon i reketrål: overlevelse til reker som selekteres ut i overflaten - Sluttrapport for FHF-prosjekt 901661publishedVersio

Metodeutvikling for seleksjon i snurrevad - Toktrapport fra MS Fangst, oktober 2022

Prosjektet «Seleksjon i snurrevad» (FHF-901725) har som hovedmålsetting å estimere størrelsesseleksjon for hyse i snurrevadfiske og utforme snurrevadsekk / seleksjonsinnretning som sorterer ut hyse under minstemålet slik at seleksjonen skjer i størst mulig grad på fiskedypet. I prosjektet arbeides det med å finne løsninger for å oppnå skarpere størrelsesseleksjon, med fokus på å kombinere maskeseleksjon i kvadratmaskesekk med en eller flere seleksjonsinnretninger. I slike forsøk er det behov for undervannsobservasjoner. Fisket foregår som regel på 50 – 100 m dyp som er for dypt for tidligere brukte kompakte kameraer, med tanke på lysforhold uten bruk av kunstig lys. Samtidig er det ikke intuitivt å bruke større kameraer eller undervannsfarkoster i snurrevadfiske. Det er derfor behov for «bedre» kameraer og tekniske løsninger for å kunne filme seleksjonsinnretninger i snurrevad fra 1-5 m avstand. På dette toktet ble både svarte og hvite presenningstunneler montert i en kvadratmaskeforlengelse foran sekken. Tunnelene var tenkt for å stimulere fisk til å søke på maskene i et forsøk å få ut større andel småfisk. Torsk stopper foran både svart og hvit tunnel, men søker i liten grad på maskene. Flatfisk stopper foran svart tunnel men går igjennom den hvite uten å stoppe. Det ble testet kamera, «flygere» med hydrodynamisk oppdrift og tidsstilt utløser for å kunne filme fra avstand. Grunnere enn 50 m får en fine opptak med GoPro kamera, Dark vision kamera ble også brukt og egner seg til filming på mer enn 100 m dyp. Flygerene fungerte etter hensikten og kan erstatte undervannsfarkoster i snurrevadfiske når bruken kombineres med tidsstilt utløser. To versjoner av sekkeutløsere ble også testet; fra Stenevik produktutvikling og Uwitec. Stenevik har utviklet en liten mekanisk utløserprototype som har fungert tilfredsstillende, men har noen konstruksjonsmessige svakheter. Prototypen må bygges litt kraftigere, men det antas at den krever kun mindre modifikasjoner for å kunne brukes. Utløseren fra Uwitec tok inn vann og ble ødelagt. Toktnummer: 2022515Metodeutvikling for seleksjon i snurrevad - Toktrapport fra MS Fangst, oktober 2022publishedVersio

Forsøk med sekkeforlengelser av kvadratiske masker i snurrevad — Tokt med snurrevadfartøyet Båragutt, mai 2022

I fiske etter hyse med snurrevad brukes det som regel «sekkeforlengelser» av diamantmasker foran den obligatoriske kvadratmaskesekken. I disse forsøkene ble det foretatt parvise sammenligninger av diamantmaskeforlengelse av 8 mm PE, kvadratmaskeforlengelse med 7,5 mm trådtykkelse og kvadratmaskeforlengelse med 12 mm trådtykkelse. Forsøkene viser at ved bruk av kvadratmaskeforlengelser oppnår en betydelig bedre utsortering av undermålshyse. Bruk av 7,5 mm tråd resulterer i fangsttap av hyse inntil 50 cm, mens ved bruk av 12 mm tråd holdes hyse over 42 cm igjen i sekken. For torsk holdes all fisk over 60 cm igjen i sekken med 7,5 mm tråd og all fisk over ca 40 cm ved å øke trådtykkelsen til 12 mm. En svart presenning ble også innmontert i kvadratmaskeseksjon som pilotforsøk. Presenningen påvirker fiskens atferd, men har begrenset effekt for å forbedre seleksjon. Generelt viser forsøkene økt utsortering ved å fjerne diamantforlengelsen, samt at økning i trådtykkelse fører til økning i fangst av små fisk.Forsøk med sekkeforlengelser av kvadratiske masker i snurrevad — Tokt med snurrevadfartøyet Båragutt, mai 2022publishedVersio