Capturing students' needs through collaboration - exploring challenges experienced by Norwegian educational-psychological advisers

A system-based approach to expert assessment work presupposes collaboration between the Educational Psychological Service (EPS) and key stakeholders to capture students’ needs. Nevertheless, few studies have explored what challenges to collaboration exist and how they can be resolved. The purpose of this study was therefore to fill this knowledge gap by exploring EPS advisers’ experiences of challenges in collaborating with key stakeholders, including students, parents, teachers and principals. The results of eight interviews revealed challenges for EPS advisers in capturing the student’s voice, gaining legitimacy from teachers, involving principals, and being parents’ spokesperson, as well as challenges related to the perceived ambiguity of the EPS’s mandate. The findings suggest a lack of collaborative competence to lead a joint process of knowledge development; such competence could prevent conflicting expectations of EPS`s mandate, confusion about roles and contribute to trustful relationships between EPS and key stakeholders. A two-part strategy for a collaborative approach to expert assessment work is suggested.publishedVersio

Effectiveness of individualized training based on force–velocity profiling on physical function in older men

The study aimed to investigate the effectiveness of an individualized power training program based on force–velocity (FV) profiling on physical function, muscle morphology, and neuromuscular adaptations in older men. Forty-nine healthy men (68 ± 5 years) completed a 10-week training period to enhance muscular power. They were randomized to either a generic power training group (GPT) or an individualized power training group (IPT). Unlike generic training, individualized training was based on low- or high-resistance exercises, from an initial force–velocity profile. Lower-limb FV profile was measured in a pneumatic leg-press, and physical function was assessed as timed up-and-go time (TUG), sit-to-stand power, grip strength, and stair-climbing time (loaded [20kg] and unloaded). Vastus lateralis morphology was measured with ultrasonography. Rate of force development (RFD) and rate of myoelectric activity (RMA) were measured during an isometric knee extension. The GPT group improved loaded stair-climbing time (6.3 ± 3.8 vs. 2.3% ± 7.3%, p = 0.04) more than IPT. Both groups improved stair-climbing time, sit to stand, and leg press power, grip strength, muscle thickness, pennation angle, fascicle length, and RMA from baseline (p < 0.05). Only GPT increased loaded stair-climbing time and RFD (p < 0.05). An individualized power training program based on FV profiling did not improve physical function to a greater degree than generic power training. A generic power training approach combining both heavy and low loads might be advantageous through eliciting both force- and velocity-related neuromuscular adaptions with a concomitant increase in muscular power and physical function in older men.publishedVersio

Fremst blant likemenn? : en undersøkelse av skolelederrollens betydning for inkludering i det spesialpedagogiske arbeidet

