Associations between adverse childhood experiences and adversities later in life. Survey data from a high-risk Norwegian sample

Background: A history of childhood abuse and neglect (CAN) is associated with exposure to later negative life events. CAN at an early age, multiple cooccurring exposures (cumulative events), and a high severity and frequency of exposure have potential detrimental long-term effects. Objective: The present study examines the relationship between the severity of CAN and the prevalence of school difficulties and hardship at school, adult adversity and mental health. Participants and Settings: Participants were recruited from in- and out patient mental health or substance abuse treatment facilities, child protective services (CPS),and prisons (N=809, age range = 13–66, mean age= 27.62,SD=10.47). Methods: Exposure to childhood maltreatment was assessed by the Childhood Trauma Questionnaire Short Form (CTQ-SF). After adjusting for gender and age, we conducted a risk ratio regression analysis to investigate associations between severity of child abuse and neglect and hardship at school, adult adversity and adult mental health. Results: The moderate and severe level groups of CAN had statistically significant higher risk ratios for experiences of school difficulties, hardship at school, adult adversity and mental health problems. A robust dose-response was found between severity levels. Conclusion: At an individual level the findings highlight the association between exposure to abuse and adult adversity, underscoring the importance of targeting individuals with high risk of exposure to CAN to reduce the negative long-term risk for Polyvictimization.publishedVersio

Arbeidsinnvandring og hms: hvilke faktorer ligger bak ulykker og uønskede hendelser, og hva kan gjøres med dette?

Master's thesis in Change managementI følge informasjon fra Arbeidstilsynet og statistisk sentralbyrå er utenlandske arbeidere spesielt utsatt for uønskede hendelser og ulykker på arbeidsplasser. Det er derfor valgt å studere temaet utenlandsk arbeidskraft og sikkerhet nærmere i denne masteroppgaven. Dette temaet er ytterlig snevret inn til å se på bygg- og anleggsbransjen, og følgende problemstilling er valgt: Hvilke faktorer ligger bak uønskede hendelser og ulykker blant utenlandsk arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen, og hva kan gjøres for å redusere dette? Oppgaven har en kvalitativ metodisk tilnærming. Data ble innsamlet i form av halvstrukturerte intervju av 9 informanter som bestod av representanter fra ledelser, hms-koordinator/verneombud og utenlandske arbeidere fra Polen, Iran og Sierra Leone. Informantene kom fra tre ulike byggebedrifter i Trondheim. Arbeidsinnvandrerne i undersøkelsen hadde ikke selv vært utsatt for alvorlige hendelser, men kjente andre arbeidsinnvandrere som hadde opplevd det. Informantene kom likevel med sentrale funn relatert til problemstillingen. Språk- og kommunikasjonsproblemer ble funnet som en faktor som ligger bak uønskede hendelser og ulykker. Arbeidsinnvandrerne var utsatt for å bli mistolket, og for at arbeidsoppgaver ble misforstått. Ulikt språk kan være en barriere mot sikker og effektiv arbeidshverdag. Mangelfull etterfølging av sikkerhetsreglene spilte også inn som en årsak til at hendelser inntraff. Dette kunne komme av at opplæringen av utenlandske arbeidere var noe mangelfull eller at reglene ikke ble helt forstått. Andre årsaksfaktorer som ble funnet var at utenlandske arbeidere ofte ble innleid på intense, midlertidige arbeidsoppdrag der effektivitet ble satt i hovedfokus, og sikkerheten ble svekket. Det ble også funnet kulturforskjeller ut fra Hofstedes teori, dette bestod av maktforskjeller mellom ledere og arbeidere fra skandinaviske land og ikke-vestlige land, og forskjeller i usikkerhetsunngåelse. De norske arbeiderne medvirket mer og stilte mer krav til arbeidet, mens de utenlandske ikke bidro i samme grad. Dette viste seg også ved at de utenlandske arbeiderne i stor grad hadde en kultur med ikke å rapportere hendelser, muligens av frykt for konsekvenser dette ville kunne medføre. De utenlandske arbeiderne var veldig opptatt av regler og regelfølging, men var redd for å vise feil ved å rapportere brudd på disse. Bedriftene ble også påvirket av tiden vi er inne i med finanskrise, og flere informanter mente at nedgangstiden var positiv for hms-situasjonen fordi det medførte at små useriøse utenlandske firma forsvant. Ut i fra funnene ble det konkludert med at det er behov for en kontekstavhengig ledelse som kan spesialtilpasse løsninger overfor de utenlandske arbeiderne. Følgende tiltak som kan øke sikkerheten overfor de utenlandske arbeiderne er foreslått ut fra funnene: Begrense overtidsarbeid Inkludering og involvering: Fordele ansvar og oppgaver på alle nivå i bedriften Gå bort fra akkordlønn Ha en direkte dialog inkludert øyekontakt med arbeiderne for å begrense fare for misforståelser Tegninger for å beskrive riktig utstyr eller metode i ulike arbeidssituasjoner Hms-håndbok på fremmedspråk Oversettelse av dokumenter dersom svak i norsk Å tenke langsiktig i forbindelse med opplæring: Grundig introduksjonspakke i hms for alle nyansatte trykket på flere språk Forbedre rapporteringsrutinene til arbeidsinnvandrerne og motivere til en kultur som er positiv til å rapportere Tilpasse lederstil til kulturen Begrense korttidskontrakter blant utenlandsk arbeidskraft Holdningskampanje om hms med plakater på ulike språ

