Capacity Building in Mathematics and Statistics Learning Support in Norway and the Czech Republic (MSLS Net)

This report describes the final meeting of the project "Capacity Building in Mathematics and Statistics Learning Support in Norway and the Czech Republic (MSLS Net)" held at the Tomas Bata University in Zlín, Czech Republic (June 12-14, 2023). Provision of mathematics and statistics learning support (MSLS) is developing rapidly in many parts of the world and activity in Norway and the Czech Republic has been accelerated significantly through this EEA Grants funded project. Representatives of each of the five partner institutions worked on creating a summary of good practices in tutor training, designing learning resources, and in delivering, monitoring and evaluation of mathematics and statistics support. Provision varied considerably across the institutions and the centres represented demonstrated diverse and innovative ways in which mathematics support is evolving. Outputs from the project include a Handbook on good practice and a booklet concerned with mathematics support centre tutor training, including pedagogic training and learning resources for the development of the tutors as described below. Finally, consideration turned to the value of establishing a professional network to continue this important work. The report will be relevant to other international groups interested in working in university level mathematics and statistics support

Hopf algebras and monoidal categories

In this thesis we study the correspondence between categorical notions and bialgebra notions, and make a kind of dictionary and grammar book for translation between these notions. We will show how to obtain an antipode, and how to define braidings and quantizations. The construction is done in two ways. First we use the properties of a bialgebra to define a monoidal structure on (co)modules over this bialgebra. Then we go from a (strict) monoidal category and use a certain monoidal functor from this category to reconstruct bialgebra and (co)module structures. We will show that these constructions in a sense are inverse to each other. In some cases the correspondence is 1-1, and in the final Part we conjecture when this is the case for the category of comodules that are finitely generated and projective over the base ring k. We also briefly discuss how to transfer the results to non-strict categories

Skjæringspunktet i lokalsamfunnet : en casestudie av hvordan det sosiale nettverktøyet Origo bidrar til lokaljournalistikken i A-pressens lokalaviser.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan sosiale medier bidrar til lokaljournalistikken, og tar utgangspunkt i det sosiale nettverktøyet Origo som er tilknyttet A-pressens lokalaviser. Verktøyet gir avisenes lesere mulighet til å delta i journalistikken. Med en kvantitativ innholdsanalyse identifiserer jeg kjennetegn ved Origomedlemmenes bidrag. Videre undersøker jeg hvordan redaksjonene i to av avisene benytter seg av verktøyet med en sammenlignende kvalitativ analyse. Her utforsker jeg hvordan verktøyet virker inn på samspillet mellom leserne og redaksjonene. Deltakelsen i Origo kan karakteriseres som både sosial og politisk, og mange av bidragene er knyttet til lokalsamfunnet. Jeg argumenterer for at det lokale fellesskapet gir et godt utgangspunkt for å engasjere leserne til deltakelse. Lokalt er det også eksempler på at leserne bidrar med førstehåndsrapporteringer. De to redaksjonene benytter seg av verktøyet på ulike måter. Den ene redaksjonen ser det brukergenererte innholdet som en ressurs. Leserne blir redaksjonens medspillere, og bidrar til å utvide bredden i den journalistiske dekningen. Den andre redaksjonen benytter Origo som en tilleggsplattform for fellesskap rundt nyhetene. Det brukergenererte innholdet benyttes i liten grad, men redaksjonen åpner for samspill med leserne gjennom aktiv deltakelse og dialog

Sosioøkonomisk ulikhet i helse blant barn og ungdom : Kontinuitet eller endring i overgang mellom barndoms- og ungdomstid

