Kindergarten - a Universal Right for Children in Norway

The article is divided into three parts. In part 1 the Norwegian kindergarten is introduced. We present some facts and the purpose of the kindergarten as it appears in state documents. We also describe a historical backdrop. In part 2 we present some issues crucial to understanding how the relationship between kindergartens and the Norwegian state. Drawing on research, we discuss a number of key concepts. In part 3 we discuss debates in Norway about the content of the kindergarten, how it is to be staffed and related issues about the quality of kindergarten education and care

Med norsk som andrespråk i skriveopplæringa : En analyse av minoritetsspråklige elevers rapporterte og faktiske bruk av norsk som andrespråk i videregående skole

Masteroppgave nordisk språk og litteratur NO500 - Universitetet i Agder 2017Temaet for denne oppgaven er norsk som andrespråk i skriveopplæringa. På bakgrunn av at det er flere elever med norsk som andrespråk i skolen i dag enn tidligere, er temaet skriveopplæring aktuelt. I denne studien undersøker jeg rapporterte språktrekk og faktisk språkbruk i norsk hos minoritetsspråklige elever i videregående skole. Med utgangspunkt i funnene i undersøkelsen ser jeg på hvordan grammatikkundervisninga kan integreres i skriveopplæringa. Informantene er 23 elever i videregående skole ved Kristiansand Katedralskole Gimle på studiespesialiserende utdanningsprogram i kort botidsklasser. Studien er todelt og består av en kvantitativ spørreundersøkelse med bakgrunnsspørsmål og ferdigproduserte setninger innenfor de grammatiske kategoriene syntaks, morfologi og rettskriving. Informantene har krysset av om setningene er korrekte eller ukorrekte, streket under det de mener er feil og skrevet setningene slik de mener er korrekt. Den andre delen av studien består av en kvalitativ analyse av elevtekster innenfor de samme grammatiske kategoriene som i spørreskjemaet. Jeg har valgt ut 12 av 23 informanter for å få mest mulig variasjon og et bredt språklig grunnlag. Resultatene i den rapporterte språkbruken i spørreundersøkelsen sammenliknet jeg med den faktiske bruken av språket til informantene i elevtekstene ved hjelp av en kopling mellom spørreskjemaene og elevtekstene. En gjennomgang av læreplanene i norsk for minoritetsspråklige med kort botid med vekt på skriving og andrespråksforskning og teori innenfor andrespråkslæring, belyser temaet norsk som andrespråk i skriveopplæringa. Kontrastiv analyse med vekt på sammenlikning mellom ulike morsmål og målspråket norsk er sentral, samt tverrspråklig innflytelse eller transfer med begrepene lingvistisk transfer og konseptuell transfer til Jarvis og Pavlenko (2008). Den tradisjonelle tankegangen ved at overføring skjer lingvistisk ved sammenlikning av grammatiske kategorier i morsmålene og målspråket norsk har hatt størst betydning. Nyere forskning hevder imidlertid at transfer mellom språk kan skje på ulike måter og mer konseptuelt ved hjelp av mentale bilder ifølge Slobin (1996) eller å bevege seg inn i ulike tankeverdener i form av overføring av for eksempel tid eller bevegelse (jf. Golden og Tenfjord, 2015). I studien ser jeg på markerte eller sjeldne trekk i verdens språk, som markerthetshypotesen til Eckman (1996) beskriver. Språktrekk som er markerte i norsk, er blant annet ordstilling i den grammatiske kategorien syntaks, verbbøyning, bestemthet og kjønn i kategorien morfologi og dobbel konsonant i kategorien rettskriving. Studien viser at informantene stort sett svarer korrekt i den rapporterte språkbruken i spørreskjemaene særlig i kategoriene syntaks og morfologi, men gjør feil i den faktiske språkbruken i de samme kategoriene i elevtekstene. Informantene har avvik i markerte trekk på norsk selv om de kan ha lignende språktrekk i morsmålet sitt. Det kan tyde på at informantene bruker hovedmønstre og regler generelt på norsk mer enn å overføre disse trekkene fra morsmålet (jf. Ganuza, 2008, Hagen, 1992, Hårstad og Opsahl, 2009). Er det lettere å finne feil i andres tekster enn å skrive rett i egne tekster? Resultatene i denne studien tyder på at informantene rapporterer og finner feil i ferdig genererte setninger, men gjør de samme feilene i egenproduserte tekster. Hvordan kan vi så drive skriveopplæring basert på resultatene i studien? Hertzberg (2014) tar for seg studien Rethinking grammar som viste framgang i skrivekompetansen til en gruppe som fulgte et undervisningsopplegg i skriving og grammatikk (jf. Myhill, Jones, Lines og Watson, 2012). Noen helt konkrete forutsetninger måtte være tilstede som en kompetent lærer i grammatikk som kan knytte sammen grammatikk og skriving til god skriveopplæring ifølge Hertzberg (2014). Elever og lærere trenger også et felles metaspråk for å snakke om teksten gjennom skriveprosessen. Skriverammer og modelltekster kan være nyttige verktøy i andrespråksskrivinga. Skrivinga må være faglig relevant, ha et konkret formål og oppleves meningsfylt for innlæreren. Andrespråksskriveren har med seg en flerspråklig skrivepraksis inn i skriveopplæringa. Den flerspråklige kompetansen hos elever med norsk som andrespråk må anerkjennes og være en del av skriveprosessen. Om denne gruppen av elever skal lære seg norsk så raskt som mulig for å kunne fungere i det norske samfunnet slik norske myndigheter har som målsetning, må grammatikkundervisninga integreres i skriveopplæringa og utføres av kompetente lærere innenfor andrespråksfeltet