Childhood maltreatment trauma: a comparison between patients in treatment for substance use disorders and patients in mental health treatment

Background: While previous research has found strong associations between childhood maltreatment trauma and substance use disorders (SUDs), the role of possible moderating effects of gender and mediating effects of psychopathology and SUD is unclear. Objective: The objective of this study was to investigate differences in self-reported childhood maltreatment trauma, general psychological distress, and post-traumatic stress symptoms between 112 patients in treatment for substance use disorders (SUD group) and 112 matched controls with mild to moderate mental health disorders (comparison group). Methods: Childhood maltreatment trauma was measured by the Childhood Trauma Questionnaire – Short Form (CTQ-SF). General psychological distress was measured by the Symptom Checklist-90 – Revised (SCL-90-R), and post-traumatic stress symptoms were measured by the Impact of Event Scale – Revised (IES-R). Results: The SUD group reported more severe childhood maltreatment trauma than the comparison group. Females in the SUD group reported more severe and various forms of trauma compared to males. The SUD group reported higher mean scores on the SCL-90-R, but the proportions of people with caseness scores on the IES-R and the SCL-90-R were similar in the two samples. The SUD group reported more avoidance symptoms than the comparison group. Conclusion: This study adds further evidence to the repeatedly found strong associations between childhood maltreatment trauma and SUD, implying that the prevention of childhood maltreatment trauma may reduce the occurrence of SUD. Furthermore, patients with SUD should be screened for childhood maltreatment trauma, and the results should be applied in trauma-informed as well as trauma-focused interventions aimed to help this population. The association appears to be particularly strong for female substance users

The association between pain-related factors and psychological distress in patients with temporomandibular disorder

Chronic pain is associated with high levels of psychological distress, which can have implications for general functioning, acceptance, quality of life, and compliance with health-promoting behaviour. This study explored the association between pain-related factors and psychological distress in a sample of patients with long lasting temporomandibular disorder (TMD). In this cross-sectional study design, psychological distress was measured in 133 Norwegian patients with long lasting and severe TMD. Participants completed a survey including the hospital anxiety and depression scale (HADS), and questions about pain intensity, pain duration, catastrophizing, and causal attributions of their TMD symptoms along with a clinical interdisciplinary investigation. Higher levels of catastrophizing were associated with psychological distress. Pain intensity was associated with psychological distress in the unadjusted model, but not when controlling for the other variables. The majority attributed their TMD symptoms to physical factors. The findings support psychological interventions aimed at reducing catastrophizing in treatment of TMD. However, the patients emphasized physical causes for their TMD symptoms, suggesting that psychological interventions alone are not sufficient. The findings support a multidisciplinary approach to the treatment of TMD.publishedVersio