Barns rett til medvirkning i lys av Klafkis danningsperspektiver

Temaet for denne artikkelen er barns rett til medvirkning sett i relasjon til barns danningsprosesser i barnehagen. Både medvirkning og danning er sentrale verdier i barnehagenes formålsparagraf som skal nedfelles i praksis (Kunnskapsdepartementet 2005). Men hvordan fortolker førskolelærerne dette oppdraget og hvordan kommer det til uttrykk i praksis? Formålet med artikkelen er å løfte fram ulike oppfatninger om barns rett til medvirkning sett fra noen førskolelæreres perspektiv. Datamaterialet er hentet fra et evalueringsprosjekt om hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble innført, brukt og erfart (Østrem m.fl. 2009). Problemstillingen for artikkelen er: Hvordan kan barns rett til medvirkning forstås i lys av perspektiver på danning? Resultatet dokumenterer svært forskjellige synspunkter og praksiser på barns medvirkning. Materialet blir undersøkt i tilknytning til teoretiske perspektiver på danning med særlig vekt på Klafki (1996, 2005)

«Å være pålogget og aktivt til stede». Hvordan fremstiller framtidige barnehagelærere omsorg i barnehagen?

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan studenter beskriver omsorg i slutten av barnehagelærerutdanningen sin. Omsorg er et sentralt begrep i barnehageloven og representerer et vesentlig kunnskapsgrunnlag for barnehagelærerprofesjonen. Tekster fra studenter utgjør datagrunnlaget for tekstanalysen. Det teoretiske rammeverket bygger hovedsakelig på den amerikanske filosofen og pedagogen Nel Noddings. Gjennom meningsfortetting og koding ble følgende kategorier identifisert; «Pålogget» og ansvarlige, holdninger til barna og relasjonelle kvaliteter. Resultatet av studien kan ha implikasjoner for omsorg i barnehagelærerutdanningen

Praksislærere og partnerbarnehager - likeverdige samarbeidspartnere i førskolelærerutdanningen?: Rapport fra praksisprosjekt ved førskolelærerutdanningen 2010-2011

Rapporten redegjør for et praksisprosjekt som involverte en førskolelærerklasse og åtte partnerbarnehager. Intensjonen var å prøve ut ulike tiltak for å utvikle samarbeidet mellom berørte parter. Videre omhandler rapporten perspektiver og erfaringer om praksislærer som lærerutdanne

Refleksjoner fra deltakere ved et kurs i UH-pedagogikk

Artikkelen retter søkelyset mot et bestemt kurs i universitets- og høgskolepedagogikk sett fra deltakernes refleksjoner over utbyttet av kurset. Målet med studien er å belyse hvilke funksjoner utdanning i UH-pedagogikk kan ha for UH-lærere. I den sammenhengen støtter vi oss på Biestas rammeverk for diskusjoner om utdanningers formål og resultater, og den didaktiske prosessmodellen til Stenhouse. Studien viser at deltakerne på kurset understreker at opplæringen har kvalifisert dem gjennom relevante teorier, språk og begreper, slik emneplanen forespeiler. Videre forteller de at de gjennom kurset har blitt deltakere i et nytt fellesskap og at innvielsen i fagfeltet og fellesskapet har styrket identiteten som underviser. Innvielsen har omfattet mer enn dannelse av en identitet innenfor gitte systemer og rammer. Dataene viser en overskridelse av tradisjonell kvalifisering gjennom mål-middeltenkningens forutbestemte inngang og muliggjør et nytt kritisk blikk på egen praksis. På bakgrunn av empirien vil vi argumentere for at utdanning som i for stor grad baserer seg på en forutbestemt praksis suppleres av prosessorienterte tilnærminger der det å utsettes for risiko og overskridelser utgjør sentrale dimensjoner ved utdanningen. I artikkelen lanseres en flerdimensjonal prosessmodell som søker å ivareta dette og stimulere til en balansert flerdimensjonal måte å tenke i og rundt UH-pedagogikk på

