Treatment of Graves' disease in patients who smoke: a rapid re-view for patient decision aid (update)

Source at https://www.fhi.no/.Graves’ er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte hos yngre personer. Ved Graves’ sykdom danner immunforsvaret antistoffer som stimulerer skjoldbruskkjertelen til økt produksjon av hormonet tyroksin. Symptombildet ved Graves’ sykdom kan inkludere uforklarlig vektnedgang, hjertebank, nervøsitet, skjelvinger, irritabilitet, tretthet, søvnvansker, varmeintoleranse, hevelse på halsen (struma) og øyeproblemer. Røyking er en kjent risikofaktor. Øyeproblemer, som ofte følger med sykdommen, forverres også av røyking. Hensikten med denne hurtigoversikten var å undersøke effekten av behandling med radioaktivt jod, medikamenter og kirurgi hos Graves’-pasienter som røyker. Vi utførte systematiske litteratursøk i flere databaser og alle referansene ble lest av to uavhengige medarbeidere, men vi fant ingen systematiske oversikter som møtte våre inklusjonskriterier. Vi kan dermed ikke si noe om effekten av behandling med radioaktivt jod, medikamenter og kirurgi hos Graves’ pasienter som røyker. Dette arbeidet har imidlertid identifisert et kunnskapshull i form av mangel på oppsummert forskning på området. Vi har ikke søkt etter primærstudier, og vet ikke om det finnes studier som kunne besvart problemstillingen med den grad av pålitelighet som kreves for bruk i samvalgsverktø

Treatment for localized prostate cancer: a rapid review for patient decision aid (update)

Source at https://www.fhi.no/.Prostatakreft er den nest hyppigst diagnostiserte kreftsykdommen blant menn over hele verden. Selv om forekomsten av prostatakreft er høy, er dødeligheten relativt lav. Begrepet lokalt begrenset prostatakreft spenner fra pasienter med lav risiko som ikke skal behandles, til høy risiko som skal behandles. Vi inkluderte en systematisk oversikt om effekten av kirurgi sammenlignet med aktiv overvåkning og observasjon hos menn med prostatakreft uten spredning. Resultatene med høyest pålitelighet fra vår oppsummering viste at radikal prostatektomi sannsynligvis: reduserer risiko for død, sykdomsprogresjon og metastatisk sykdom, sammenlignet med observasjon gir liten eller ingen forskjell i risiko for død og i helserelatert livskvalitet, sammenlignet med aktiv overvåking reduserer risiko for sykdomsprogresjon og metastatisk sykdom, sammenlignet med aktiv overvåking gir ingen forskjell i tarmfunksjon, sammenlignet med aktiv overvåking</li

Effect of remote patient monitoring and resource utilisation in primary and specialist healthcare services: a systematic review

Source at https://www.fhi.no/.Velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, er et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging i denne oversikten innebærer forhåndsavtalte helserelaterte målinger som gjøres av personen selv og som overføres til helsetjenesten ved hjelp av digitalt utstyr (f.eks. applikasjoner, nettbrett og telefon). Våre hovedfunn viser at digital hjemmeoppfølging gir trolig liten eller ingen forskjell i sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus, besøk på poliklinikk og akuttmottak og bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. digital hjemmeoppfølging reduserer neppe timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege er svært usikker sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder. Resultatene baserer seg kun på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder

Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår. Forskningsomtale

Source at https://www.fhi.no/.Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår gir trolig halvert risiko for amputasjon og noe kortere tid til sårtilheling, viser en systematisk oversikt fra 2020

Behandling av Graves’ sykdom hos pasienter som røyker: hurtigoversikt for samvalgsverktøy (oppdatering)

Hovedbudskap Graves’ er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte hos yngre personer. Ved Graves’ sykdom danner immunforsvaret antistoffer som stimulerer skjoldbruskkjertelen til økt produksjon av hormonet tyroksin. Symptombildet ved Graves’ sykdom kan inkludere uforklarlig vektnedgang, hjertebank, nervøsitet, skjelvinger, irritabilitet, tretthet, søvnvansker, varmeintoleranse, hevelse på halsen (struma) og øyeproblemer. Røyking er en kjent risikofaktor. Øyeproblemer, som ofte følger med sykdommen, forverres også av røyking. Hensikten med denne hurtigoversikten var å undersøke effekten av behandling med radioaktivt jod, medikamenter og kirurgi hos Graves’-pasienter som røyker. Vi utførte systematiske litteratursøk i flere databaser og alle referansene ble lest av to uavhengige medarbeidere, men vi fant ingen systematiske oversikter som møtte våre inklusjonskriterier. Vi kan dermed ikke si noe om effekten av behandling med radioaktivt jod, medikamenter og kirurgi hos Graves’ pasienter som røyker. Dette arbeidet har imidlertid identifisert et kunnskapshull i form av mangel på oppsummert forskning på området. Vi har ikke søkt etter primærstudier, og vet ikke om det finnes studier som kunne besvart problemstillingen med den grad av pålitelighet som kreves for bruk i samvalgsverktøy

