Justice for the LGBTQ+ community through Celebrating Pride. An examination of justice for sexual minorities in the light of recognition and redisribution, as presented by Axel Honneth and Nancy Fraser.

The LGBTQ+ community has over the past fifty years gone from being a severely oppressed group of people, where most people lived closeted lives, to become a well known minority group that many people associate with celebration, bravery and pride. This is not to say that the circumstances have completely changed for the LGBTQ+ community. They are still subjected to a high level of threat when it comes to both freedom to love, and freedom to participate in society as themselves. In addition to that, the discrimination they face in the labor marked makes it difficult to find substantial financial income. In the political debate of remedy for oppressed minorities, we often face a confrontation between the scope of recognition and the scope of redistribution. In light of what I choose to see as a success, the pride parade has given rise to the recognition of the LGBTQ+ community and made a space for them in most western democratic societies. Examining pride, then, through the theories of Axel Honneth and Nancy Fraser, I trace the benefits and failures of recognition theory in the case of sexual minorities

Social and Ethical Aspects [of Organic Food Provisioning]

This paper indicates the character of social and ethical concerns of consumers with respect to the production, distribution and marketing of organic food, discusses the extent to which these concerns can be addressed within the framework of risk analysis with reference to 'Critical Control Points'(CCPs), and presents examples of control measures with regard to particular risks. Four types of marketing risk, as seen from the standpoint of suppliers, are distinguished. It is shown that risks arising from the fact that some suppliers fail to live up to existing standards can be addressed within a CCP framework, providing particular conditions (regarding, for example, traceability) are met. Other kinds of risk, however, call for the introduction of quite different measures that cannot be successfully addressed by introducing controls at specific critical points of production and distribution

European consumers' conceptions of organic food: A review of available research

This report is a publication from the project entitled 'Recommendations for Improved Procedures for Securing Consumer Oriented Food Safety and Quality of Certified Organic Foods from a Consumer Perspective' (acronym: 'Organic HACCP'), supported by the European Commission, Fifth Framework Programme, Quality of Life and Management of Living Resources, and co-ordinated by Dr. Kirsten Brandt. The report includes a summary and 9 chapters, which respectively regard a statement of objectives and methods (Chapter 1), critical considerations regarding current approaches to consumer studies (Chapter 2), an overview of factors related to the production, distribution and regulation of organic foods, which differentially affect patterns of consumption in European countries (Chapter 3), 4 case studies regarding the consumption of organic foods and the contextual features influencing consumption patterns in Denmark (Chapter 4), United kingdom (Chapter 5), Italy (Chapter 6) and Hungary (Chapter 7). These case studies are followed by a summary review of trends in Europe with regard to consumer characteristics, buying behaviour and consumer concerns (Chapter 8), as well as a series of recommendations with regard to future research regarding the consumption of organic foods within the European region (Chapter 9)

European consumers' conceptions of the safety and quality of organic food

This paper summarizes some of the research on consumers in different European countries in order to identify consumer expectations, criteria and concerns with respect to the quality and safety og organic foods. Reasons why consumer conceptions differ between countries are considered in relation to differences regarding the institutional settings of consumption. Limitations of the existing research are pointed out and focal points for future research are identified

