An empirical vector autoregressive analysis

This paper investigates price transmission for agricultural commodities between world markets and the Ugandan market in an attempt to determine the impact of world market prices on the Ugandan market. Based on the realization that price formation is not a static concept, a dynamic vector autoregressive (VAR) model is presented. The prices of Robusta coffee and sorghum are examined, as both of these crops are important for the domestic economy of Uganda - Robusta as a cash crop, mainly traded internationally, and sorghum for consumption at household level. The analysis focuses on the spatial price relations, i.e. the price variations between geographically separated markets in Uganda and the world markets. Our analysis indicates that food markets in Uganda, based on our study of sorghum price transmission, are not integrated into world markets, and that oil prices are a very determining factor for price transmission within the country. However, the case is a bit different for the cash crop, Robusta coffee. In the period in the 1990's with high coffee prices on the world market, prices in Uganda were strongly connected to world prices, and did not depend on the oil price. This indicates that if high demand appears in world markets, such effects could transmit to local markets. Thus, price transmission from world markets has only been evident in the case of booming prices of an exported commodity, but otherwise agricultural commodity markets are poorly linked. The empirical analysis thus indicates that rising food prices (of little-traded crops) on world markets will not have a direct effect on food prices in Uganda.Non-PRIFPRI1; GRP32; USSPDSG

Traumekartlegging av Barn og Unge med ADHD i en BUP-Populasjon

Mange barn og ungdom i Norge blir utsatt for vold og overgrep. Det foreligger til dels stor diskrepans mellom opplevde og rapporterte traumer innen psykisk helsevesen. Forskning har vist at hvordan behandlere kartlegger for traumehistorikk er avgjørende for hvorvidt pasienten rapporterer traumer. Fokus for denne studien var å undersøke kartleggingsrutiner for traumer i en ADHD-populasjon under utredning og behandling ved en BUP-klinikk. Studien baserer seg på retrospektiv pasientjournalgjennomgang. Utvalget bestod av 24 jenter og 49 gutter (n=73), med et aldersspenn på 4-17 år. Resultatene viser at om lag halvparten av pasientene ble kartlagt for traumehistorikk i behandlingsforløpet. Noen motsvarende forhold ble avdekket: Behandlere benyttet oftest anamnese som kartleggingsmetode, men denne genererte færrest traumerapporteringer fra pasientene. Flest traumetilfeller ble avdekket i samtale mellom pasient og behandler i ordninære behandlingstimer, men en forholdsvis lav andel pasienter ble kartlagt på denne måten. Informasjon om alvorlig sykdom i primærfamilien til pasienten var signifikant assosiert til hvorvidt traumekartlegging ble gjennomført. Funnene tyder på at traumekartleggingen gjennomføres, men ikke i tilstrekkelig grad av alle behandlere. De praktiske implikasjonene av disse funnene drøftes. En sentral anbefaling kan være innføring av tydelige rutiner for hvordan kartlegging av traumer skal gjennomføres ved BUP

Oppfølgingsteam som sammenhengskapende mekanisme for personer med store og sammensatte behov

Personer med store og sammensatte behov for tjenester risikerer lite sammenheng i tjenestetilbudet og et mangelfullt tilbud som er dårlig tilpasset deres behov. Et tverrfaglig strukturert oppfølgingsteam piloteres i seks kommuner i perioden 2018–2023 og har til hensikt å gi koordinert og tverrfaglig oppfølging av brukere med omfattende behov for tjenester, uavhengig av alder og diagnoser. Brukermedvirkning vektlegges. I artikkelen drøfter vi på hvilken måte oppfølgingsteam kan ses på som et virkemiddel for å skape sammenhengende tjenester for brukere med store og sammensatte behov. Vi diskuterer elementene i oppfølgingsteam opp mot begreper fra integrated care-litteraturen. Materialet i studien består av intervjuer med 160 ansatte i pilotkommunene. Tidlig identifisering, tverrfaglig kartlegging, bruk av koordinator og tverrfaglig oppfølging er hovedelementer i oppfølgingsteam. Vi argumenterer for at disse elementene virker integrerende – sammenhengskapende – på forskjellige nivåer og på forskjellige måter. Arbeidsmåten er ikke helt ny, men det ligger en omfattende systematikk og struktur i tenkemåten om oppfølgingsteam som kan sies å være ny, samt at denne systematikken og strukturen nå skal anvendes på alle brukergrupper med store og sammensatte behov.publishedVersio

