“Not in my church”: when sexual abuse affects the congregation

This article discusses the self-understanding, role, and position of the congregation when a spiritual leader and trusted person are accused of sexual abuse. Basis to discuss three different positions (meaning the congregation as bystander, injured and upright) is to apply mainly a theological and psychological perspective to illuminate the understanding of these congregational positions. The three positions are revealed on the basis of analysis of empirical material. The research question to discuss is how can congregations handle sexual misconduct committed by their spiritual leader in a healthy and empowering way for their members? The aim is to explore a means inwhich the congregation canmove from being a bystander and a victim, to become a healing and empowering community for the offended and the offender, but also for the members of the fellowship. The three positions are also discussed as a possible procedural description depending on how the congregation deals with the challenges created among members by the accusations against their spiritual leader.publishedVersio

Forsoningens muligheter og begrensninger. Kap. 4

I: L. Rykkje & A. Austad (Red.), Eksistensielle begreper i helse- og sosialfaglig praksisForsoning er et nøkkelbegrep når samvirke mellom mennesker blir utfordret gjennom konflikter og krenkelser. Dette kapitlet drøfter begrepets innhold med vekt på premisser for og resultatet av en forsoningsprosess. En eksempelfortelling bidrar til en praksisnær tilnærming. Mangfoldet i forståelsesrammer begrunner en drøfting av begrepet ut fra noen valgte teoretiske perspektiver gjennom spørsmålet: «Hvordan kan forsoningsbegrepet forstås sett i lys av minnearbeid og maktteori?»publishedVersio

Jeg sa unnskyld! Om tilgivelsens innhold og relevans i møte med barn og unge

Artikkelen behandler spørsmålet om hvilket innhold og relevans tilgivelse har i møte med barn og unge i familie, barnehage, skole og innen trosopplæringssammenheng. Tilgivelse som begrep og fenomen diskuteres ut fra en analyse av faglitteratur innen filosofi, psykologi og teologi, og i lys av teori om minneforståelse og relatert til målgruppa. Artikkelens andre del omhandler temaer som analysen har aktualisert med tanke på hvordan tilgivelse og forsoning kan formidles og praktiseres i møte med barn og unge. Diskusjonen legger til grunn at tilgivelse er et resultat av et oppgjør hvor den som er såret, oppdager at hun eller han har en endret og frigjørende posisjon til den som har såret. Dette innebærer også at tilgivelse først og fremst formidles og modelleres som en livsforståelse og holdning, mer enn som et øyeblikks handling.publishedVersio

Reinscribing the lived body: A qualitative study of extraordinary religious healing experiences in norwegian contexts

Poor health often motivates people to engage in religious and spiritual approaches to healing. However, there is limited research on such experiences from a northern European perspective. This article investigates healing experiences related to Christian faith and practices in Norway by thematic analysis of 25 semi-structured interviews with individuals who have experienced healing of different ailments. In so doing, healing events across diverse contexts are characterised, and the results show that such experiences not only feature practices in which other people are present in prayer, preaching, and the laying on of hands, but also spontaneous extraordinary encounters with a divine being through visions and voices. The healing events are further described as experiences of transformational, powerful touch. In light of the lived body theory, these transformational experiences can be understood as re-inscriptions of health that are manifested in the intertwined bio–psycho–social–spiritual aspects of the body.publishedVersio

Cultures shaped by elements of ideological totalism – Experiences of misuse of power in some pentecostal christian fellowships

Open access publication licensed under a CC-BY-NC-ND 4.0 International LicenseThis article presents a qualitative study about perceived demanding and hurtful experiences communicated by 16 informants from some Pentecostal fellowships in Norway. The inclusion criterion was that they had experienced what they thought could relate to the misuse of spiritual power. The study analyzes the informants’ perceptions of their interaction with the leaders in some Pentecostal fellowships. Two empirical patterns emerged in the material: 1) the dynamics of destabilization and 2) the dynamics of programming. The dynamics of destabilization created insecurity, and the informants expressed a) fear of the leaders, b) experiences of double-layered behavior, and c) difficult experiences with the leaders’ communication of “messages from God.” The dynamics of programming refers to experiences of legitimated logic in the fellowship, such as a) a dichotomy between evil and good and b) submission to the mission and loyalty to the leaders. We discuss the findings with the help of the theoretical concept of “ideological totalism”, power theory, perspectives on Pentecostal leadership and theological perspectives from the field of diaconia. We found that the two dynamics provided a base for exploitive power and the weakening of an empowered agency. A diaconal focus suggests the need for an intervening power against this perceived misuse.publishedVersio

