Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber

Rapporten legger vekt på å forklare egenskaper ved de 20 prosent lavest lønnede arbeidsforholdene (jobbene), og når det er relevant belyser vi lønnstakerne som besitter slike jobber

Jobber med lav lønn. En kartlegging av jobbene og lønnstakerne med lav lønn

Vi finner at lønnstakere som skifter næring og/eller yrke hyppigere går ut av jobber med lav lønn. Lønnstakere som forblir i næringer med lavt lønnsnivå er mer utsatte for å forbli i jobber med lavere lønn. Hvis lønnstakerne er i deltidsjobber av vekslende størrelse er det vanligere at de forblir i lavt lønnede jobber. Resultatene er for en periode på seks år, fra 2017 til 2022. I denne rapporten følger vi opp og går videre fra resultatene i Grini og Johnsen (2021), som belyste egenskaper ved lønnsnivå og lønnsutviklingen i jobbene med de laveste lønningene. I den rapporten var søkelyset på alle jobber med lønn blant de 20 prosent lavest lønnede. Eksempelvis var lærlinger inkludert i datagrunnlaget. I denne rapporten går vi lenger ved å skille ut lønnstakere som har andre aktiviteter som utdanning, herunder også lærlinger, eller er tilknyttet velferdsordninger. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot lønnstakere som først og fremst har arbeid som hovedaktivitet. Kartleggingen gjennom deskriptiv statistikk viser at flere egenskaper er mer typiske i den nederste delen av lønnsfordelingen sammenliknet med resten av jobbene i arbeidsmarkedet. Typisk er at lave lønninger oftere opptrer blant lønnstakere som har jobb i utvalgte næringer og yrker. Næringene med høy andel lønninger under grensene vi bruker er overnatting og servering, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Jobbene er typisk i yrkesgruppen salgsog serviceyrker, samt blant hjelpearbeidere og innenfor rengjøring. Jobber med lav lønn er oftere deltidsjobber, har få, om noen, utdanningskrav og er oftere enn andre jobber midlertidige, fremfor faste. I denne rapporten bringer vi også inn kjennemerker som ikke tidligere er brukt i lønnsstatistikken, herunder tips og fagforeningsmedlemskap. Tips er i hovedsak konsentrert i overnatting og servering, som også har stor andel jobber med lønn under grensene vi bruker i rapporten, altså er tips som kompensasjon konsentrert blant de lavest lønte jobbene. For fagforeningsmedlemskap, som avledes fra at det i skattemeldingen er søkt om fradrag for betalt fagforeningskontingent, ser vi at det er lavere forekomst av medlemskap i fagforening i den nederste delen av lønnsfordelingen. OECD publiserer lønnsstatistikk for heltidsansatte der de blant annet benytter et mål som kalles «Low Pay Incidence», som vi på norsk kan kalle forekomst av lav lønn (OECD 2023). OECD beskriver denne grensen som to tredeler av median lønn for heltidsansatte. Siden SSB har en lønnsstatistikk omregnet til heltidsekvivalenter kan vi inkludere deltidsansatte i grunnlaget og beregne median månedslønn per november for alle årene som dekkes av rapporten. Vi tar følgelig i bruk et nytt mål for hva som kan anses som lav lønn som dekker både heltid og deltid. Bruk av statistiske modeller bekrefter at næring er utslagsgivende for endring av lønnsplassering. I siste delen av rapporten sammenstiller vi en rekke kjennemerker i en statistisk modell som søker å beskrive virkningen kjennemerkene har på hvor langt opp i lønnshierarkiet man beveger seg på årene fra 2017 til 2022. Helt til slutt søker vi å belyse hvilke kjennemerker som samvarierer mest med å forbli i jobber med lav lønn. Ikke uventet er jobb i næringer med lav lønn kontra jobber i næringer med høyere lønn viktig for å forstå sannsynligheten for fortsatt lavt lønnsnivå og det å forbli i gruppen av jobber med lavest lønn.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har delfinansiert rapporten

A Two-Stage Bennet Decomposition of the Change in the Weighted Arithmetic Mean

The weighted arithmetic mean is used in a wide variety of applications. An infinite number of possible decompositions of the change in the weighted mean are available, and it is therefore an open question which of the possible decompositions should be applied. In this article, we derive a decomposition of the change in the weighted mean based on a two-stage Bennet decomposition. Our proposed decomposition is easy to employ and interpret, and we show that it satisfies the difference counterpart to the index number time reversal test. We illustrate the framework by decomposing aggregate earnings growth from 2020Q4 to 2021Q4 in Norway and compare it with some of the main decompositions proposed in the literature. We find that the wedge between the identified compositional effects from the proposed two-stage Bennet decomposition and the one-stage Bennet decomposition is substantial, and for some industries, the compositional effects have opposite signs.A Two-Stage Bennet Decomposition of the Change in the Weighted Arithmetic MeanpublishedVersio

Nasjonal og regional boligprisdynamikk: Hvilke faktorer er viktige og finnes det forskjeller?

