Fra kritt til programmering: En kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i norsk videregående opplæring

Denne doktorgradsstudien er en Fairclough-inspirert kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i videregående opplæring. Studiens overordnede problemstilling er: Hvordan blir begrepet digitale ferdigheter konstruert historisk og kulturelt i norsk utdanningspolitikk, og hvordan fungerer de diskursive konstruksjonene regulerende for videregående opplæring som sosialt felt? I studien gjøres en kritisk diskursanalyse av et utvalg utdanningspolitiske dokumenter fra tidlig 1990-tallet og frem til lanseringen av kjerneelementene i Fagfornyelsen. I tillegg gjennomføres en tilsvarende analyse av intervjuer med faglærere og pedagogisk ledelse ved en norsk videregående skole, samt en analyse av observasjoner av læreres bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen. I avhandlingens kapittel 7 drøftes de diskursive trefninger som trer frem i studiens datamateriale. Rent overordnet er dette dermed en studie av forholdet mellom utdanningspolitikk og praksis i skolehverdagen. Fairclough er opptatt av at for å forstå samfunnet og de endringer som skjer i vår samtid, slik de for eksempel er representert ved digitaliseringen, må man trekke veksler på ulike teorier fra både samfunnsvitenskapene, historiefagene og andre fag. I tillegg til Fairclough benyttes derfor blant annet Bourdieu, Brunsson, Liu, Selwyn og Schwab som supplerende teoretikere i avhandlingen. Gjennom tre delanalyser viser funnene i denne studien at det finnes flere ulike diskurser knyttet til de digitale ferdighetene i norsk videregående opplæring. Det finnes med andre ord ulike representasjoner knyttet til både hva de digitale ferdighetene skal eller bør være, hvorfor lærerne skal undervise elevene i noen digitale ferdigheter og ikke i andre, samt hvilke faktorer som skal avgjøre dette. Funnene viser at det fremkommer en sterk teknologioptimisme hos både utdanningsmyndigheter, lærere og pedagogisk ledelse, samtidig trer det også frem en tydelig usikkerhet knyttet til hva digitale ferdigheter er og hvilke digitale ferdigheter dagens elever skal lære i skolen og for fremtiden. Studien avdekker også at konstruksjonen av innholdet i de digitale ferdighetene i norsk videregående opplæring er preget av et kapitalistisk og nyliberalistisk tankegods som tydelig dominerer de aktuelle diskursene i de utdanningspolitiske dokumentene. Spesielt blir dette tydelig i de utdanningspolitiske dokumentene fra 2013 og frem til og med Fagfornyelsen, der det fremkommer en ny diskurs som omtaler det som i studien betegnes som «den nye eleven».This PhD study is designed as a Fairclough-inspired critical discourse analysis of the concept ‘digital skills’. The thesis is titled From Chalk to Programming – A Discourse Analysis of the Concept ‘Digital Skills’ in Norwegian Education Policies and in Norwegian Upper Secondary School Education. The study’s main research question is: How is the concept ‘digital skills’ historically and culturally constructed in Norwegian education policies, and how do the discursive constructions regulate Norwegian upper secondary education as a social field? The study uses several qualitative methods. In this study, a critical discourse analysis is conducted on a selection of Norwegian White Papers from the 1990s to the introduction of the core elements in the curriculum reform, known as Fagfornyelsen, in 2018. Furthermore, interviews with teachers and pedagogical leaders, and observations of teaching in an upper secondary school are subject to a critical discourse analysis focused on digital skills and use of digital learning tools. In chapter 7, the different discursive battles that appears in the material are discussed against each other. Hence, this thesis is primarily a study on the relation between policy and practice in upper secondary school education. Fairclough claims that to understand changes in society, for instance the digitization of society, one must draw from different theories; from social science, history and other disciplines. Therefore, as a supplement to Fairclough’s critical discourse analysis (CDA), theoretical frameworks of Bourdieu, Brunsson, Liu, Selwyn and Schwab are also applied in this thesis. Through three analyses, the findings in this study shows that there are several competing discourses related to digital skills in Norwegian upper secondary school. In other words, there exist different representations related to what digital skills are, which digital skills the pupils should learn in school and why the pupils should learn these skills. The findings in this study points out that there exists a substantial technology optimism among both education authorities, teachers and pedagogical leaders. At the same time, the findings underlines that there exists a considerable uncertainty related to what digital skills really are and which digital skills the pupils should be trained in for the future. The study also points out that the discourses in the White Papers related to digital skills in Norwegian upper secondary school, are dominated by capitalistic and neo-liberalistic perspectives. These perspectives are particularly evident in the White Papers from 2013 to the introduction of the core elements in Fagfornyelsen in July 2018. In this period a new discourse is appearing, which in this study is described as ‘the new pupil’.publishedVersio