Helende erfaringer og den levde kroppen. Vendepunktopplevelser

Beskrivelser av helende erfaringer kan både tiltrekke og utfordre oss. På den ene siden ser det ut til at mange lengter etter heling eller helbredelse. I Norge kommer dette særlig til uttrykk i det store antallet som har oppsøkt og viser interesse for «Snåsamannen», Joralf Gjerstad, en mann med varme hender». På den andre siden har debatten om Snåsamannen vist at flere tar avstand fra slike helingspraksiser fordi de er skeptiske til om helbredelse utover det som kan forklares med konvensjonell medisin, faktisk er mulig. Noen sliter med skuffelse fordi sykdom og smerte ikke forsvant i møte med forventet helbredelse, og noen har opplevd bønn om helbredelse som et åndelig overgrep (Austad 2016 ). I forlengelsen av de vanskelige erfaringene har mange kirkelige ledere og sjelesørgere kvidd seg for å gå inn i helende praksiser, til tross for at kristendommen nettopp kan forstås som en «religion of healing» (Porterfield 2005: 4). Biskop Per Arne Dahl i Den norske kirke beklaget på kirkens vegne. Vitenskapelig Helende erfaringer og den levde kroppen dens unnfallenhet når det gjelder helbredende tjenester (Vårt Land 20.01.2016). En slik unnfallenhet kan ha gjort det vanskelig å komme til kirken med sine belastninger. Likevel finnes det ulike helingspraksiser, både i Den norske kirke, i andre kirkesamfunn og utenfor en rituell, formalisert kontekst. Enkeltmennesker rapporterer også om helende erfaringer (Henriksen & Pabst 2013: 28–30). Vi har ønsket å se nærmere på helingserfaringer og helingspraksiser, og har etablert et forskningsprosjekt som vi har kalt Helingserfaringer og den levde kroppen. Spørsmålet vi har stilt er: Hva kjennetegner menneskers helende erfaringer knyttet til ressurser fra kristen tro og praksis?publishedVersio

Eit viktig kompetanseløft for heile den kommunale helse- og omsorgstenesta

Helsedirektoratet initierte prosjektet «Pilot legevakt», ein ny modell for akuttmedisinske tenester i rurale strøk som har vanskar med å sikre akuttmedisinsk ekspertise. På legevaktsatelitten gjennomfører sjukepleiaren konsultasjonen i videokonferanse med lege. Denne studien utforskar leiarane sine erfaringar. Ti leiarar frå fem kommunar deltok i kvalitative intervjue. Basert på intervjua vart det gjort ein kvalitativ innhaldsanalyse.  Potensialet for kompetanseheving og rekruttering av nye sjukepleiarar motiverte leiarane for deltaking, og dei såg på prosjektet som eit høve til  å auke akuttmedisinsk kompetanse i heile den sjukepleiefaglege tenesta i kommunen. Leiarane la vekt på å støtte sjukepleiarane i den nye kombinerte rolla som «satellittsjukepleiar» og i den ordinære rolla som sjukepleiar i kommunen. Nye former for tverrfagleg samarbeid blei vurdert som avgjerande for kompetanseheving. Leiarane sitt inntrykk var at sjukepleiarane opplevde dei nye oppgåvene som interessante, og at det ga høve til å auke rekruttering og stabilitet i sjukepleiestaben

Visjonssterk ledelse og ivaretakelse av medarbeideres egenverdi – motsetning eller mulighet?

The article deals with the relationship between leading through visions and safeguarding employees’ welfare in a Christian organizational setting. A survey about leadership and organizational culture by the Norwegian branch of the international mission movement Youth with a Mission (YWAM), is used as empirical material in the discussion. The research question focuses on how visions, used as a core leading instrument in the organization, affects values associated with safeguarding employees’ dignity and welfare. The survey was sent to former employees of YWAM. It had fixed questions and alternative answers but with the possibility to leave comments. A methodical approach was used to select the most relevant questions in the survey and analyze the answers and comments with focus on the research question. The analysis systematized the responses on the relationship between ideals (visions and values) and reality, and on experiences of being followed-up and safeguarded as employees. Perspectives from theories of leadership and a power theoretical approach is used to discuss the material. A diaconal scientific approach is used as a normative guide in the analysis of empirical data and in choice of theoretical perspectives. The concluding remarks emphasize the necessity of dialogue and involving processes between the leadership and employees connected to the content of specific visions, and how to materialize and realize visions. The premise for a healthy, visionary leadership in this context is that visions should include safeguarding employees’ dignity, and the leadership should be aware of their own limitations in understanding and insight. The interdependency between the leadership and employees is a core point in a healthy judgement understanding in managing the dialectic movement between leading through visions and values