Kartlegging av fiskearter i og nær Tunnsjøen, med spesiell vekt på forekomst av hvitfinnet steinulke, Cottus gobio L.

Under prøvefiske med prøvegarnserier på mange stasjoner i strandsona i Tunnsjøen i august 2014 ble det fanget to eksemplarer av hvitfinnet steinulke nær Lauvtangen sørvest i innsjøen. Tunnsjøen drenerer til Namsen, og dette var en ny artsregistrering for dette vassdraget. Hvit-finnet steinulke er tidligere registrert i Muruelvvassdraget som drenerer mot Sverige, ca. 35 km i luftlinje sørøst for Tunnsjøen. For å registrere eventuelle andre forekomster av hvitfinnet steinulke i dette området gjennomførte vi prøvefiske i elver, bekker og innsjøer. Elektrisk fiskeapparat ble brukt i de fleste tilløpsbekker til Tunnsjøen samt i strandsona nær Lauv-tangen. Dessuten ble det prøvefisket med småmaskete garn i Ingelsvatnet, som er kilde for den bekken som renner ut i Tunnsjøen nær Lauvtangen. Limingen ligger nord for Tunnsjøen, og drenerte naturlig østover mot Sverige. I dag overføres vann fra Limingen til Tunnsjøen i tunell. Vi prøvefisket med elektrisk fiskeapparat i innløpsbekk til Limingen og den nå tørrlagte utløpsbekken fra Limingen, samt i et antall bekker og elver øst for Tunnsjøen, som alle dre-nerer østover mot Sverige. Det ble ikke fanget flere eksemplarer av hvitfinnet steinulke i dette fisket, unntatt i elva mellom Kvesjøen og Murusjøen, der forekomst av denne arten er kjent fra tidligere. Det omfattende prøvefisket med garn i Tunnsjøen ga heller ikke flere eksemplarer av denne arten. Disse resultatene, og intervjuer med lokale kjentfolk, tyder på at arten ikke forekommer andre steder i dette området enn det som tidligere var kjent, dvs. elva mellom Kvesjøen og Murusjøen, som ikke er i Tunnsjøens nedbørfelt. Dette kan tyde på at hvitfinnet ferskvannsulke nylig er spredd til Tunnsjøen, men at den ennå ikke hadde nådd å formere seg eller etablere en bestand. Det må likevel tas forbehold om at fravær av en art i et område er vanskelig eller umulig å bevise. Det er ikke kjent hvordan arten kan ha blitt spredd, men på bakgrunn av at ferskvannsulkene tradisjonelt har vært brukt som agn (levende eller død) ved krokfiske etter ørret, kan spred-ning i forbindelse med slik aktivitet være en mulighet. Hvitfinnet ferskvannsulke, fremmed art, prøvefiske, kartlegging, Lierne og Røyrvik kommuner, Nord-Trøndelag, Namsenvassdraget, County: Nord-Trøndelag, Cottus gobio, non-native species, Municipalities: Lierne and Røyrvik, Mapping of occurrence© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena.Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering

