Prøvefiske i fem kalka innsjøar i Aurskog-Høland, Akershus, i 2010

Fem kalka innsjøar i Aurskog-Høland (Aurset, Stiktjern, Trysjøen, Lyseren og Hallangen) er prøvefiska. På grunn av kalking har alle innsjøane hatt god vasskjemi dei siste åra. I Aurset var det i 2010 middels fangst av aure sett i forhold til tidlegare prøvefiske. Det var liten åborfangst, med innslag av svært gamal fisk, dei eldste på 27 og 29 år. Veksten var svært dårleg på fisk som ikkje hadde gått over på fiskeføde. I Stiktjern var det svært liten fangst av åbor og gjedde. Veksten til åboren var svært dårleg. I Trysjøen var det litt under gjennomsnittleg åborfangst. Det var veksling mellom sterke og svake aldersgrupper. I Lyseren var åborfangsten over gjennomsnittet. Det var innslag av fisk over 30 cm. I Hallangen var det ein god åborbestand, der fangsten var nesten dobla samanlikna med tidlegare prøvefiske. I Hallangen vart det også fanga ei gjedde og to krøkler (slom). Krøkle er ikkje registrert tidlegare i Hallangen. Veksten på åboren var svært dårleg i Aurset og Stiktjern og under middels for Hallangen, Lyseren og Stiktjern. For åbor som hadde gått over på fiskediett, var det ein god vekstauke.Direktoratet for naturforvaltning v7 Hanne Hegset

Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis ) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species?

Non-native brook trout (Salvelinus fontinalis MITCHILL, 1815) was introduced into Norway in 1883. However, it was not until the late 1970s that this acid-tolerant salmonid species was stocked into many acidified lakes that many populations became established. In 2004, all brook trout stocking in Norway ceased. In this study, we surveyed the distribution of brook trout in Norwegian water bodies. A totally of 202 self-sustaining populations were identified, mostly in unregulated lakes (n=101), streams (n=71) and also to some extent in reservoirs (n=25). Only four populations were found in inland rivers, and one population in a river with Atlantic salmon (Salmo salar L.). Localities with brook trout covered a wide range of altitudes and sizes. Analyses of time-series catches in sympatric populations of brown trout (Salmo trutta L.) and brook trout from 12 lakes (1997-2012) revealed a strong decline in brook trout stocks. A similar development in abundance has also emerged from other studies in recent years. Generally, lake-dwelling brook trout is regarded as a low-risk species with respect to invasiveness. However, brook trout/brown trout interactions may be habitat-specific, as brook trout may dominate in small and relatively cold streams.publishedVersio

Bruk av historisk kunnskap og miljø-DNA for å undersøke mulig forekomst av bleke i Nidelva

Den relikte laksen bleke var tidligere en verdifull ressurs i Nidelva. På grunn av kraftige forsuring forsvant bleka fra fiskefangstene på 1970- og 1980-tallet, og den unike bestanden antas å være tapt for alltid. Imidlertid er det mulig at det fantes vannkjemiske refugier i vassdraget med bedre vannkvalitet, hvor en restbestand av bleke kan ha overlevd forsuringen. Lokale fiskere har verdifull kunnskap om hvor bleka tidligere fantes i vassdraget, og denne kunnskapen har blitt brukt til å velge ut stasjoner for analyser av miljø-DNA. Ni stasjoner ble undersøkt i november 2022, og DNA fra aure ble påvist på åtte. På fire av stasjonene ble det også funnet spor av DNA fra laks. Disse resultatene er interessante, men det kan ikke fastslås at DNA-et stammer fra bleka, da det kan ha kommet fra andre kilder i nedslagsfeltet som avrenning fra renseanlegg eller annen tilførsel. På denne bakgrunn er oppfølgende prøvetaking iverksatt for å identifisere kilden til lakse-DNA beskrevet i foreliggende framdriftsrapport.Bruk av historisk kunnskap og miljø-DNA for å undersøke mulig forekomst av bleke i NidelvapublishedVersio

Biologisk oppfølging av kalka lokaliteter i Aust-Agder i 2010

Sju innsjøer i Aust-Agder; Marksettjenn, Kabrettstetjenn, Steinsvatn, Tegardsvatn, Kjellingtjenn, Skardvatn og Rosalvatnet, er prøvefisket i effektkontroll av kalking. Undersøkelsene omfattet også dyreplankton og littorale krepsdyr, og bunndyr i utløpselvene, samt vannprøver fra inn- og utløpsbekker. Vannkjemien var svært varierende -; dårlig (forsuret) i Kabretstetjenn og marginal i Marksettjenn og Kjellingtjenn. Den beste kondisjonen og veksten hadde auren i Steinsvatn. God kondisjon og vekst var det også i Kabrettstetjenn og Rosalvatnet. Dårligst vekst var det i Kjellingtjenn og Tegardsvatn. Fisken i Tegardsvatn hadde god kondisjon. I Skardvatn var det middels fangst av tryte. Analyser av bunndyr indikerte svært dårlig økologisk status i utløpsbekkene fra Kabrettstetjenn og Kjellingtjenn, mens bekken fra Marksettjenn har dårlig økologisk status. Registreringer av dyreplankton og littorale krepsdyr viste forekomst av forsuringsfølsomme arter i Marksettjenn og Skardvatn, mens i de øvrige innsjøene ble det bare påvist moderat følsomme arter. De fleste artene som forekom er ufølsomme for forsuring. Forsuringsbegunstigete arter forekom i alle innsjøer unntatt Steinsvatn.Fylkesmannen i Aust-Agder v/ Per Kjetil Omhol