Refleksjoner fra deltakere ved et kurs i UH-pedagogikk

Sammendrag Artikkelen retter søkelyset mot et bestemt kurs i universitets- og høgskolepedagogikk sett fra deltakernes refleksjoner over utbyttet av kurset. Målet med studien er å belyse hvilke funksjoner utdanning i UH-pedagogikk kan ha for UH-lærere. I den sammenhengen støtter vi oss på Biestas rammeverk for diskusjoner om utdanningers formål og resultater, og den didaktiske prosessmodellen til Stenhouse. Studien viser at deltakerne på kurset understreker at opplæringen har kvalifisert dem gjennom relevante teorier, språk og begreper, slik emneplanen forespeiler. Videre forteller de at de gjennom kurset har blitt deltakere i et nytt fellesskap og at innvielsen i fagfeltet og fellesskapet har styrket identiteten som underviser. Innvielsen har omfattet mer enn dannelse av en identitet innenfor gitte systemer og rammer. Dataene viser en overskridelse av tradisjonell kvalifisering gjennom mål-middel-tenkningens forutbestemte inngang og muliggjør et nytt kritisk blikk på egen praksis. På bakgrunn av empirien vil vi argumentere for at utdanning som i for stor grad baserer seg på en forutbestemt praksis suppleres av prosessorienterte tilnærminger der det å utsettes for risiko og overskridelser utgjør sentrale dimensjoner ved utdanningen. I artikkelen lanseres en flerdimensjonal prosessmodell som søker å ivareta dette og stimulere til en balansert flerdimensjonal måte å tenke i og rundt UH-pedagogikk på

Refleksjoner fra deltakere ved et kurs i UH-pedagogikk

Artikkelen retter søkelyset mot et bestemt kurs i universitets- og høgskolepedagogikk sett fra deltakernes refleksjoner over utbyttet av kurset. Målet med studien er å belyse hvilke funksjoner utdanning i UH-pedagogikk kan ha for UH-lærere. I den sammenhengen støtter vi oss på Biestas rammeverk for diskusjoner om utdanningers formål og resultater, og den didaktiske prosessmodellen til Stenhouse. Studien viser at deltakerne på kurset understreker at opplæringen har kvalifisert dem gjennom relevante teorier, språk og begreper, slik emneplanen forespeiler. Videre forteller de at de gjennom kurset har blitt deltakere i et nytt fellesskap og at innvielsen i fagfeltet og fellesskapet har styrket identiteten som underviser. Innvielsen har omfattet mer enn dannelse av en identitet innenfor gitte systemer og rammer. Dataene viser en overskridelse av tradisjonell kvalifisering gjennom mål-middeltenkningens forutbestemte inngang og muliggjør et nytt kritisk blikk på egen praksis. På bakgrunn av empirien vil vi argumentere for at utdanning som i for stor grad baserer seg på en forutbestemt praksis suppleres av prosessorienterte tilnærminger der det å utsettes for risiko og overskridelser utgjør sentrale dimensjoner ved utdanningen. I artikkelen lanseres en flerdimensjonal prosessmodell som søker å ivareta dette og stimulere til en balansert flerdimensjonal måte å tenke i og rundt UH-pedagogikk på