Tittelen "fremst blant likemenn" refererer til den gamle, stereotype og karikerte rektorrollen, der læreren (fortrinnsvis den mannlige) som hadde lengst ansiennitet i skolevirksomheten "rykket opp" i skolens rektorstilling som "belønning" for lang og tro tjeneste. Denne skolelederrollen står i sterk kontrast til den skolelederen jeg selv opplevde da jeg var ansatt ved en barneskole i perioden 2002-2008. Tilfeldigvis ble jeg ansatt i skolevirksomheten i en tid da alle ansatte ble satt på prøve i arbeidet med å takle økende grad av det personalet opplevde som atferdsvanskelige elever og mobbeproblematikk. Disse opplevde problemene dannet utgangspunktet for et utviklingsarbeid og et prosjekt der skolelederen i første omgang rettet fokuset mot forskjellene i skolens barnekultur og voksen(lærer)kultur, for så i andre omgang å sette fokuset på hvordan vi voksne taklet ”møte med det som vi oppfatter annerledes”. Jeg ble selv involvert i utviklingsarbeidet ved at jeg fikk spesialpedagogiske oppgaver. Etter en tid fikk jeg en sentral rolle i nyorganiseringen av det spesialpedagogiske arbeidet ved skolen. Etter endt prosjektperiode satt jeg igjen med en følelse av at skolen hadde nådd noen viktige mål i arbeidet med inkludering i det spesialpedagogiske arbeidet. Erfaringene fra det tette og intense samarbeidet med skolelederen i nyorganiseringen av det spesialpedagogiske arbeidet i denne seksårsperioden dannet utgangspunktet for en hypotese om at skolelederrollen hadde en avgjørende betydning for inkludering i det spesialpedagogiske arbeidet. Dette ble da også oppgavens hovedproblemstilling: "Skolelederrollens betydning for inkludering i det spesialpedagogiske arbeidet". Formålet med oppgaven har vært å øke kunnskapen om- og forståelsen for inkluderende prosesser, begivenheter og atferdsmåter i skolelederrollen som kan tenkes å ha bidratt til inkludering i det spesialpedagogiske arbeidet. For å finne ut av dette startet jeg med å begrepsdefinere "inkludering", "det spesialpedagogiske arbeidet" og "skolelederrollen". I den teoretiske undersøkelsen av hovedproblemstillingen representerer definisjonene av de undersøkte begrepene selve "inkluderingstanken", mens fire kvalitetsledelseskriterier fra moderne ledelsesteori foreskriver en bestemt lederpraksis. Målet med den teoretiske undersøkelsen har vært å gjøre rede for teori, erfaringer og kunnskap om pedagogisk lederpraksis (et teorinivå) som kan knyttes opp til både "inkluderingstanken" (et verdinivå) og den foreskrevne kvalitetsledelsespraksisen (et handlingsnivå). I den empiriske undersøkelsen har jeg undersøkt skolelederrollen ved å gjennomføre kvalitative forskningsintervjuer av skolelederen selv, ansatte i skolens spesialpedagogiske enhet (SPPE) og av skolens faste kontaktperson i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Videre har jeg gjennom en kvantitativ lærerundersøkelse undersøkt grad av inkludering i skolekulturen. Den undersøkte skolelederrollen viser et "repertoar" av inkluderende prosesser, begivenheter og atferdsmåter som i stor grad gjenspeiles i de teoretiske undersøkelsene, og jeg konkluderer da også med at disse faktorene i skolelederrollen ser ut til å bidra til inkludering i det spesialpedagogiske arbeidet. Samtidig er det interessant å konkludere med faktorer i skolelederrollen som ser ut til å ha bidratt til inkludering i det spesialpedagogiske arbeidet, men som ikke gjenspeiles i teoretiske funn. Disse faktorene er: "etablering av spesialpedagogisk enhet (SPPE)", "fleksibel bruk av spesialpedagogisk ressurs" og "etablering av spesialpedagogiske kommunikasjonskanaler". Sammenstillingen av resultater fra den kvalitative undersøkelsen av skolelederrollen med resultater fra den kvantitative lærerundersøkelsen har gitt meg innsikt i sammenhenger mellom faktorer i skolekulturen og faktorer i skolelederrollen. Innsikten kan uttrykkes ved en generalisert hypotese om at "viljen til samarbeid" og "felles bevissthet om- og forståelse for inkluderende prosesser, begivenheter og atferdsmåter" i skolekulturen representerer to like viktige forutsetninger for en skoleleders implementering av de samme inkluderende prosesser, begivenheter og atferdsmåter i skolevirksomheten

Én reform i ulike uniformer. Kan grunnskolelærerreformens utforming bidra til å forklare variasjonene i lærerutdanningsinstitusjonenes implementering?