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk

Prøvefiske i fem innsjøar ved Fjorda, Oppland, før kalking

Fjorda i Oppland er eit område med mange delvis samanhengande innsjøar. Området er følsamt for forsuring, og fleire av innsjøane vart kalka frå byrjinga av 1990-talet. Denne rapporten omhandlar forholda for fisk før kalking. Fiskemateriale frå fleire lokalitetar med varierande forsuringsgrad (pH 4,85-5,78) frå prøvefiske i 1986, 1989 og 1990 blir rapportert her. Lokalitetane er dominert av åbor, med varierande innslag av røye, aure, sik og ørekyte. Åboren var småfallen i alle innsjøane, med vekststagnasjon mellom 15 og 20 cm. Aldersanalysane viste at det var varierande aldersstrukturar, men ingen av dei synest å kunne knytast til forsuring. Røya i Hauken hadde ein vekststagnasjon mellom 25 og 30 cm lengde. Dei få sikane som vart fanga i Hauken var til dels svært gamle. Den eldste siken tilhøyrde aldersgruppe 38+, og var med andre ord fødd i 1952! Elles vart det fanga svært lite sik. Det var også svært sparsom fangst av aure. Berre i Bjørnsjøen vart det fanga meir enn 5 stk. (N = 16), som var frå 18-31 cm lange

Prøvefiske i innsjøen Vegår, Aust-Agder, i 2010

Prøvefisket i innsjøen Vegår i 2010 gav ein fangst på 15 aurer, 29 tryter og 29 krøkler. Fangst pr. arninnsats var den dårlegaste for aure og tryte og den tredje dårlegaste for krøkle sidan prøvefiske med Nordiske garn starta i 1998. Det var relativt brukbar kvalitet på auren, med god vekst. Den innsjøgytande auren ser ut til å ha ein tilsynelatande stabil rekruttering trass den låge rognoverlevinga som tidlegare er registrert på enkelte gyteplassar i strandsona. Akkumulert årsklassestyrke viser nemleg at det er berre to år som skil seg ut med svake årsklasser innanfor 1996-2007. Trytbestanden består av unge individ med god vekst og svært god kondisjon for den større fisken. Den gode veksten kjem truleg av at ho i ein viss grad et krøkle. Akkumulert aldersfordeling viser at 2004-årsklassa er ei svak årsklasse, eit år da det erfaringsmessig skulle vore ei sterk årsklasse. Også 2003-2005-årsklassene ser ut til å ha vore svake. Låg vasstand kan ha påverka årsklassestyrken, men det er usikkert. Av tilgjengeleg data på vasskjemi ser det ikkje ut til at manglande årsklasser kan knytast til forsuringsepisoder. Krøklebestanden er dominert av ei årsklasse, frå 2008. Veksten på krøklene var dårleg samanlikna med tidlegare fangstår. Akkumulert aldersfordeling viser at 2008-årsklassa er ei bra årsklasse sett i forhold til årsklassestyrken etter 1999

Prøvefiske i tre innsjøer innenfor brannlokaliteter i Mykland, Aust-Agder. Grunnlagsdata før antatte effekter etter skogbrannen i 2008

I 2008 raste en skogbrann over store deler av Mykland i Aust-Agder. Hele nedbørfelter til innsjøer i området ble avsvidd. For å kunne si noe om fiskepopulasjonene i området før branneffekter påvirket lokalitetene, ble det raskt gjennomført et prøvefiske i Hundsvatn, Øyvatn og Rasvassvatn, alle innenfor brannfeltet. Det er aure (Salmo trutta) og tryte (Perca fluviatilis) i lokalitetene, men det ble bare fanget nok tryte for bearbeidelse i Hundsvatn og Øyvatn. Hundsvatn var overbefolket med fisk mindre enn 22 cm, der aldersgruppene 1+-7+ var representert. Veksten stagnerte litt i overkant av 20 cm. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,05. I Øyvatn var det et større lengdespekter, med fisk vanlig opp til og med 25 cm, der aldersgruppene 1+-7+ og 11+-13+ var representert. Veksten stagnerte litt i underkant av 25 cm. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,17. I Rasvassvatn ble det fanget bare to tryter. Innsjøen var forsuret, med høyt innhold av labilt aluminium. I Hundsvatn og Øyvatn var det en tendens til overrepresentasjon av fisk under 3 m dyp sammenlignet med resultater fra andre lokaliteter. Dette kan tyde på migrasjon som følge av økende labilt aluminiumsinnhold i overflatevannet etter brannen. Fiskestatusen i de tre innsjøene er som en kunne forvente for områder påvirket av forsuring og med dårlige gyteforhold for auren

Historical information on common carp (Cyprinus carpio) in Norway

The common carp (Cyprinus carpio Linnaeus, 1758) is an introduced fish species in Norway over the past 300 years. Many attempts have been conducted in order to try to create self-sustaining populations, but the species is very rare. Several authors have asserted that carp was introduced by monks, but this is not documented. The first written reference to common carp in Norway is the often quoted information in Pontoppidan (1753). However, the oldest knowledge of common carp can now be dated back to about 1685. The first introduction took place in the Bergen area, western Norway