Temaet for denne oppgaven er sosial ulikhet i helse blant barn og ungdom. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse er et kjent fenomen i den voksne befolkningen. Her former ulikhetene en gradient, det vil si at det er en trinnvis forringelse av helse jo lavere sosioøkonomisk status. Funn blant barn og ungdom er noe mindre konsistente. Særlig blant ungdom er det i enkelte undersøkelser, spesielt britiske, funnet et fravær av en gradient. Dette har gitt opphav til en hypotese kalt relative equalisation in youth (West 1997). Denne antar at løsrivelsen fra foreldre og hjem, kombinert med at venner, skole og ungdomskultur får økt betydning, gjør at de sosioøkonomiske innflytelsene får mindre betydning for ungdoms helse. Dette gjør at den sosiale gradienten som West antar finnes i barndommen reduseres eller forsvinner helt. Formålet med denne oppgaven er todelt. Det første er å undersøke hvorvidt det eksisterer sosioøkonomisk ulikhet i helse blant barn og ungdom, og det andre er å teste West’s utjevningshypotese. Den teoretiske innfallsvinkelen er orientert mot å beskrive de sosiale prosesser som kan føre til sosial ulikhet, eller likhet, i helse blant barn og ungdom. For å forklare sosial ulikhet i helse er det to spørsmål som adresseres: hva påvirker barn og ungdoms helse, og hvorfor er disse forholdene ulikt fordelt mellom de sosiale posisjonene? Eller motsatt; hvilke drivkrefter kan trekke i retning av sosial likhet i helse? Datamaterialet i denne studien er Statistisk Sentralbyrås ”Samordnet levekårsundersøkelse–2005”, hvor foreldre besvarte spørsmål om barns helse. Resultatene viser at det ikke er sosioøkonomiske forskjeller for langvarige sykdommer, foreldrevurdert helse og barns høyde. Dette knyttes blant annet til at Norge kjennetegnes av en generelt høy levestandard og gode velferdsordninger, som resulterer i lite forskjeller i barns materielle omgivelser. For overvekt finner vi noen forskjeller, mens de tydeligste forskjellene observeres for psykosomatiske symptomer og kontakt med fagpersoner. Dette funnet kan forstås i tilknytning til at dette er helsemål som i større grad reflekterer barns sosiale omgivelser og trivsel i hverdagen. Sosial ulikhet for slike helsemål kan dermed gjenspeile at mestringsressurser og beskyttelsesfaktorer for barns helse varierer i tråd med det sosioøkonomiske hierarki. Dette bekreftes også delvis i analysene hvor det inkluderes variabler som reflekterer egenskaper ved foreldre og familie. Studien gir ikke støtte til West sin utjevningshypotese, da det ser ut til at overgangen mellom barndomstid og ungdomstid heller kjennetegnes av kontinuitet enn endring. Dette relateres til at det kanskje ikke forekommer så mange endringer i overgangen som West postulerer. Eventuelt at de endringer som forekommer, som eksempelvis økte krav i forhold til skole, fritid og utseende, også har en mer uheldig effekt for barn fra lavere sosioøkonomiske posisjoner. Hvilke mekanismer som er av størst betydning er vanskelig å avgjøre på grunn av studiens tverrsnittsdesign. Slike spørsmål kan dermed undersøkes ytterligere ved bruk av longitudinelle data. Et uventet funn er at gutters helse så ut til å være sterkere relatert til husholdningsinntekt, mens jenters helse så ut til å være mer betinget av foreldrenes utdanningsnivå. Kan dette komme av at det er kjønnsforskjeller i risikofaktorer allerede i barneårene? Dette spørsmålet kan også studeres ytterligere