Pakkeforløp for psykisk helse og rus - fagfolks erfaringer første året

Dette er den første rapporten fra evalueringen av Pakkeforløp for psykisk helse og rus, som ble innført i januar 2019. Rapporten ser på ansatte fagfolks erfaringer med pakkeforløp første året, knyttet til mål om mer brukermedvirkning, sammenhengende og koordinerte pasientforløp og bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Videre på erfaringer knyttet til hvordan pakkeforløp påvirker tidsbruk i utredning, behandling og andre oppgaver, samt erfaringer knyttet til implementering, herunder registreringspraksis og forløpskoordinatorrollen. Til slutt ser rapporten på kommunenes rolle. Data er samlet inn i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. I spesialisthelsetjenesten ble det høsten 2019 gjort en kvalitativ undersøkelse med besøk og intervjuer i 18 enheter fordelt på de tre tjenesteområdene (psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Deretter ble det gjort en nasjonal spørreundersøkelse i alle helseforetak og private med avtale. Begge undersøkelsene er rettet mot seksjonsledere, behandlere og forløpskoordinatorer. Den kvalitative studien inkluderte også miljøpersonell. Når det gjelder kommunenes erfaringer med pakkeforløp så langt, belyses dette med data fra SINTEF sin årlige kartlegging av ressursinnsats i psykisk helse- og rusarbeid for Helsedirektoratet (IS-24/8), samt en separat kartlegging gjort av Nasjonalt Senter for Psykisk Helsearbeid, NAPHA. I tillegg er det gjort intervjuer med ansatte og ledelse i psykisk helse og rus-enheter i to kommuner.publishedVersio

Evaluering av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i seks kommuner. Status og resultater etter tre år. Hovedrapport

Dette er første offentlige statusrapport fra evalueringen av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i kommunene som SINTEF og NTNU utfører på oppdrag for Helsedirektoratet. Piloten skal bidra til å implementere og teste ut «Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov» i praksis i seks kommuner. Piloten startet høsten 2018 og skulle opprinnelig avsluttes i 2021. Piloten er utvidet med to år, ut 2023. Fire av pilotkommunene deltar i fortsettelsen. Arbeidet med implementering av tiltakene i pilotkommunene har av flere årsaker tatt betydelig lengre tid enn det som ble planlagt og det har derfor så langt ikke vært mulig å evaluere effekt av tiltakene på individnivå. Evalueringen har derfor hittil omhandlet vurderinger av implementering av tiltakene, med fokus på prosess. ISBN: 978-82-14-07534-

Evaluering av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i seks kommuner. Kortversjon

Dette er en kortversjon av første offentlige statusrapport fra evalueringen av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i kommunene som SINTEF og NTNU utfører på oppdrag for Helsedirektoratet. Piloten skal bidra til å implementere og teste ut «Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov» i praksis i seks kommuner. Piloten startet høsten 2018 og skulle opprinnelig avsluttes i 2021. Piloten er utvidet med to år, ut 2023. Fire av pilotkommunene deltar i fortsettelsen. Arbeidet med implementering av tiltakene i pilotkommunene har av flere årsaker tatt betydelig lengre tid enn det som ble planlagt og det har derfor så langt ikke vært mulig å evaluere effekt av tiltakene på individnivå. Evalueringen har derfor hittil omhandlet vurderinger av implementering av tiltakene, med fokus på prosess. ISBN: 978-82-14-07541-

Evaluering av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i seks kommuner. Kortversjon

Dette er en kortversjon av første offentlige statusrapport fra evalueringen av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i kommunene som SINTEF og NTNU utfører på oppdrag for Helsedirektoratet. Piloten skal bidra til å implementere og teste ut «Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov» i praksis i seks kommuner. Piloten startet høsten 2018 og skulle opprinnelig avsluttes i 2021. Piloten er utvidet med to år, ut 2023. Fire av pilotkommunene deltar i fortsettelsen. Arbeidet med implementering av tiltakene i pilotkommunene har av flere årsaker tatt betydelig lengre tid enn det som ble planlagt og det har derfor så langt ikke vært mulig å evaluere effekt av tiltakene på individnivå. Evalueringen har derfor hittil omhandlet vurderinger av implementering av tiltakene, med fokus på prosess. ISBN: 978-82-14-07541-0publishedVersio

Evaluering av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i seks kommuner. Status og resultater etter tre år. Hovedrapport

Dette er første offentlige statusrapport fra evalueringen av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i kommunene som SINTEF og NTNU utfører på oppdrag for Helsedirektoratet. Piloten skal bidra til å implementere og teste ut «Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov» i praksis i seks kommuner. Piloten startet høsten 2018 og skulle opprinnelig avsluttes i 2021. Piloten er utvidet med to år, ut 2023. Fire av pilotkommunene deltar i fortsettelsen. Arbeidet med implementering av tiltakene i pilotkommunene har av flere årsaker tatt betydelig lengre tid enn det som ble planlagt og det har derfor så langt ikke vært mulig å evaluere effekt av tiltakene på individnivå. Evalueringen har derfor hittil omhandlet vurderinger av implementering av tiltakene, med fokus på prosess. ISBN: 978-82-14-07534-2publishedVersio