Ulveangrep på hunder i Skandinavia. En tverrfaglig utredning

Odden, J., Krange, O., Sivertsen, T.R., Nilsen, E.B., Figari, H., Frank, J., Linnell, J.D.C., Skogen, K., Thorsen, N.H. & Støen, O.-G. 2018. Ulveangrep på hunder i Skandinavia – En tverrfaglig utredning. NINA Rapport 1568. Norsk institutt for naturforskning. I denne tverrfaglige rapporten belyser vi faktorer som kan bidra til å forklare angrep på hund fra ulv i Skandinavia. Vi ser også på hundeeieres oppfatninger om ulv og vilje til å gjøre tilpasninger i hundebruk i områder med ulv. Data på registrerte angrep på hund fra ulv i Skandinavia ble hentet fra Rovbase. Fra 1995 til 2018 (før mai 2018) ble det registrert 617 ulveangrep på hund i Skandinavia, hvorav 400 angrep endte med at hunden ble drept. For perioden 1998–2017 tilsvarer dette i gjennomsnitt 30,6 ang-rep på hund årlig totalt for Skandinavia og 6,8 i Norge. De fleste tilfeller hvor ulv angriper hunder skjer i perioden september til desember, og hunder benyttet til elgjakt og harejakt er mest utsatt (83%). Analysene viser at de fleste angrep skjer i tilknytning til ulverevir. Vi fant ingen effekt av «jegertetthet», målt som antall elgjegerdager pr. areal i kommunen, på antall angrep pr. ulverevir pr. sesong. Det var en tendens til at sannsynligheten for at minst en hund blir drept innenfor et gitt ulverevir var høyere i Norge enn i Sverige. Generelt er risikoen for ulveangrep på hunder lav, men noen revir i noen sesonger hadde flere registrerte angrep på hunder. To av tre revir i en gitt sesong («revirsesong») hadde ingen regist-rerte angrep, mens kun 4% av revirsesongene hadde tre eller flere angrep. Dette kan skyldes atferdsforskjeller der enkelte individer og flokker har en sterkere tilbøyelighet til å angripe hunder enn andre. Analysene av romlige og temporale mønstre i ulveangrepene viser samme mønster med kun fem identifiserte signifikante geografisk avgrensede klustre (tidsperiode < 1 år) i Skandinavia de siste tjue årene. Vi kan her ikke utelukke at dette skyldes andre faktorer vi ikke har kontroll over. Et mønster der noen flokker er overrepresentert i antall angrep på hunder bekreftes av studier i Finland og USA. Den samfunnsvitenskapelige delen av rapporten er basert på to typer data, en bredt anlagt hold-ningsundersøkelse baserte på spørreskjemaer og en kvalitativ intervjuundersøkelse om folks erfaringer med ulv. Dataene er samlet inn i samarbeid med prosjektet «Holdningsundersøkelse til ulv og kunnskap om menneskers opplevelse av ulv». Iposos gjennomførte på vegne av NINA intervju av personer i alderen 15 år og eldre til deltagelse i en postalundersøkelse. De kvalitative dataene er hovedsakelig samlet inn gjennom fokusgrupper, men det er også gjennomført noen individuelle intervjuer. Hundeeiere oppga i sterkere grad enn informantene som ikke eier hund, at de var skeptiske til eller misliker ulven. Holdningene til ulv var mer polarisert blant hundeeiere enn de er i resten av befolkningen. Vi så at den grove kategorien «hundeeier» dekker over store forskjeller. Eiere av jakthunder er klart mer negative til ulv enn eiere av andre typer hunder. Nær halvparten av hun-deeierne som ferdes med hund der det er ulv, oppgir at de bruker hunden i skogen på samme måte som før. Blant de som eier jakthunder, sier 33 prosent at de gjør akkurat det samme som før og 44 prosent at de gjør det samme som før, men passer bedre på. De mer fundamentale praksisendringene er lite utbredt. Til sammen er det 15 prosent som i ganske sterk grad har endret praksis som en følge av ulven. Også her er det eierne av jakthunder som klarest skiller seg fra de andre to. Nær 1 av 4 jakthundeiere har i sterk grad endret praksis på grunn av ulven. Det samme gleder 15 prosent av brukshundeierne og 14 prosent av de som eier «Annen hund». For begge disse er det henholdsvis 3 prosent og 5 prosent som oppgir at de har sluttet helt å gå på tur i eller nær skog som følge av ulv. Det kvalitative intervjumaterialet brukes til å identifisere ulike begrunnelser som hundeiere ga som forklaring på tilpasningen de hadde til ulv. Det gis begrunnelser både for endret praksis og for å la det være. Vi kunne observere at hundeeiernes handlingsvalg henger tett sammen med deres syn på ulven og ulveforvaltningen

Artefacts mediating practices across time and space: sociocultural studies of material conditions for learning and remembering

The theme of this symposium is to explore the material conditions of learning and remembering from a sociocultural perspective. We do this in four different empirical contexts. Learning and remembering are understood as meaning-making processes that are dependent on and co-constituted by mediating tools that enable practices to extend across time and space. Our interests are precisely in what ways the “tools” people employ in these studies mediate activities of learning and remembering, and how they contribute to the organization of collective forms of knowing. We also address how we analyze the specific material features of tools that co-determine the unfolding of the activities

Environmental values, knowledge and behaviour: Contributions of an emergent literature on the role of ethnicity and migration

Amidst calls for paradigm shifts in environmental scholarship, we track an emergent literature on how environmental values, knowledge and behaviour (EVKB) change (or not) with the migration process. We focus on the role of Majority World migrants to the Minority World. Large-scale survey research into EVKB is beginning to consider both ethnicity and migration history as important variables, but tends to leave the concepts of environment and environmental behaviour unexamined. Western EVKB indicators thus tend to be universalized rather than understood as themselves culturally specific. An emergent literature attempts to improve both quantitative and qualitative research on EVKB by broadening the conceptualization of environmental behaviour to include the practices of Majority World migrants. Those studies throw new light on the process of acculturation as having disruptive or solidifying potential for sustainable practices. We summarize four implications for future research. There is a need to go beyond western logics in research design and method. Straightforward assumptions about the \u27pro\u27 in pro-environmental behaviour need to be challenged. Cases of EVKB\u27s persistence post-migration and positive influence on the broader population should be sought out and examined. The migration process provides real-time experiments in enacting alternative worlds

Direct experience and attitude change towards bears and wolves

Understanding how changes in the sizes of large carnivore populations affect the attitudes of the public is vital in order to mitigate social conflicts over large carnivore management issues. Using data from two Swedish postal surveys in 2004 and 2009, we examined the probable social effects of a continued increase in the Swedish populations of bear and wolf by comparing levels of direct experience of bears and wolves with public attitudes towards these animals. We report an increase in direct experience of bears and wolves, lower levels of acceptance of the existence of these animals, and a lower degree of support for the policy goals of both species in 2009 compared to 2004. We also find that these changes are more prominent in areas with local carnivore populations than in other areas of Sweden. Our results imply that attitudes towards bears and wolves are likely to become more negative as populations continue to grow. The uneven distributions of the carnivore populations are likely to generate more frequent social conflicts in the future as they could cause an increase in the attitudinal divide between those members of the Swedish public who have had direct experiences of carnivores and those who have not