Fauna analyses of a possible electrical cable corridor in the Hardanger fjord

In relation to a possible cable pathway on the sea floor through the inner half of the Hardanger fjord, the Institute for Marine Research has carried out ROV inspections of the benthic faunal communities along 17 selected bottom transects. The surveyed area was restricted to the inner half of the Hardanger fjord – from Sima to Norheimsund in the period 9–29 November 2010. The deep horizontal seabed along the midline of the investigated part of the fjord was dominated by the crustacean Munida sp and its borrow, the sea cucumbers Bathyplotes sp and Stichopous sp, sea-pens, and the echiuran Bonellia sp. The steep walls along the sides of the investigated fjord were populated with less abundant but still relatively frequently-occurring taxa such the sea star Brisingia sp, the large bivalve Acesta sp, and several species of sponges. Though any local recovery time is unknown, we do not consider these populations to be threatened by the possible cable-laying activities. These are not listed in the Norwegian redlist and are not considered as threatened by the OSPAR Convention. However, in the outer part of the investigated area (transects named Kvamsøy cliff wall and Øystese), the vulnerable corals Lophelia pertusa and Anthomastus grandiflorus (redlisted) and Primnoa sp were observed. To avoid threatening impacts to these groups of corals, we therefore recommend using video monitoring during any cable-laying activities

Fauna analyses of a possible electrical cable corridor in the Hardanger fjord

In relation to a possible cable pathway on the sea floor through the inner half of the Hardanger fjord, the Institute for Marine Research has carried out ROV inspections of the benthic faunal communities along 17 selected bottom transects. The surveyed area was restricted to the inner half of the Hardanger fjord – from Sima to Norheimsund in the period 9–29 November 2010. The deep horizontal seabed along the midline of the investigated part of the fjord was dominated by the crustacean Munida sp and its borrow, the sea cucumbers Bathyplotes sp and Stichopous sp, sea-pens, and the echiuran Bonellia sp. The steep walls along the sides of the investigated fjord were populated with less abundant but still relatively frequently-occurring taxa such the sea star Brisingia sp, the large bivalve Acesta sp, and several species of sponges. Though any local recovery time is unknown, we do not consider these populations to be threatened by the possible cable-laying activities. These are not listed in the Norwegian redlist and are not considered as threatened by the OSPAR Convention. However, in the outer part of the investigated area (transects named Kvamsøy cliff wall and Øystese), the vulnerable corals Lophelia pertusa and Anthomastus grandiflorus (redlisted) and Primnoa sp were observed. To avoid threatening impacts to these groups of corals, we therefore recommend using video monitoring during any cable-laying activities

Changes in food habits amongst Norwegian adolescents in 2016 and 2019 according to gender and socioeconomic status

publishedVersio

Effect of Ending the Nationwide Free School Fruit Scheme on the Intake of Fruits, Vegetables, and Unhealthy Snacks in Norwegian School Children Aged 10–12 Years

The Norwegian authorities started a nationwide free school fruit program in 2007, implemented in all secondary schools (grades 8–10) and combined schools (grades 1–10) in Norway. The program ended in 2014. This study evaluates the effect of ending the nationwide free school fruit program on the consumption of fruit, vegetables, and unhealthy snacks among Norwegian sixth and seventh graders. The study sample consists of pupils at 18 schools that participated in all data collections in the Fruits and Vegetables Make the Marks project (FVMM), initiated in 2001, with new data collections in 2008 and 2018. Four of the schools were combined schools, therefore children in sixth and seventh grade at these schools received free fruit in 2008 (intervention schools), and fourteen schools did not (control schools). Between 2008 and 2018, pupils at the intervention schools ate a lower proportion of fruits and vegetables per school week, and the consumption of unhealthy snacks increased compared to the control schools. Completion of the free fruit program was not significantly different for boys and girls, or low and high parental education. The results indicate that the end of the free school fruit program resulted in less healthy eating habits among children.publishedVersio

Assessment of dietary intake of molybdenum in relation to tolerable upper intake level. Opinion of the Panel on Nutrition, Dietetic Products, Novel Food and Allergy of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Assessment of dietary intake of manganese in relation to tolerable upper intake level. Opinion of the Panel on Nutrition, Dietetic Products, Novel Food and Allergy of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Assessment of dietary intake of chromium (III) in relation to tolerable upper intake Level. Opinion of the Panel on Nutrition, Dietetic Products, Novel Food and Allergy of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Assessment of dietary intake of vitamin K and maximum limits for vitamin K in food supplements. Opinion of the Panel on Nutrition, Dietetic Products, Novel Food and Allergy of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio