Eiendomsoverdragelse uten hjemmelsovergang. Sikringsobligasjoner som sikkerhet for kjøperens interesse i eiendommen

Master i rettsvitenskapJUS399MAJU

A nonsense mutation in the beta-carotene oxygenase 2 (BCO2) gene is tightly associated with accumulation of carotenoids in adipose tissue in sheep (Ovis aries)

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Sheep carcasses with yellow fat are sporadically observed at Norwegian slaughter houses. This phenomenon is known to be inherited as a recessive trait, and is caused by accumulation of carotenoids in adipose tissue. Two enzymes are known to be important in carotenoid degradation in mammals, and are therefore potential candidate genes for this trait. These are <it>beta-carotene 15,15'-monooxygenase 1 (BCMO1) </it>and the <it>beta-carotene oxygenase 2 (BCO2)</it>.</p> <p>Results</p> <p>In the present study the coding region of the <it>BCMO1 </it>and the <it>BCO2 </it>gene were sequenced in yellow fat individuals and compared to the corresponding sequences from control animals with white fat. In the yellow fat individuals a nonsense mutation was found in <it>BCO2 </it>nucleotide position 196 (<it>c.196C>T</it>), introducing a stop codon in amino acid position 66. The full length protein consists of 575 amino acids. In spite of a very low frequency of this mutation in the Norwegian AI-ram population, 16 out of 18 yellow fat lambs were found to be homozygous for this mutation.</p> <p>Conclusion</p> <p>In the present study a nonsense mutation (<it>c.196C>T</it>) in the <it>beta-carotene oxygenase 2 (BCO2) </it>gene is found to strongly associate with the yellow fat phenotype in sheep. The existence of individuals lacking this mutation, but still demonstrating yellow fat, suggests that additional mutations may cause a similar phenotype in this population. The results demonstrate a quantitatively important role for BCO2 in carotenoid degradation, which might indicate a broad enzyme specificity for carotenoids. Animals homozygous for the mutation are not reported to suffer from any negative health or development traits, pointing towards a minor role of BCO2 in vitamin A formation. Genotyping AI rams for <it>c.196C>T </it>can now be actively used in selection against the yellow fat trait.</p

Integreringspolitikk i praksis : om forholdet mellom stat og kommune med hensyn til iverksetting av integreringspolitikk

Vi har lenge hatt innvandring til Norge, men sammensetningen har endret seg. Ved slutten av 1990-tallet kom mer enn halvparten av innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land, og andelen har fortsatt å øke. Vi ser også en stadig økende andel av innvandrerbefolkningen har status som flyktninger. I materiale fra blant annet Statistisk Sentralbyrå kan man se at flyktningbefolkningen i relativt stor grad har strevd med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet og i det norske utdanningssystemet. Myndighetene har innsett et ansvar for å legge bedre til rette for deres integrering. I 2004 ble Introduksjonsordningen obligatorisk for kommuner som bosetter flyktninger. Dette er et kvalifiseringsprogram som nyankomne flyktninger skal følge, for å få et bedre utgangspunkt til å bli integrert i sitt nye land. I denne oppgaven har jeg tatt for meg forholdet mellom stat og kommune når det gjelder integreringspolitikk. Staten vedtar hvilken integreringspolitikk som skal praktiseres, men delegerer ansvaret for iverksettingen til kommunene. Jeg har for det første sett på utfordringer kommunene står overfor når det gjelder integrering av innvandrere, og hvordan statens retningslinjer i integreringspolitikken blir fulgt opp i praksis. For det andre har jeg sett på konfliktnivået i forholdet mellom statlig styring og lokal iverksetting når det gjelder integreringspolitikk. Man kan tenke seg til at et høyt konfliktnivå på integreringsfeltet kan føre til hindringer for flyktningenes integrering i Norge. Her har jeg tatt for meg Jenssens (1995) tre perspektiver, det autonome, det hierarkiske og det deliberative perspektivet, og benyttet dem til å analysere dagens samhandling mellom stat og kommune på integreringsfeltet

Samskaping på bakerste benk: Om den tause turist-til-turist-interaksjonen i kirkerommet