TDD and Machine Learning of SEPTIC MPC application

Høsten 2021 fordypningsprosjektet implementerte med hell, funksjonalitet i Equi- nor’s MPC SEPTIC ved å ta i bruk TDD. Masteroppgaven tar dette funnet videre, og ser på hvordan kompleks funksjonalitet som involverer testing av system dynamikk kan videre bli utviklet med TDD metodologien. Testoppsettet fra fordypningsoppga- ven ble valgt å gjenbruke, og en sekvens som involverer testing av system dynamikk ble valgt som basis, for å se på muligheten å utvikle system dynamikk ved hjelp av TDD. Sekvensen ble vellykket implementert ved hjelp av TDD. Det ble vist at imple- mentering av sekvens i SEPTIC congig fil, kan være kronglete, og det ble gjort et funn eller forslag til Equinor om å legge til SR latch som en funksjon i config fi- len deres. Slik funksjon ville gjort koden svært mye enklere og mindre kronglete å implementere sekvenser. I tillegg ble system dynamikk vellykket utviklet ved hjelp av TDD. En sentral del av dette var step_until() funksjonen og muligheten for å hente ut simuleringsverdier fra ring buffer. De to bidro til fullstendig kontroll over simulering ved å stoppe simulering når en viss ønsket verdi er oppnådd, og deretter hente ut simuleringsverdier for videre testing av system dynamikk i pytest. En ML algoritme med LSTM celler ble laget. Den ble trent opp a av en trening datasett hvor ventilåpningen var mellom 15% − 100%. ML modellen viste god ytelse på ny usett data på test datasettet, og nøyaktig predikerte steady-state olje rate. En modell som er trent på hele arbeidsområde til ventilen ville vært foretrukket, men dette ville gått på bekostning av modellen sin predikasjons evne. En gain sche- duler ble videre implementert i SEPTIC. Gain scheduleren bruker kalkulerte gains fra predikasjon fra ML modellen, og videre interpolerer datasettene av gains til en gain funksjon. Implementasjon av en gain schdeuler viste litt bedre ytelse når den ble brukt i simulering sammenheng, den nådde steady-state olje rate litt tidligere. Videre vil en av fordelene av en ML algoritme som kjører på siden av SEPTIC til å predikere gains, være at ML modellen vil fange endringer i system dynamikk over tid, og alltid vær oppdatert med å sette korrekt gain til alle tider

Forskjeller i lovteksten på norske og internasjonale regnskapsstandarder

Det har vert mye oppmerksomhet rundt de internasjonale regnskapsstandardene de siste årene, der det i 2005 ble det pliktige for børsnoterte selskap å føre regnskapet etter de internasjonale regnskapsstandardene. Det har også vert snakk om at andre bedrifter kan føre regnskap etter de internasjonale regnskapsstandarder. Ut i fra dette ønsket vi å finne ut hva som er forskjellen i de norske og de internasjonale regnskapsstandardene. Vi startet med å samle inn informasjon om rammeverk og oppbyggingen av de ulike standardene i en teoridel. Deretter har vi gjennomført en sammenligningsanalyse der vi har tatt for oss de ulike anleggsmidlene i balansen, og begrenset oss ned til avskrivning og nedskrivning (varige driftsmiddel), pensjonsmidler (finansielle anleggsmiddel) og de generelle immaterielle eiendelene og forskning og utvikling (immaterielle anleggsmiddel). Som en avsluttende del på analysen har vi tatt for oss notene i et årsregnskap ført etter de internasjonale regnskapsstandardene, Aker Kværner, og ett årsregnskap ført etter de norske regnskapsstandardene, Sunnhordland Kraftlag. Konklusjonen på denne analysen ble at de internasjonale regnskapsstandardene er langt mer omfattende enn de norske, og i noen tilfeller ikke egnet for norske bedrifter

Beregningsmodeller for skjærkapasitet i betong - Gjennomgang og sammenligning av uttrykk for revisjon av Eurokode 2