Regulating Food Consumption : Studies of change and variation in Europe

The role of people as buyers and eaters of food has changed significantly. From being protected by a paternalistic welfare state, people appear to be accorded more freedom and responsibility as individuals, where attention is redirected from the state towards market relations. Many have asserted that these changes are accompanied by fragmentation, individualisation, and privatisation, leading to individual uncertainty and lack of confidence. But empirical observations do not always confirm this, distrust is not necessarily growing and while responsibilities may change, the state still plays an active role. This dissertation explores changing relationships between states and markets, on the one hand, and ordinary people in their capacities as consumers and citizens, on the other. Do we see the emergence of new forms of regulation of food consumption? If so, what is the scope and what are the characteristics? Theories of regulation addressing questions about individualisation and self-governance are combined with a conceptualisation of consumption as processes of institutionalisation, involving daily routines, the division of labour between production and consumption, and the institutional field in which consumption is embedded. The analyses focus on the involvement of the state, food producers and scientific, first of all nutritional, expertise in regulating consumption, and on popular responses. Two periods come out as important, first when the ideas of “designing the good life” emerged, giving the state a very particular role in regulating food consumption, and, second, when this “designing” is replaced by ideas of choice and individual responsibility. One might say that “consumer choice” has become a mode of regulation. I use mainly historical studies from Norway to analyse the shifting role of the state in regulating food consumption, complemented with population surveys from six European countries to study how modernisation processes are associated with trust. The studies find that changing regulation is not only a question of societal or state vs individual responsibilities. Degrees of organisation and formalisation are important as well. While increasing organisation may represent discipline and abuses of power (including exploitation of consumer loyalty), organisation can also, to the consumer, provide higher predictability, systems to deal with malfeasance, and efficiency which may provide conditions for acting. The welfare state and the neo-liberal state have very different types of solutions. The welfare state solution is based on (national) egalitarianism, paternalism and discipline (of the market as well as households). Such solutions are still prominent in Norway. Individualisation and self-regulation may represent a regulatory response not only to a declining legitimacy of this kind of interventionism, but also increasing organisational complexity. This is reflected in large-scale re-regulation of markets as well as in relationships with households and consumers. Individualisation of responsibility is to the consumer not a matter of the number of choices that are presented on the shelves, but how choice as a form of consumer based involvement is institutionalised. It is recognition of people as “end-consumers”, as social actors, with systems of empowerment politically as well as via the provisioning system. ‘Consumer choice’ as a regulatory strategy includes not only communicative efforts to make people into “choosing consumers”, but also the provision of institutions which recognise consumer interests and agency. When this is lacking we find distrust as representing powerlessness. Individual responsibility-taking represents agency and is not always a matter of loyal support to shared goals, but involves protest and creativity. More informal (‘communitarian’) innovations may be an indication of that, where self-realisation is intimately combined with responsibility for social problems. But as solutions to counteract existing imbalances of power in the food market the impacts of such initiatives are probably more as part of consumer mobilisation and politicisation than as alternative provisioning.Ei saatavill

Strategisk prising mot ferie- og fritidsmarkedet i Oslo

Denne oppgaven tar for seg fagfeltet Revenue Management og fenomenet strategisk prising for hotellbransjen i Oslo. De siste 15 årene har hotellpriser i Norge stått tilnærmet stille. Mye av forklaringen ligger i økt kapasitet som fører til priskonkurranse og kamp om kundene. En annen grunn er utfordringene knyttet til utviklingen i distribusjonslandskapet. Denne oppgaven fordyper seg i hvorfor det er et prispress og prøver å finne ut hvordan hoteller i Oslo kan øke sin totale omsetning mot feriemarkedet med utgangspunkt i verdiskapning og prisstrategi. Problemstillingen vår er derfor som følger:” Hvordan kan strategisk prising øke TrevPAR mot ferie- og fritidsmarkedet for hoteller i Oslo?” Ved å legge til grunn teoretiske antakelser og rette dette opp mot fagfolk i bransjen, har vi gjennomført en grundig analyse for å besvare problemstillingen. Som forskningsdesign har vi brukt kvalitativ metode, og i hovedsak brukt semistrukturerte dybdeintervjuer for å innhente primærdata. Informantene ble følgelig strategisk utvalgt med fokus på å få mest mulig relevant informasjon fra hvert enkelt intervju. Strategisk prising handler om mer enn å bare sette priser. En vellykket strategi bygger på å skape og kommunisere verdi, reagere proaktivt på markedsendringer og være langsiktig forankret. I Oslo tilføres stadig ny kapasitet, som videre utfordrer prisene og inntjeningen til hotellene. Det kan derfor være fristende å redusere priser for å generere salgsvolum. Problemet er at når konkurrenter følger etter, vil man også svekke verdien i salget. Oppgaven er ment å belyse hvordan hoteller kan øke sin totale inntjening gjennom strategisk prising i et marked som er svært prissensitivt. Løsningen ligger i å skape verdi og personifiserte tilbud til ulike kunder, til riktig tid i kjøpsprosessen. Et hovedelement er å skape en differanseverdi som kan forsvare en prisdifferanse mot konkurrenter. Distribusjonsstrategi og kanalvalg vil stå sentralt

Hva kjennetegner bærekraftige matkonsumenter?