Master's thesis in Change managementDenne studien tar utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets innføring av grunnskolelærerreformen (GLU-reformen) i 2009, og departementets ønske om å skape en ny, helhetlig og ensartet lærerutdanning. Følgegruppen for lærerutdanningsreformen har derimot påpekt at det er variasjoner mellom institusjonenes implementering av reformen. Av hensyn til kvalitet i utdanningen, og sannsynligvis i strid med reformators intensjoner, kan variasjoner synes å være uheldig. Studien har denne problemstillingen: Kan grunnskolelærerreformens utforming bidra til å forklare variasjonene i lærerutdanningsinstitusjonenes implementering? Variasjonene kan selvfølgelig tilskrives institusjonenes ulikheter, som for eksempel størrelse, studentgrunnlag og lignende, men i denne studien vil jeg undersøke om GLU-reformens utforming har betydning for variasjoner. Undersøkelsen har vært en kvalitativ dokumentanalyse av reformens hoveddokument, Stortingsmelding nr. 11, «Læreren, rollen og utdanningen» (2008-2009). Reformens utforming består av tolv ulike ideer, i oppgaven omtalt som programideer. Med programidé menes de bakenforliggende aspektene med hver idé – hva har vært reformators tenkning i reformen. Programideenes innhold har blitt avdekket gjennom programteori og masterideer. Programteori har konkretisert den enkelte programidés forståelse av problemer, løsninger og mål. Masterideene, kvalitet, ledelse, accountability og evidensbasert praksis, angir hvorvidt reformens programideer har latt seg påvirke av vår tids normer for hva som er moderne, effektiv og rasjonell organisering. Hver programidé utgjør samlet og enkeltvis GLU-reformens utforming. GLU-reformens utforming har deretter blitt fortolket inn i to etablerte organisasjonsteoretiske tradisjoner: det instrumentelle og institusjonelle perspektivet. På hver sin måte gir perspektivene ulike forklaringer på hvordan GLU-reformens utforming kan gi variasjoner i institusjonenes implementering. Totalt har analysen resultert i åtte argumenter som kan forklare variasjonene: For det første er GLU-reformens utforming preget av å skulle samordne ulike institusjoner og aktører, uten at det blir angitt spesialiseringsgrad eller rapporteringskrav. For det andre er reformen utformet til hensikt å balansere styring og autonomi, hvor både styring og autonomikan være utslagsgivende for variasjoner. Et tredje argument er at reformens beskrivelse av problemer, løsninger og mål, vil ha utfordringer i å kunne representere alle institusjoner i beskrivelsene. Det fjerde argumentet er at reformen i liten grad drøfter hvilke utfordringer som kan oppstå under implementeringsprosessen, men innehar en uforbeholden endringsoptimisme. Et femte argument er at reformen ikke i tilstrekkelig grad er utformet for å tilpasse seg alle de ulike aktørers kulturer, holdninger og verdier. Det sjette argumentet er at man med rimelig grunn kan anta at reformen ikke ga institusjonene tilstrekkelig tid til å la de nye ideene «sette seg» hos institusjonene, og bli en del av institusjonenes sti-avhengighet. Et sjuende argument er at GLU-reformen er utformet med abstrakte og elastiske ideer, noe som muliggjør egne fortolkninger og tilpasninger hos institusjonene. Det siste argumentet er at reformen er utformet på en slik måte at den forsøker å gi legitimitet. Dermed er institusjonenes implementering av reformen òg et uttrykk for legitimitet, uten at det nødvendigvis trenger å gi effekter hos institusjonene. Ut i fra et organisasjonsteoretisk ståsted kan man konkludere med at GLU-reformens utforming har spilt en rolle for institusjonenes implementering. Argumentene ser òg ut til å være av en slik karakter, at det trolig er umulig å skape ensartethet gjennom en reform, så lenge den forsøker å gripe inn i mange ulike aktører og institusjoner, og innenfor flere funksjoner samtidig. Dermed bygger resultatene opp om min grunnleggende antakelse: at GLU-reformen, slik den er utformet, ikke kan resultere i annet enn variasjoner. Oppgaven er et bidrag til anvendt organisasjonsteori, og plasserer seg i spenningen mellom reform som et etablert politisk styremiddel, og en reforms reelle evne til å skape endring. Studien er i en instrumentell tradisjon, hvor jeg vil forsøke å utvikle forvaltningspolitikkens kunnskapsgrunnlag. Studien peker på noen betingelser som virker inn på en planmessig endring av ulike virkemidler. Selv om reformer ikke nødvendigvis skaper ensartethet, må man likevel ikke forkaste troen på reformer. En reform er et viktig virkemiddel for å gi institusjonene en felles retning

A system-based approach to expert assessment work - exploring experiences among professionals in the Norwegian Educational Psychological Service and schools

ABSTRACT The focus of this Q methodological study was to explore how professionals in the Educational Psychological Service (EPS) and schools experienced a system-based approach to expert assessment work. Forty informants from the EPS and schools sorted 60 statements about the assessment process. The following two shared viewpoints were identified: (1) teacher-focused EPS advisers and (2) principal-focused EPS advisers. While the two groups of EPS advisers seem to approach the school via either the teacher or the principal, joint collaboration on developing knowledge during the assessment process seems scarce in both viewpoints. The students’ experience with school life is the least emphasized. Challenges related to collaboration on developing expert knowledge between the EPS and the student, teacher and principal are discussed. Three practical implications for the realization of a system-based approach to expert assessment work are suggested and further linked to implications for understanding and interpreting EPS's statutory task. KEYWORDS: Educational Psychological Service, system work, inter-professional collaboration, special educational needs, school improvement, Q methodologypublishedVersio