Refleksjoner fra deltakere ved et kurs i UH-pedagogikk

This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0 License.Artikkelen retter søkelyset mot et bestemt kurs i universitets- og høgskolepedagogikk sett fra deltakernes refleksjoner over utbyttet av kurset. Målet med studien er å belyse hvilke funksjoner utdanning i UH-pedagogikk kan ha for UH-lærere. I den sammenhengen støtter vi oss på Biestas rammeverk for diskusjoner om utdanningers formål og resultater, og den didaktiske prosessmodellen til Stenhouse. Studien viser at deltakerne på kurset understreker at opplæringen har kvalifisert dem gjennom relevante teorier, språk og begreper, slik emneplanen forespeiler. Videre forteller de at de gjennom kurset har blitt deltakere i et nytt fellesskap og at innvielsen i fagfeltet og fellesskapet har styrket identiteten som underviser. Innvielsen har omfattet mer enn dannelse av en identitet innenfor gitte systemer og rammer. Dataene viser en overskridelse av tradisjonell kvalifisering gjennom mål-middeltenkningens forutbestemte inngang og muliggjør et nytt kritisk blikk på egen praksis. På bakgrunn av empirien vil vi argumentere for at utdanning som i for stor grad baserer seg på en forutbestemt praksis suppleres av prosessorienterte tilnærminger der det å utsettes for risiko og overskridelser utgjør sentrale dimensjoner ved utdanningen. I artikkelen lanseres en flerdimensjonal prosessmodell som søker å ivareta dette og stimulere til en balansert flerdimensjonal måte å tenke i og rundt UH-pedagogikk på.In this paper we study a basic course concerning how to teach in higher education from the perspective of the participants and their reflections concerning outcomes from the course. Our purpose is to shed light on the possible functions such a basic course might have for university teaching. In this context, we were inspired by Biesta’s discussions around the purpose of education and Stenhouse’s process model. This study shows that participants emphasize how the teaching has qualified them through relevant theories, vocabulary and concepts. Furthermore, they talk of how they through the course were incorporated into a new community, and that the initiation into the discipline and this community strengthened their identities as educators. The data show an overrun of traditional qualification through the predetermined entry of the “objectives model,” which enables a critical view of their own practice. Based on empirical evidence, we will argue that education based largely on a predetermined practice is complemented by process-oriented approaches where the exposure to risk and transgression constitute the key dimensions of education. The article launches a multi-dimensional process model that seeks to address this and stimulates a balanced multidimensional way of thinking about and around teaching in higher education.publishedVersio

Demokratiske samtaler i barnehagen?

Title: Democratic dialogues in early childhood education? Abstract: We examine what democracy-promoting practices may be in early childhood education. From an understanding of democracy as multifaceted we have studied how teachers lead planned conversations which enable children to present themselves and their interests. The issue discussed being: How can the teacher create conditions for conversations that are characterized by democracy promoting practices? The research is based on theoretical studies of democracy and conversations and video observations of conversations between teachers and children in two early childhood education institutions. The results are presented four themes: The preschool teachers’ emphasis on common experiences, their ability to make different voices distinct, show a listening participation and their daring when encountering the unexpected. Analysis shows that conversations in connections with projects can have a potential to promote practices characterized by democracy, but this seems demanding

Fagsamtaler i barnehagen

Title: Issues of Educational Policy and Educational Activities in Norwegian kindergartens Abstract: The intention with this article is to develop knowledge about the potential in conversations about different subjects in early childhood education (ECE). The Research question is ”How can ECE teachers engage children to take active participants in conversations about different subjects”. Through language people share experiences and develop understanding for events and phenomena. We-observed spontaneous and planned conversations between children and ECE teachers. The observations reveal that the teachers ask many questions in subject conversations, and mainly talk to one child at a time. The children rarely asked questions to each other. The ECE teachers choices of pedagogical material are of importance for the children’s participation

Barnehagestyreres opplevelse av stress i det komplekse lederarbeidet

Hensikten med denne kvalitative studien var å få innsikt i og kunnskap om norske barnehagestyreres oppgaver og arbeidssituasjon. Artikkelen har undersøkt hva som utløser stress i det daglige arbeidet og hvilke mestringsstrategier styrere bruker for å redusere dette. Analysen viser at barnehagestyrere opplever stressorer knyttet både til organisering og arbeidsoppgaver, roller og forventninger. Barnehagestyrerne bruker en kombinasjon av emosjonsfokuserte og problemfokuserte mestringsstrategier for å redusere det daglige stresset, men den totale mengden arbeidsoppgaver som er identifisert i studien viser at det er behov for å utvikle tiltak som kan støtte styrere i å mestre arbeidsrelatert stress.The purpose of this qualitative study was to gain a deeper understanding of the tasks and work situation of Norwegian early childhood center leaders. The article has examined what triggers stress in daily work and what coping strategies center leaders use to reduce daily stress. The analysis shows that center leaders experience stressors related to organization and work tasks, roles and expectations. Center leaders use a combination of coping strategies to reduce daily stress, but the total amount of work identified shows that there is a need to develop initiatives that can support managers in coping with work-related stress