Behandling av Graves’ sykdom hos pasienter som røyker: hurtigoversikt for samvalgsverktøy (oppdatering)

Graves’ er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte hos yngre personer. Ved Graves’ sykdom danner immunforsvaret antistoffer som stimulerer skjoldbruskkjertelen til økt produksjon av hormonet tyroksin. Symptombildet ved Graves’ sykdom kan inkludere uforklarlig vektnedgang, hjertebank, nervøsitet, skjelvinger, irritabilitet, tretthet, søvnvansker, varmeintoleranse, hevelse på halsen (struma) og øyeproblemer. Røyking er en kjent risikofaktor. Øyeproblemer, som ofte følger med sykdommen, forverres også av røyking. Hensikten med denne hurtigoversikten var å undersøke effekten av behandling med radioaktivt jod, medikamenter og kirurgi hos Graves’-pasienter som røyker. Vi utførte systematiske litteratursøk i flere databaser og alle referansene ble lest av to uavhengige medarbeidere, men vi fant ingen systematiske oversikter som møtte våre inklusjonskriterier. Vi kan dermed ikke si noe om effekten av behandling med radioaktivt jod, medikamenter og kirurgi hos Graves’ pasienter som røyker. Dette arbeidet har imidlertid identifisert et kunnskapshull i form av mangel på oppsummert forskning på området. Vi har ikke søkt etter primærstudier, og vet ikke om det finnes studier som kunne besvart problemstillingen med den grad av pålitelighet som kreves for bruk i samvalgsverktø

Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten: en systematisk oversikt

Velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, er et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging i denne oversikten innebærer forhåndsavtalte helserelaterte målinger som gjøres av personen selv og som overføres til helsetjenesten ved hjelp av digitalt utstyr (f.eks. applikasjoner, nettbrett og telefon). Våre hovedfunn viser at digital hjemmeoppfølging gir trolig liten eller ingen forskjell i sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus, besøk på poliklinikk og akuttmottak og bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. digital hjemmeoppfølging reduserer neppe timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege er svært usikker sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder. Resultatene baserer seg kun på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder

Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten: en systematisk oversikt

