Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen

Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, og treet utvikler høstskudd. Dette pågår utover sensommeren og tidlig høst, og resulterer i en forsinket vekstavslutning og innvintring. Det nye skuddet tåler lite frost så lenge det er i aktiv vekst, og risikoen for frostskader på høsten øker derfor. Forsinket innvintring kan også resultere i dårligere vinterherdighet, og øke risikoen for frostskader gjennom vinteren.publishedVersio

Lønnsomhet ved grøfterensk etter hogst

I Norge har store skogarealer tidligere blitt grøftet fordi grunnvannstanden var så høy at den hemmet skogens vekst. Dels er dette myrjord, dels fastmark. Når skogen på slike areal hogges går vegetasjonens vannforbruk mye ned, grunnvannstanden stiger og dette kan hemme veksten i foryngelsen av bar- og løvtrær. Undersøkelser i Finland antyder at stående volum må komme opp i ca. 100 kubikkmeter per hektar før trærne trekker ut så mye vann at veksten ikke lenger blir negativt påvirket av høy grunnvannstand. I samband med hogst kan det derfor være aktuelt å renske grøftene. Hvorvidt dette er lønnsomt eller ikke avhenger av hvor mye og hvor lenge veksten blir hemmet av høy grunnvannstand. Spørsmålet er hvor mye produksjon av volum og verdi tapes ved at skogens vekst forsinkes ett gitt antall år? For å belyse dette har vi simulert produksjon når skog av bonitet G11 til G29 vokser uten at veksten hemmes og når den vokser tilsvarende G8-G11 fram til den er fem til femti år, i fem års intervaller. Simuleringene er gjort med bruk av Blingsmos modell for volumtilvekst for ensaldret granskog, kombinert med en modell for høydevekst i plantet gran (Nord Larsen mfl. 2009) og forutsatt at årlig avgang er 0,5 prosent av tretallet fram til selvtynningen slår inn. Selvtynningen er forutsatt å følge konstant S-prosent som etter Braastads (1977) program 8 for selvtynning...publishedVersio

Lønnsomhet ved grøfterensk etter hogst

I Norge har store skogarealer tidligere blitt grøftet fordi grunnvannstanden var så høy at den hemmet skogens vekst. Dels er dette myrjord, dels fastmark. Når skogen på slike areal hogges går vegetasjonens vannforbruk mye ned, grunnvannstanden stiger og dette kan hemme veksten i foryngelsen av bar- og løvtrær. Undersøkelser i Finland antyder at stående volum må komme opp i ca. 100 kubikkmeter per hektar før trærne trekker ut så mye vann at veksten ikke lenger blir negativt påvirket av høy grunnvannstand. I samband med hogst kan det derfor være aktuelt å renske grøftene. Hvorvidt dette er lønnsomt eller ikke avhenger av hvor mye og hvor lenge veksten blir hemmet av høy grunnvannstand. Spørsmålet er hvor mye produksjon av volum og verdi tapes ved at skogens vekst forsinkes ett gitt antall år? For å belyse dette har vi simulert produksjon når skog av bonitet G11 til G29 vokser uten at veksten hemmes og når den vokser tilsvarende G8-G11 fram til den er fem til femti år, i fem års intervaller. Simuleringene er gjort med bruk av Blingsmos modell for volumtilvekst for ensaldret granskog, kombinert med en modell for høydevekst i plantet gran (Nord Larsen mfl. 2009) og forutsatt at årlig avgang er 0,5 prosent av tretallet fram til selvtynningen slår inn. Selvtynningen er forutsatt å følge konstant S-prosent som etter Braastads (1977) program 8 for selvtynning..

Tid for knoppskyting bestemmes i frøet

En endring i det globale klimaet vil sannsynligvis føre til en endring i plantenes geografiske utbredelse. Dette vil igjen være en ufordring for plantenes ”evolusjonære muligheter”. Flere av bartreartene blir ikke kjønnsmodne før etter mange år. Det har derfor vært vanlig å anta at de lange intervallene mellom hver generasjon gjør bartrær lite i stand til å takle raske endringer i temperaturen i omgivelsene

Bonitetsendringar i gran og furu – verknader på bestandstettleik, volumproduksjon og inntekter ved ulik bestandsalder

Denne rapporten bygger på takstdata frå flyboren laserscanning i Oppland og Hedmark. Frå laserdata er det estimert bestandsmiddelhøgde, tretal, grunnflate, volum, middeldiameter og dimensjonsfordeling. Det er også registert bestandsalder, vegetasjonstype og høgde over havet. Frå desse data er det gjort eit uttrekk av bestand der minst nitti prosent av volumet er gran, og minst åtti prosent av volumet er furu. Data for middelhøgde og bestandsalder er nytta til å bonitere alle bestand med bruk av ein dansk funksjon (H40NL) for planta skog som har overhøgde og totalalder som inngang. Det er deretter rekna ut arealvekta middelverdiar for kvar ti års aldersklasser for vegetasjonstype og for høgdelag med hundre meters intervall. For å studere samanhengen mellom bestandstettleik og produksjon, er observert grunnflatesum og tettleik målt som midlare treavstand dividert på bestandsmiddelhøgda (S-prosent) samanlikna med venta grunnflatesum ved ei gjeven middelhøgde i Braastad (1975) sitt program 8 for sjølvtynna skog.................publishedVersio

