Vertebrates...and the conflicts in public image

The author explores human perceptions, as influenced by words and the images they conjure in the human brain. People worldwide have formed strong images relating to our environment, both positive and negative: beauty and splendor vs. struggle, plague, and ills. Such a conflict is just beginning between two opposing philosophies concern vertebrates: one, their management completely for the benefit of man; the other, quoting civilization’s threat to the beauty and even existence of high animals. Both viewpoints are unacceptable. When these two viewpoints meet, pest control will be under the giant floodlights of public opinion

Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Aust-Agder. Fase 1 - Miljøtilstand,

Rapporten omhandler første fase av tiltaksplan for forurensede sedimenter i Aust-Agder. De tre utvalgte områdene i Aust-Agder er Tvedestrand på innsiden av Sagesund, Arendal havneområde med Tromøysund og Vikkilen i Grimstad. I dette arbeidet er det gjort en gjennomgang av eksisterende data med kartpresentasjon av miljøstatus for de ulike miljøgiftene i hvert tiltaksområde. Videre er det gitt en oversikt over aktuelle og mulige kilder til forurensning i nedbørfeltet og høyrisikoområder er foreslått. Data fra indre Tvedestrandsfjord har vist høye konsentrasjoner av både PAH og TBT (tilstandsklasse IV-V) slik at flere grunne områder er definert som mulige høyrisikoområder. Det er imidlertid behov for å ta prøver i grunne farvann for å kunne fastslå dette. I Arendal er spesielt havneområdene og området rundt Eydehavn forurenset av miljøgifter, men også småbåthavner og andre områder er sterkt forurenset. I likhet med Tvedestrand er det også her lite data fra grunne områder som er mest utsatt for spredning. Indre del av Vikkilen er foreslått som høyrisikoområde på grunn av høye PAH-verdier og ekstremt høye TBT-verdier. Det er behov for å ta prøver som verifiserer nivåene og gir opplysning om omfang

Status for Sædgås Anser f. fabalis i Nord-Trøndelag

Fra siste halvdel av 1800-tallet har det vært en dramatisk tilbakegang av sædgås Anser fabalis i Norge. Tilbakegangen skyldtes flere faktorer, men vannkraftutbygging, skogsdrift, drenering av myrer, jakt, økt ferdsel og hyttebygging er hevdet å være de viktigste. Bestandsanslaget for Norge er mindre enn 500 hekkende par. Av disse tilhører flertallet underarten rossicus som i all hovedsak hekker i Finnmark, mens bestanden av underarten fabalis er anslått til 30–60 par. Underarten fabalis, også omtalt som taigasædgås, har hekket med noen få par i Nord-Trøndelag. Fram til starten på 2000-tallet var det også et kjent myteområde for sædgås i Nord-Trøndelag, men trolig som følge av gjentatte forstyrrelser samles ikke lenger sædgjess for myting i dette området. Sædgås er i Norsk rødliste for arter plassert i kategorien sårbar (VU). Forvaltningsmyndighetene i Nord-Trøndelag tok i 2010 initiativ til denne undersøkelsen. Målsettingen var å finne fram til hekke-, og mytelokaliteter for den lille bestanden av sædgås som kanskje fortsatt hekket i Nord-Trøndelag. Med slik kunnskap kan det være mulig å treffe tiltak som øker mulighetene for å bevare sædgåsa som hekkefugl i disse områdene. På en kjent vårrasteplass i Røyrvik i er det, i perioden 2010–2015, årlig registrert fra 7 til 21 sædgjess. Fire sædgjess ble fanget med kanonnett på vårrasteplassen i Hudningsdalen, hvorav to i 2010 og to i 2013. Disse ble utstyrt med fotring, gul halsring og satellittsender. På bakgrunn av data fra satellittsenderne er det påvist et hekkeområde nord i Røyrvik. Vellykket hekking ble konstatert både i 2013 og i 2014. Det er også gjennomført innsamling av mytefjær i hekkeområdet. Ved DNA-analyser av mytefjær er gjess som gjennomfører hekking individ- og kjønnsbestemt. Det er derfor mulig å undersøke hvor mange par, og hvilke individer, som gjennomfører vellykket hekking. De gjessene som av ulike årsaker ikke lykkes med hekking forflytter seg østover til Vilhelmina i Sverige for myting. Etter myting forflytter disse gjessene seg tilbake til hekkeområdet i Røyrvik. Omkring midten av september trekker sædgjessene fra Røyrvik sørover til overvintringsområder ved Thisted nordvest på Jylland i Danmark. Denne undersøkelsen har vist at det fortsatt hekker en liten bestand av taigasædgås i Nord-Trøndelag. Hekkeområdet er identifisert, og forvaltningsmyndighetene har derfor mulighet til å gjennomføre tiltak som kan sikre disse områdene.Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljødirektoratet og Høgskolen i Nord-Trøndela