Hva skjer i turistens møte med kirkerommet? Som del av turistens jakt etter opplevelser, er det en voksende interesse for opplevelser ved ulike religiøse steder. I denne artikkelen ser jeg nærmere på turisters kirkebesøk og deres opplevelse i samskapingen med andre besøkende i kirkerommet. Mens interaksjon og samskaping ofte brukes for å beskrive en mer aktiv samhandling mennesker mellom, i form av dialog og samspill, er det liten oppmerksomhet om den tause samskapingen som finner sted gjennom menneskers tilstedeværelse og observasjon. Og denne formen for samskaping kan nettopp kirken være arena for. Empirien til denne studien er samlet inn gjennom intervjuer med 15 besøkende ved Basilica di Santa Maria i Trastevere i Roma. Mine funn viser mellom annet turistens evne til å tilpasse seg andres opptreden i et kirkerom med både praktiserende kristne og øvrige besøkende. Og selv om flere viser til negative erfaringer med opplevelsen av turister i andre sammenhenger i Roma, beskrives møtet med andre turister i kirkerommet som utelukkende positive. Funnene i denne studien bidrar dermed til å belyse nye sider ved turisters kirkebesøk, og turist-til-turisters samskaping i en kontekst der den ikke-verbale interaksjonen står i sentrum

Hurtigruteturistenes naturopplevelse

Hvordan skapes naturopplevelser om bord på et hurtigruteskip? I denne artikkelen ser jeg nærmere på hurtigruteturisters naturbaserte opplevelser på et skip, og hvordan turistenes opplevelser blir til. Psykologiens innfallsvinkel til opplevelse legger vekt på hvordan denne er et kroppslig og mentalt fenomen som oppstår i individet selv. Men opplevelsen kan også studeres med utgangspunkt i en sosial eller sosiologisk sammenheng i en bestemt setting, der samskapingen med andre bidrar til opplevelsen, og hvor fellesskapets opptreden kan få innflytelse på hvordan opplevelsen tar form. Empirien til denne undersøkelsen er samlet inn gjennom intervjuer med 37 hurtigrutepassasjerer om bord på de to skipene MS Richard With og MS Nordlys, og funnene viser blant annet turistenes vektlegging av det å være sammen i opplevelsen av naturen, i interaksjon med – eller som del av – et fellesskap om bord

Co-Creation as a Tool to Overcome Cross-Cultural Differences in Educational Experiences?

The teaching-learning relationship has been subject to discussion within higher education (HE), as has the traditional lecture. Teaching and lectures cannot be understood without including students as part of the setting, particularly so within a cross-cultural classroom where various hermeneutics are involved. International students have different ways of understanding and interpreting data, and may be accustomed to various educational traditions. The aim of this study is to discuss how co-creation can function as a tool for overcoming differences within a cross-cultural context. Qualitative empirical data were collected in four different tourism and marketing student groups. The study findings show that despite requiring increased effort and commitment from all stakeholders, co-creation principles do contribute to bringing about valuable educational experiences. The study contributes to generating a new mind-set that can promote valuable learning experiences. It furthermore endorses co-creation as an approach that can enhance value outcomes in a cross-cultural context

Variation in fatty acid contents of milk and milk fat within and across breeds

The aim of this research was to study the potential for selection of cows with a higher nutritional quality of milk fat by studying the differences in fatty acid profiles within and across the following breeds: Dual Purpose Belgian Blue, Holstein-Friesian, Jersey, Montbeliarde, and non-Holstein Meuse-Rhine-Yssel type Red and White. Six hundred milk samples from 275 animals were taken from 7 herds. Several types of fatty acids in milk and milk fat were quantified using midinfrared spectrometry and previously obtained calibration equations. Statistical analyses were made using a mixed linear model with a random animal effect. The variance components were estimated by using REML. Results showed breed differences for the fatty acid profile. The repeatability estimate obtained in the present study may suggest the existence of moderate additive genetic variance for the fatty acid profile within each breed. Results also indicated variation for each analyzed milk component in the whole cow population studied. Genetic improvement of the nutritional quality of milk fat based on fatty acid profiles might be possible, and further research and development are warranted