Introduction Treatment of non-communicable chronic diseases constitutes a large proportion of patient treatment in the healthcare service and people with chronic diseases are today the largest user group of health services. The follow-up of people with chronic diseases is resource-intensive and requires a large degree of interdisciplinary and comprehensive follow-up over time. This entails increased requirements for both capacity and competence in health- and care services. With a larger proportion of people with chronic diseases, the demand for innovative strategies to meet the population's need for good future-oriented health services increases (1). Welfare technology, in the form of technological solutions for follow-up at home, is highlighted as an important element in the development of the healthcare sector (2;3). The use of welfare technology cannot replace human contact, but it can be a tool for people with health challenges to gain a greater degree of independence and self-management through active involvement in their own health. The use of welfare technology can also contribute to increased sense of safety for both patients and relatives. It is likely that welfare technology can free up resources in healthcare services, which can be utilised with increased focus on quality. Furthermore, it is expected that welfare technology can prevent or postpone institutional admissions. However, there is a need for summarized research on the effect of remote patient monitoring on resource use in primary and specialist healthcare services. Objective The purpose of this systematic review is to investigate the effects of remote patient monitoring for people with non-communicable chronic diseases on resource utilisation in the primary and specialist healthcare service. Method We systematically searched for literature published between January 2017 and April 2022. We assessed titles and abstracts against the inclusion criteria and then compared and agreed on which studies were relevant. References that were considered relevant were obtained in full text and we made a final assessment of which studies should be included. In line with the project plan, randomised trials from the Nordic countries and the United Kingdom were prioritized for inclusion. We assessed the risk of systematic biases in the included studies. We then extracted predetermined data from the studies and performed analyses where possible. When we lacked sufficient data to conduct statistical analyses, we described the results narratively. We described the results from each study separately, as it was not possible to pool the results in meta-analyses. We assessed confidence in the estimates using the GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) approach. Results We included three studies with five publications that were published between 2017 to 2022. The randomised trials were conducted in Norway and Denmark. The studies had a total of 1841 participants and the sample sizes varied from 78 to 1225 participants. The participants were persons with chronic obstructive pulmonary disease (COPD), diabetes, heart failure, cancer, mental health problems and comorbidity. The interventions in all the studies were varieties of remote patient monitoring where health personnel were notified in the event of worsening of symptoms and contacted the patients if necessary. In two of the studies, the intervention was compared with usual care. In one study, the comparison was daily entries on diary cards. Due to different interventions and patient groups, we could not compile the results from the studies in meta-analysis. One study did not provide data to calculate effect estimates and we could not assess our confidence in the results from this study. The most important results and our confidence in the results are presented in the table below. Remote patient monitoring compared to standard care for adults with non-communicable chronic diseases Patient or population: adults with non-communicable chronic diseases; Intervention: Remote patient monitoring; Comparison: standard care Outcomes Anticipated absolute effects* (95% CI) № of participants (studies) Certainty of the evidence (GRADE) Risk with remote patient monitoring compared to standard care Remote patient monitoring with a tablet for persons with COPD Hospital length of stay (days) after 12 months MD 0.09 higher (0.77 lower to 0.95 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁⨁◯ Moderatea Contacts with GP MD 0.8 higher (0.14 lower to 1.74 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁⨁◯ Moderatea Outpatient/emergency department visits after 12 months MD 0.13 higher (0.08 lower to 0.34 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁⨁◯ Moderatea Help and care at home after 12 months MD 523.23 higher (152.55 lower to 1199.01 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁◯◯ Lowa,b Number of hospital admissions after 12 months MD 0.05 higher (0.92 lower to 1.02 higher) 1225 (1 RCT) ⨁⨁⨁◯ Moderatea Mobile diary app for persons with borderline personality disorder General practice contacts after 12 months MD 2.02 higher (4.22 lower to 8.26 higher) 78 (1 RCT) ⨁◯◯◯ Very lowa,b,c,d *The risk in the intervention group (and its 95% confidence interval) is based on the assumed risk in the comparison group and the relative effect of the intervention (and its 95% CI). CI: confidence interval; MD: mean difference a. Rated down one level for imprecision due to only one study b. Rated down one level for imprecision due to wide confidence intervals c. Rated down one level for risk of bias due to better adherence to treatment in the intervention group than in the control group d. Rated down one level for imprecision due to few participants Discussion We included three Nordic studies which assessed effects of remote patient monitoring on resource use in healthcare services. The transferability of these results was considered to be high, and the studies were assessed to have a low to moderate risk of systematic biases. The main findings in this review show that remote patient monitoring probably makes little or no difference on hospital admissions, hospital stays, visits to outpatient clinics and emergency rooms and the use of general practitioners compared to usual care after 12 months. The findings also suggests that remote patient monitoring possibly gives little or no difference in hours spent on home health services compared with usual care after 12 months. The effect of remote patient monitoring on the use of a general practitioner compared with the use of paper-based diary cards after 12 months is very uncertain. This is in line with results from previous reviews that show that there is limited evidence about the effect of remote patient monitoring on the use of health services. Remote patient monitoring is a relatively new field, which is reflected in the number of studies included in this systematic review. The results must therefore be seen in connection with research on other outcomes such as quality of life, health competence, users' experiences, and preferences, as well as clinical experience. It is conceivable that one reason why we did not find any pronounced effects on remote patient monitoring, is that the follow-up time was too short. There are also other factors that may affect the use of resources, such as variations in digital competence among patients and different practices. It can be difficult to reduce services that a user has already been granted, and remote patient monitoring can thus become a supplement to, rather than a replacement for, regular follow-up and this can result in increased instead of reduced resource use. There is a great need for more randomised trials of high methodological quality and with a long enough follow-up time that measure the effect of remote patient monitoring compared with usual care, on resource use in healthcare services (both primary and specialist) for patients with non-communicable chronic diseases. Conclusion The results from this review indicate that there is little or no difference in use of healthcare resources with remote patient monitoring compared with usual care after 12 months. However, the results are based on individual studies and the evidence is too limited to conclude with certainty

Tidlig aktivitet hos respiratorpasienter – en metaanalyse

BAKGRUNN I Norge ble nesten 8 500 pasienter behandlet med respirator i 2019. Vi har undersøkt hvilken effekt tidlig aktivitet hos voksne respiratorbehandlede intensivpasienter har på varighet av respiratorbehandling, avvenningstid fra respirator, dødelighet, liggetid og uheldige hendelser. KUNNSKAPSGRUNNLAG Vi gjennomførte et systematisk litteratursøk etter randomiserte, kontrollerte studier i ni databaser. To forfattere selekterte studier, ekstraherte data og vurderte tilliten til dokumentasjonen med GRADE-metoden. RESULTATER 3 270 sammendrag og titler ble lest. Vi inkluderte 17 studier med 1 805 pasienter og middels til lav risiko for systematisk skjevhet. Analysene viste effekt av tidlig mobilisering med gjennomsnittlig kortere respiratorbehandling (−1,43 døgn; 95 % KI −2,68 til −0,18, p = 0,02) og kortere liggetid i intensivavdeling (−1,08 døgn; 95 % KI −1,95 til −0,21, p = 0,02), med middels tillit til dokumentasjonen. Inspirasjonsmuskeltrening viste ingen effekt på varighet av respiratorbehandling (−0,11; 95 % KI −1,76 til 1,53, p = 0,89) eller avvenningstid fra respirator (−0,33; 95 % KI −1,31 til 0,65, p = 0,51), med liten tillit til dokumentasjonen. Verken tidlig mobilisering eller inspirasjonsmuskeltrening påvirket dødelighet. Det ble rapportert få uheldige hendelser. FORTOLKNING Analysene viser at tidlig mobilisering er trygt og kan gi kortere respiratorbehandlingstid og kortere liggetid i intensivavdeling, men tiltakene har ikke effekt på dødelighet. Inspirasjonsmuskeltrening viste ingen effekt på utfallsmålene