Carbon dioxide and methane formation in Norway spruce stems infected by White-rot fungi

Globally, billions of tons of carbon sequestered in trees are annually recycled back to the atmosphere through wood decomposition by microbes. In Norway, every fifth Norway spruce shows at final harvest infection by pathogenic white-rot fungi in the genera Heterobasidion and Armillaria. As these fungi can mineralize all components of wood, we predicted that they have a significant carbon footprint. Gas samples taken from infected stems were analyzed for CO2 and CH4 concentrations, and wood samples from different parts of the decay columns were incubated under hypoxic (4% O2) and anoxic laboratory conditions. In spring and summer the stem concentrations of CO2 were generally two times higher in trees with heartwood decay than in healthy trees. For most of the healthy trees and trees with heartwood decay, mean stem concentrations of CH4 were comparable to ambient air, and only some Armillaria infected trees showed moderately elevated CH4. Consistently, low CH4 production potentials were recorded in the laboratory experiment. Up-scaling of CO2 efflux due to wood decay in living trees suggests that the balance between carbon sequestration and emission may be substantially influenced in stands with high frequency of advanced root and stem heartwood decay

Aldersuavhengig bonitering med laserskanning av enkelttrær

I Norge beregnes skogens produksjonsevne, bonitet, ut fra høyden til de grøvste trærne i bestandet og deres alder i brysthøyde. Denne metoden har to svakheter: Den fanger i liten grad opp variasjon i bonitet over tid, inkludert gradvise langtids-endringer forårsaket av endringer i miljøforhold. I tillegg er den avhengig av alder uten undertrykking, og det kan være vanskelig å framskaffe gode data for det. En alternativ metode er å beregne bonitet ut fra høyden ved starten og slutten av en gitt periode. Denne metoden kalles aldersfri bonitering, og kan brukes selv om skogens alder er ukjent eller usikkert bestemt. Metoden kan i dag gjennomføres på stor skala ved å utnytte enkelttre-informasjon fra flybåren laserskanning. Hovedmålet med denne studien var å prøve ut aldersfri bonitering med slike laserdata. Vi har brukt trehøyder målt på 8416 overhøydetrær bestemt med flybåren laser i 2009 og 2014 i atten granbestand i Lardal i Vestfold til å regne ut boniteten med de to metodene, og for to tilvekstperioder. Første periode er fra bestandene ble plantet fram til 2009, og her brukte vi konvensjonell bonitering. Andre periode er de seks vekstsesongene fra våren 2009 til høsten 2014, og her brukte vi aldersfri bonitering. Fram til 2009 hadde disse bestandene i gjennomsnitt vokst til bonitet G19,7, mens boniteten etter skogbruksplanen var G17. I perioden fra 2009 til 2014 var høydeveksten betydelig større og tilsvarte G24,4. Denne bonitets-økningen på omkring 5 m i H40-systemet tilsvarer om lag 40 prosent større produksjonsevne. Både gamle og unge bestand viste om lag samme endring, med unntak av ett ungt bestand. Dette tyder på at forskjellen ikke skyldes mangler ved selve boniteringssystemet, eller feil i aldersbestemmelsen for den første tilvekstperioden, men er en konsekvens av bedre vekstvilkår. Når det gjelder forskjellene mellom skogbruksplanens bonitet og våre målinger skyldes nok avviket i hovedsak aldersbestemmelsen. Boring av to prøvetrær i hvert bestand og gransking av gamle flybilder viste at der må ha vært en del overstandere i flere bestand som skaper problemer for aldersbestemmelsen. Undersøkelsen viser at det mulig å beregne boniteten på grunnlag av lasermålte høyder uten å kjenne alderen. Den viser også at slike data kan benyttes til å påvise endringer i bonitet over tid. Resultatene er lovende med tanke på å få objektiv, representativ måling av boniteten, basert på store utvalg av overhøydetrær, uten å gjøre omfattende og kostbart feltarbeid

Defence reactions in Norway spruce toward the pathogenic root-rot causing fungus Heterobasidion annosum

The root-rot causing fungus Heterobasidion annosum can attack both spruce and pine trees and is the economically most damaging pathogen in northern European forestry. We have monitored the H. annosum S-type (fairly recently named H. parviporum) colonization rate and expression of host chitinases and other host transcripts in Norway spruce material with differing resistances using quatitative realtime PCR. Transcript levels of three chitinases, representing classes I, II and IV, were monitored. Ramets of two 33-year-old clones differing in resistance were employed as host material and inoculation and wounding was performed. clones in the area immediately adjacent to inoculation. Fourteen days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for the strong clone (589), but had progressed further into the host tissue in the weak clone (409). Transcript levels of the class II and IV chitinases increased following wounding or inoculation, while the transcript level of the class I chitinase declined following these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in 589 than in similar sites in 409 three days after inoculation, suggesting that the clones differ in the rate of pathogen perception and host defense signal transduction. This an earlier experiments using mature spruce clones as substrate indicate that it is the speed of the host response and not maximum amplitude of the host response that is the most crucial component in an efficient defense in Norway spruce toward pathogenic fungi such as H. annosum.publishedVersio