"Hard lut må til" : en organisasjonsteoretisk analyse av implementeringsprosessen tilknyttet "Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 - 2006"

Denne masteroppgaven omhandler implementeringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2006 . I 1998 vedtok et enstemmig Storting en omfattende opptrappingsplan for psykisk helse i Norge, da det psykiske helsevesenet i Norge ble karakterisert som et system med svikt i alle ledd og at hard lut måtte til (St.meld.nr.25(1996-97)). I Opptrappingsplanen ble det vedtatt at 24 milliarder kroner skulle bevilges til dette fagområdet innen 2006, for å bedre forholdene i psykiatrien. Opptrappingsplanen inneholdt en målsetting om en landsomfattende oppjustering av tjenestetilbudet til pasienter med psykiske lidelser I tillegg innebar reformen en omfattende strukturendring av organiseringen av helsetjenestene innenfor denne sektoren; de store, etablerte institusjonene/sykehusene for pasienter med psykiske lidelser skulle nå i stor grad bygges ned til mindre spesialistenheter, for å bli erstattet av et mer omfattende desentralisert tjenestetilbud hvor kommunene og distrikts - psykiatriske sentra (DPSer) nå skulle stå for en langt større del av ansvaret og behandlingstilbudet for pasienter med psykiske lidelser. Opptrappingsplanen innebar dermed en sterk reformering av det psykiske helsevesenet, basert på en grunnleggende ideologi om at mennesker med psykiske lidelser i langt større grad bør få behandling i nærheten av lokalmiljøet sitt. Men fem år etter at implementeringen av Opptrappingsplanen var påbegynt, hadde Stortinget kun bevilget 8,6 milliarder til det psykiske helsevesenet ( Verdig Liv - utvalget (2004)), i tillegg viste tall fra SSB at antallet døgnbehandlingsplasser ved voksenpsykiatriske institusjoner hadde gått ned i denne reformperioden, uten at disse plassene hadde blitt erstattet med alternative bo - og behandlingsenheter for denne pasientgruppen verken i kommuner eller ved DPSene, dette stikk i strid med intensjonene i Opptrappingsplanen. Allerede halvveis ut i reformprosessen, kom Riksrevisjonen med sterk kritikk angående fremdriften i psykiatriplanen. Riksrevisjonen konkluderte med at kapasitetsøkningen i det psykiske helsevesenet frem til dette punktet i reformen, hadde vært alt for svak, og at kapasitetsutviklingen på ulike områder måtte øke for å klare å nå Opptrappingsplanens måltall for 2006. I en kronikk i Psykisk Helse i juni 2005 skrev sågar helseminister Ansgar Gabrielsen (H); ( ) signaler tyder på at vi gjennom Opptrappingsplanen dessverre ikke alltid klarer å fange opp en gruppe av de sykeste og mest svakstilte ( )..det offentlige tilbudet fortjener ikke et godkjent stempel . Hittil har vi ikke lykkes med å skape tillit til tjenestene i befolkningen (Psykisk Helse 3/2005). Spørsmålet som stilles i denne masteroppgaven er: Hvilke vanskeligheter har oppstått i denne reformprosessen i henhold til implementering av tiltakene i Opptrappingsplanen for psykisk helse? Den overordnede problemstilling i denne studien, i henhold til statsvitenskapelig relevans, er som følger: I hvilken grad kan teorier fra det instrumentelle - og institusjonelle perspektivet bidra til å forklare de vanskeligheter som har oppstått ved implementeringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 - 2006 ?. I en sammenstilling av teori og empiri fremkommer et grunnlag å vurdere teorienes forklaringskraft utfra. Resultatene som fremkommer i denne studien, er at denne implementeringsprosessens hemmende faktorer er svært sammensatte. Men hovedfunnet må sies å være at de organisasjonsteoretiske teoriene knyttet til det institusjonelle perspektivet, innehar størst forklaringskraft ad denne oppgavens problemstilling

Fra kritt til programmering: En kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i norsk videregående opplæring