Bakgrunnen for denne oppgaven er de økende utfordringene relatert til klimaendringer som i betydelig grad kan spores til globalt matkonsum. Som en konsekvens av dette, blir det viktig å gjøre konsumenters matkonsum mer bærekraftig. For å kunne påvirke matvalg kreves det innsikt i konsumentenes preferanser, holdninger og motiver. Formålet med oppgaven er dermed å undersøke hva som kjennetegner konsumenter som vurderer og velger bærekraftige matprodukter. Basert på oppgavens formål ble en segmenteringstilnærming benyttet. Med utgangspunkt i relevant teori ble det bestemt at prioriteringer av egenskaper med matprodukter egnet seg best som basevariabler. Det er svært få studier som har segmentert med basis i hva som er de mest verdifulle, viktige og nyttige produktegenskaper for forbrukere når de velger bærekraftig mat. Spesielt når vi i tillegg har inkludert de mest sentrale egenskaper ved valg av mat som sensoriske egenskaper, kvalitet, helse, pris og bekvemmelighet. Vi benyttet begreper fra teorien om planlagt atferd (atferd, intensjon, normer og holdninger) og verdi-holdning-adferdsteori (VAB) som profileringsvariabler for å identifisere kjennetegn ved ulike segmenter av konsumenter. Demografiske forhold er også kartlagt. Tidligere studier er benyttet for å definere begreper, utforme spørreskjema og innhente data i form av en nettbasert spørreundersøkelse. Deskriptiv statistikk, faktoranalyse, reliabilitetsanalyse, korrelasjonsanalyse og klyngeanalyse i analyseprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Scientists) er brukt for å beskrive og analysere. Ved å benytte en to-stegs klyngeanalyse og ANOVA-analyse på produktegenskapene, kom vi frem til en fire-segments løsning som lot oss identifisere segmentene; anti-miljø, moderate, miljøbevisste og vegetariske. Deretter supplerte vi med profilvariabler for å kartlegge kjennetegn ved segmentene. Anti-miljø segmentet har ikke noen preferanser for bærekraftige matprodukter. De scoret lavt på betalingsvillighet, intensjon og kjøp av bærekraftige matprodukter. De moderate konsumentene scoret litt over likegyldig og moderat på de fleste bæreraftsegenskapene og profilvariablene, hvor etisk produsert var blant de viktige produktegenskapene. Disse konsumentene hadde en moderat bekymring for miljøet, og de hadde en intensjon om å kjøpe bærekraftige matprodukter i fremtiden. Det miljøbevisste segmentet har en høy preferanse for alle egenskapene ved matproduktet inkludert alle bærekraftsegenskapene, bortsett fra vegetarisk. Disse konsumentene kjennetegnes ved stor bekymring for miljøet og sterke altruistiske og biosfæriske verdiorienteringer. De har sterke holdninger til bærekraftige matprodukter, og scorer høyt på intensjon, betalingsvillighet og kjøp av disse. Det siste identifiserte segmentet av konsumenter, vegetariske, vektlegger produktegenskapene; etisk produsert og produsert på en måte som bevarer biologisk mangfold. Disse konsumentene er det eneste segmentet som hadde en betydelig preferanse for vegetarisk, og derav navnet. De kjøper plantebasert og bærekraftige matprodukter, og de har en sterk holdning og intensjon om å kjøpe bærekraftige matprodukter, samt at de har størst bekymring for miljøet. Felles for alle fire segmentene var en sterk preferanse for produktegenskapene kvalitet, tilgjengelighet og sunnhet. På den annen side viste våre data at bærekraftsegenskapene hadde stor betydning for å skille mellom de ulike segmentene. Samfunnet blir mer og mer komplekst, og dermed blir det stadig viktigere å forstå forbrukernes valg med utgangspunkt i holdninger, verdier og andre motiver. Vår segmenteringsstudie kartlegger heterogeniteten hos konsumenter, og gir innsikt i preferanser for produktegenskaper som kan bidra til mer effektiv promotering av bærekraftig matkonsum i fremtiden. For å kunne tilfredsstille de ulike segmentene bør en vektlegge ulike produktegenskaper, at personer har ulike holdninger, interesser og verdier (motiver) som konsument