Museth, J., Sandlund, O. T., Brandrund, T. E., Johansen, S. W., Kjellberg, G., Løvik, J. E., Reitan, O., Taugbøl, T. & Aanes, K. J. 2006. Elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena. Undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl 35 år etter etablering - NINA Rapport 168. 53 pp. Denne rapporten oppsummerer gjennomførte undersøkelser av vegetasjon, dyreplankton, bunndyr, fisk og fugl i elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena i perioden 2003-2005. Etableringen av elvemagasinet Løpsjøen i Søndre Rena i 1971 har ført til store lokale endringer i både vann- og sumpvegetasjon, dyreplankton-, bunndyr-, fiske- og fuglesamfunnet. Fra en lokalitet med raskt strømmende vann, dominert av typiske elvelevende arter, har vi fått en grunn innsjø med mange arter som er typiske for slike lokaliteter. I enkelte henseende har denne lokale endringen også gitt regionale effekter. I Løpsjøen har det utviklet seg en rik flora av vannplanter, både i mengde og antall arter. Sumpvegetasjonen i magasinet er også artsrik, men mengdemessig spiller den en beskjeden rolle. I 2005 ble det registrert 27 arter vannplanter, inkludert 1 kransalge og 3 vannmoser i Løpsjøen og stilleflytende deler av Søndre Rena oppstrøms, noe som plasserer Løpsjøen blant våre mest artsrike ”innsjøer”. I selve magasinet dominerte langskuddsplanter som tusenblad og storvassoleie. På dypere vann i den øvre delen av Løpsjøen, var det også store bestander av den sjeldne arten nøkketjønnaks. Hjertetjønnaks, som er sjelden i denne delen av Norge, ble også registrert her. Vannvegetasjonen i Løpsjøen synes å være i balanse med substrat-, dybde- og strømningsforholdene. I et lengre tidsperspektiv kan imidlertid økende mengde organisk materiale i bunnsubstratet forandre vegetasjonen. Sumpvegetasjonen langs Løpsjøens bredder kan også betegnes som stabil, men er antakelig i langsom endring. Dyreplanktonet i Løpsjøen består av et lite, men vanlig forekommende antall arter av hoppekreps og vannlopper, og mange arter hjuldyr. Til sammen registrerte vi 10 arter hjuldyr (Rotifera), to arter calanoide og to arter cyclopoide hoppekreps (Copepoda) og åtte arter vannlopper (Cladocera). Artssammensetningen er typisk for næringsfattige og middels næringsrike innsjøer i denne delen av landet. Planktonfaunaen er preget av beiting fra fisk. Mange av krepsdyra tilhører arter som liker seg best i strandsonen. Noen av vannloppene (særlig daphnier) og de calanoide hoppekrepsene synes å ha problemer med å etablere reproduserende bestander i magasinet. Disse artene er antakelig kommet drivende med elva fra Storsjøen. Den totale biomassen av dyreplankton var liten og varierte mellom 0,5-15 mg tørrvekt per m³, med et gjennomsnitt på 4,5 mg/m³. Hjuldyrene utgjorde et stor del av dette, fra 25 til 85 % (i gjennomsnitt 38 %). Dette er en uvanlig stor andel, det vanlige er mellom 5-15 %. Den viktigste årsaken til den lave biomassen av dyreplankton er at oppholdstiden på vannet er kort slik at mange dyr blir spylt ut med vannet før de får formert seg. Calanoide hoppekreps utgjør ofte minst 1/4 av totalbiomassen i næringsfattige innsjøer. I Løpsjøen ble den calanoide hoppekrepsen Heterocope appendiculata bare påvist i form av unge larver (nauplier) i juni. Arten finnes i innsjøer oppstrøms, og de individene vi fant hadde sannsynligvis kommet med elvevannet til Løpsjøen. løpsjøen, åmot kommune, hedmark fylke, vannvegetasjon, sumpvegetasjon, bunndyr, dyreplankton, fiskesamfunn, fugl, elvemagasin, vassdragsreguleringer, lokale effekter, regionale effekter, aquatic vegetation, invertebrates, fish, birds, river reservoir, hydropower development, local impacts, regional impact

Beyond the chains that bind: the political crisis of unions in Western Europe

The dynamics of neo-liberal restructuring have generated serious tensions in the institutional alignments between social democratic political parties and labor unions in Western Europe. This article explores the origins, development and consequences of the resulting political crisis through a detailed analysis of the institutional alignment of parties and unions in Sweden, Germany, UK and France. The authors reject the argument that the changing contours of the party-union nexus can be understood solely on the basis of a rational choice analysis of labor movement actors in favor of an account that also highlights the importance of historical path dependency and ideological orientation. The resulting complexity of union responses to the crisis of the party-union nexus is explored through the construction of a typology that charts union reorientation along the dimensions of accommodation with, or resistance against, neo-liberalism and within and beyond the national political context. [ABSTRACT FROM PUBLISHER]