Formålet med denne oppgaven var å gjennomgå relevant litteratur, samt å sammenligne og diskutere aktu¬elle kapasitetsuttrykk for den planlagte revisjonen av Eurokode 2. Formelverket er bygget på empiriske og semi-empiriske modeller både for konstruksjonsdeler med og uten beregningsmessig behov for skjærarmering. Det finnes eksempler på overestimering av skjærkapasitet i Eurokode 2, og spesielt uttrykket for konstruksjonsdeler uten skjærarmering gir lite forståelse for brukeren. Det er i tillegg usikkerhet knyttet til faktorpåvirkning og i mer enn 40 år har betonginstitutter og forskere jobbet med å finne uttrykk som er allment aksepterte. Oppgaven har gjennomgått to av tre forslag som foreligger for revisjonen. Oppgaven består av tre deler. I Del I ble relevant forskning oppsummert samt teori, beregningsmodeller og standarder presentert. De eksisterende standardene Eurokode 2 og Model Code 2010 ble gjennomgått, mens utgått Norsk Standard 3473 ble tatt med for å øke sammen¬l¬igningsgrunnla¬get. I Del II ble nye forslag til revisjonen presentert og sammenlignet med eksisterende standarder. For å sammenligne ble det dannet grunnlag ved å gjennomføre litter¬¬atur¬søk og kartlegging. Herunder forskningsartikler, beregningsmodeller, skjærmekanismer og annen relevant teori. Av de nye forslagene ble uttrykkene fra Muttoni/Ruiz og Cladera et al. gjennom¬gått. Kapasitet for et gitt bjelke- og dekketverrsnitt ble beregnet og videre sammen-lignet for bjelketversnittet med varierende lengdearmeringsmengde og betongfasthet. I Del III ble forskjeller og likheter mellom Eurokode 2, Muttoni/Ruiz og Cladera et al. drøftet, både med og uten skjærarmering. Påvirkning av lengdearmerings¬mengde og betong-fasthet var vektlagt. Videre i diskusjonen vurderte oppgaven faktorer for skjærkapasitet og aktuelle antagelser. I tillegg ble oppgaven oppsummert til slutt. Oppgaven har gått i dybden på faktorer og mekanismer som påvirker skjærkapasiteten

Utdanningsforskjeller i helserelatert atferd - like store over hele landet?

Tidligere norske studier har dokumentert at det eksisterer sosiale og geografiske forskjeller i helse. Det vil si at både hvilket sosialt sjikt en tilhører og hvor i landet en bor, kan være av betydning for ens helse. Disse to aspektene henger sammen: studier tyder på at den sosiale ulikheten i helse er mer markert i Oslo-området enn i rurale deler av Vest- og Midt-Norge. Hva som er årsaken til dette, er langt fra kartlagt. I dette notatet undersøker vi en av flere mulige forklaringer: om noen regioner kjennetegnes av større sosiale forskjeller (målt med utdanningsnivå) i helseatferd enn andre regioner. Resultatene er sammensatte, og ikke alltid entydige. Likevel ser det ut til å være en viss tendens til at utdanningsulikhetene i helseatferd varierer med urbaniseringsgrad: de mest urbaniserte regionene befinner seg ofte blant regionene med forholdsvis store utdanningsulikheter. Det synes derimot ikke å være en klar tendens til at utdanningsulikhetene varierer med landsdel. Resultatene drøftes i forhold til mulige mekanismer og prosesser som kan bidra til større sosiale ulikheter i helseatferd i noen områder enn i andre, blant annet diffusjonsprosesser og kontekstuelle effekter av fysiske omgivelser, kulturelle normer og stressnivå

Utdanningsforskjeller i helserelatert atferd - like store over hele landet?

Tidligere norske studier har dokumentert at det eksisterer sosiale og geografiske forskjeller i helse. Det vil si at både hvilket sosialt sjikt en tilhører og hvor i landet en bor, kan være av betydning for ens helse. Disse to aspektene henger sammen: studier tyder på at den sosiale ulikheten i helse er mer markert i Oslo-området enn i rurale deler av Vest- og Midt-Norge. Hva som er årsaken til dette, er langt fra kartlagt. I dette notatet undersøker vi en av flere mulige forklaringer: om noen regioner kjennetegnes av større sosiale forskjeller (målt med utdanningsnivå) i helseatferd enn andre regioner. Resultatene er sammensatte, og ikke alltid entydige. Likevel ser det ut til å være en viss tendens til at utdanningsulikhetene i helseatferd varierer med urbaniseringsgrad: de mest urbaniserte regionene befinner seg ofte blant regionene med forholdsvis store utdanningsulikheter. Det synes derimot ikke å være en klar tendens til at utdanningsulikhetene varierer med landsdel. Resultatene drøftes i forhold til mulige mekanismer og prosesser som kan bidra til større sosiale ulikheter i helseatferd i noen områder enn i andre, blant annet diffusjonsprosesser og kontekstuelle effekter av fysiske omgivelser, kulturelle normer og stressnivå