Miljøtilstanden i Tvedestrands kystområder før igangsetting av nytt renseanlegg. Oksygenforhold, hardbunnsorganismer og bløtbunnfauna

Undersøkelser av oksygeninnhold, hardbunnsorganismer og bløtbunnsfauna ble gjennomført i Tvedestrandsfjorden og Oksefjorden i 1996 og 1997 for å kartlegge dagens tilstand. Oksygen, temperatur og saltholdighet ble målt fire ganger på tre stasjoner i løpet av høsten 1996. Hardbunnsorganismer i strandsonen (0-1 meters dyp) ble registrert på 9 stasjoner fra innerst til ytterst i fjorden, mens bløtbunnsfauna ble samlet fra 5 stasjoner med en 0,1 m² van Veen grabb. Undersøkelsene viste at indre del av fjorden hadde meget dårlig tilstand i dypvannet (klasse V), med høyt innhold av hydrogensulfid og livløse bunnsedimenter. Utskiftning av bassengvannet skjer trolig med 2-3 års mellomrom. Tilstanden i ytre del av fjorden var bedre, men bunnvannet hadde også her lave oksygenkonsentrasjoner (tilstandsklasse mindre god -dårlig) og mye organisk materiale (tilstandsklasse meget dårlig). Oksygeninnholdet ved Bota synes å være noe redusert fra forrige undersøkelse. Algevegetasjonen i strandsonen var i indre deler av fjorden preget av mange hurtigvoksende arter som stimuleres av stor næringstilgang. I de ytre deler av fjorden var algevegetasjonen frisk, men også her var der forholdsvis mange påvekstalger som kan tyde på gode næringsforhold

Vurdering av fiskehabitater og bunnfauna i bekker i Lillesand

Det er foretatt en kartlegging av fysiske forhold for fisk og bunndyrfauna i 13 bekker i Lillesand kommune. Formålet med kartleggingen har vært å skaffe grunnlagsdata til (1) en konsekvensutredning for ny E 18-trase gjennom Lillesand kommune og (2) en statusbeskrivelse for biologisk mangfold i Lillesand kommune. Denne rapporten er et delbidrag til den sistnevnte statusbeskrivelsen. Basert på vurderingskriterier som sjøaureførende strekning, fangst, sommervannføring, samt gyte- og oppvekstforhold peker kanskje Fjelldalselva seg ut som det beste sjøaurevassdraget i Lillesand. Andre gode vassdrag er Steindalsbekken, Ånavassdraget, Grimeelva og Isefjærsvassdraget. Tidligere undersøkelser viser at forsuring er den største trusselfaktoren for sjøauren i disse vassdragene. Ånavassdraget, Fjelldalselva, Steindalsbekken og Glamlandsbekken hadde størst totalantall bunndyrarter/-grupper (19-23), antall steinfluearter (8-9) og antall forsuringsfølsomme arter/ grupper blant de undersøkte bekkene. I fem av vassdragene ble det ikke funnet forsuringsfølsomme bunndyrorganismer i det hele tatt