Denne doktorgradsstudien er en Fairclough-inspirert kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i videregående opplæring. Studiens overordnede problemstilling er: Hvordan blir begrepet digitale ferdigheter konstruert historisk og kulturelt i norsk utdanningspolitikk, og hvordan fungerer de diskursive konstruksjonene regulerende for videregående opplæring som sosialt felt? I studien gjøres en kritisk diskursanalyse av et utvalg utdanningspolitiske dokumenter fra tidlig 1990-tallet og frem til lanseringen av kjerneelementene i Fagfornyelsen. I tillegg gjennomføres en tilsvarende analyse av intervjuer med faglærere og pedagogisk ledelse ved en norsk videregående skole, samt en analyse av observasjoner av læreres bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen. I avhandlingens kapittel 7 drøftes de diskursive trefninger som trer frem i studiens datamateriale. Rent overordnet er dette dermed en studie av forholdet mellom utdanningspolitikk og praksis i skolehverdagen. Fairclough er opptatt av at for å forstå samfunnet og de endringer som skjer i vår samtid, slik de for eksempel er representert ved digitaliseringen, må man trekke veksler på ulike teorier fra både samfunnsvitenskapene, historiefagene og andre fag. I tillegg til Fairclough benyttes derfor blant annet Bourdieu, Brunsson, Liu, Selwyn og Schwab som supplerende teoretikere i avhandlingen. Gjennom tre delanalyser viser funnene i denne studien at det finnes flere ulike diskurser knyttet til de digitale ferdighetene i norsk videregående opplæring. Det finnes med andre ord ulike representasjoner knyttet til både hva de digitale ferdighetene skal eller bør være, hvorfor lærerne skal undervise elevene i noen digitale ferdigheter og ikke i andre, samt hvilke faktorer som skal avgjøre dette. Funnene viser at det fremkommer en sterk teknologioptimisme hos både utdanningsmyndigheter, lærere og pedagogisk ledelse, samtidig trer det også frem en tydelig usikkerhet knyttet til hva digitale ferdigheter er og hvilke digitale ferdigheter dagens elever skal lære i skolen og for fremtiden. Studien avdekker også at konstruksjonen av innholdet i de digitale ferdighetene i norsk videregående opplæring er preget av et kapitalistisk og nyliberalistisk tankegods som tydelig dominerer de aktuelle diskursene i de utdanningspolitiske dokumentene. Spesielt blir dette tydelig i de utdanningspolitiske dokumentene fra 2013 og frem til og med Fagfornyelsen, der det fremkommer en ny diskurs som omtaler det som i studien betegnes som «den nye eleven»

Rare cause of spontaneous haemothorax:Mediastinal and distant lymph node metastases from uveal melanoma

We report a rare case of isolated mediastinal and inferior mediastinal lymph node metastases from choroidal melanoma. The patient was treated for primary choroidal melanoma with local tumour resection and radioactive plaque brachytherapy. Eleven years later, he was diagnosed with metastatic disease. Molecular analysis of the metastatic tumour demonstrated a GNAQ Q209P mutation. There was no evidence of malignant blue naevus or primary melanoma of the central nervous system on physical examination or imaging. The rare modality of clinical presentation highlights the unpredictable nature of metastatic uveal melanoma

The Danish Melanoma Database

AIM OF DATABASE: The aim of the database is to monitor and improve the treatment and survival of melanoma patients. STUDY POPULATION: All Danish patients with cutaneous melanoma and in situ melanomas must be registered in the Danish Melanoma Database (DMD). In 2014, 2,525 patients with invasive melanoma and 780 with in situ tumors were registered. The coverage is currently 93% compared with the Danish Pathology Register. MAIN VARIABLES: The main variables include demographic, clinical, and pathological characteristics, including Breslow’s tumor thickness, ± ulceration, mitoses, and tumor–node–metastasis stage. Information about the date of diagnosis, treatment, type of surgery, including safety margins, results of lymphoscintigraphy in patients for whom this was indicated (tumors > T1a), results of sentinel node biopsy, pathological evaluation hereof, and follow-up information, including recurrence, nature, and treatment hereof is registered. In case of death, the cause and date are included. Currently, all data are entered manually; however, data catchment from the existing registries is planned to be included shortly. DESCRIPTIVE DATA: The DMD is an old research database, but new as a clinical quality register. The coverage is high, and the performance in the five Danish regions is quite similar due to strong adherence to guidelines provided by the Danish Melanoma Group. The list of monitored indicators is constantly expanding, and annual quality reports are issued. Several important scientific studies are based on DMD data. CONCLUSION: DMD holds unique detailed information about tumor characteristics, the surgical treatment, and follow-up of Danish melanoma patients. Registration and monitoring is currently expanding to encompass even more clinical parameters to benefit both patient treatment and research