Denne oppgaven undersøker nasjonal og regional boligprisdynamikk på kort og lang sikt. Det anvendes økonometriske metoder, herunder feiljusteringsmodeller for tidsseriedata og ”fixed effects”-estimering med paneldata, for å belyse en todelt problemstilling. For det første undersøkes hvilke faktorer som er viktige for boligprisutviklingen på kort og lang sikt, på nasjonalt og regionalt plan. For det andre, og i forlengelsen av dette, gjennomføres en komparativ analyse for å undersøke forskjeller i effektene sentrale variable har på boligprisene på et regionalt plan. På den måten undersøkes det empirisk om det er grunn til å hevde at forskjeller i boligprisutviklingen også skyldes ulike elastisiteter i markedene, eller om disse forskjellene kun stammer fra ulik utvikling i underliggende økonomiske faktorer. Resultatene fra analysene, som bygger på en lang rekke estimeringer med et betydelig antall ulike forklaringsvariabler, gir indikasjoner på at mye av boligprisutviklingen kan forklares av fundamentale faktorer, herunder renten (både boliglånsrenten og de langsiktige rentene), inntekten, formuen, arbeidsledigheten og boligmassen. I forlengelsen av dette gir de regionale analysene, der Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger inngår, tydelige indikasjoner på at de regionale boligmarkedene i Norge er preget av heterogenitet, og dermed at dette bør tas hensyn til i økonomisk politikk og analyse. Resultatene blir utsatt for flere betydelige robusthetstester, uten at disse gir noen grunn til forkaste analysenes hovedfunn

Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber

Rapporten legger vekt på å forklare egenskaper ved de 20 prosent lavest lønnede arbeidsforholdene (jobbene), og når det er relevant belyser vi lønnstakerne som besitter slike jobber

An exact additive decomposition of the weighted arithmetic mean*

The weighted arithmetic mean is used in a wide variety of applications. An infinite number of possible decompositions of the weighted mean are available, and it is therefore an open question which of the possible decompositions should be applied. In this paper, we derive a decomposition of the weighted mean that is rooted in functional analysis. Our proposed decomposition is easy to employ and interpret, and we show that it satisfies the difference counterpart to the index number time reversal test. We illustrate the framework by decomposing aggregate earnings growth from 2020Q1 to 2021Q1 in Norway and compare it with some of the main decompositions proposed in the literature. We find that the wedge between the identified compositional effects from the proposed decomposition and the Bennet decomposition is substantial, and for some industries, the compositional effects are of opposite signs

Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020?

Spredningen av korona og påfølgende smitteverntiltak innført av norske myndigheter fra 12. mars 2020, skulle få stor innvirkning på arbeidsmarkedet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. I denne rapporten beskrives mange av konsekvensene smitteverntiltakene hadde i perioden fra de trådde i kraft, frem til og med mai 2021. Tiltakene, enten de nasjonale eller lokale, er ikke gjort rede for utover startpunktet i mars. I all hovedsak finner vi at konsekvensene var umiddelbare og kunne måles i statistikkene våre allerede fra mars 2020. Av alle områder i norsk arbeidsliv som møtte de største konsekvensene var det arbeidsplasser som var innrettet mot kontakt mellom mennesker som ble hardest rammet. Typiske næringer var overnatting og servering, forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting, men også deler av transport og lagring ble preget av kravene som var stilt i regelverket. Mange av personene som hadde jobber i disse næringene var ofte i jobber som krevde mindre utdanning og det var mange unge som hadde disse jobbene. I sammenlikningen med statistikk før pandemien har vi sett nøye på hvor annerledes arbeidsmarkedet var i november 2020 sammenliknet med november årene før. I november 2020 var det blitt langt flere arbeidsledige og noen flere personer hadde begynt å ta ut pensjon, men tyngdepunktet i endringene var knyttet ledighet. Bevegelsene i arbeidsmarkedet, jobbskifter, endret også karakter sammenliknet med tidligere år. Særlig i offentlige sektor, offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring og helse- og sosialtjenester så var det en større tendens til skifte av jobb innad i næringene. Det var langt færre Ikke-bosatte, som er personer med kortere opphold i Norge, i arbeidsmarkedet i november 2020 enn tilsvarende tidspunkt tidligere år. Generelt var det flere personer som var arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak i november 2020 enn tidligere år. I rapporten ser vi også på utviklingen måned for måned. Det viktigste hovedtrekket er at etter den første nedstengingen begynte en betydelig opphenting i løpet av sommeren. Denne positive utviklingen varte til senhøsten 2020 da trenden igjen snudde fremover mot april 2021 da en tilsynelatende forbedring synes å tre inn, en tendens nyere statistikk for august 2021 bekrefter. Når vi følger identiske jobber i perioden november 2019 til mars 2020 og sammenlikner med samme gruppe fra tidligere år finner vi at disse personene i større utstrekning enn i tidligere år befinner seg utenfor arbeidslivet, men mange har skiftet jobb. Jobber som var identiske gjennom hele året ble påvirket ved å få redusert arbeidstid i løpet av 2020 og særlig fra mars 2020 og frem mot sommeren. Vi drøfter også hvordan beregningen av lønn og lønnsvekst påvirkes av endringene beskrevet tidligere i rapporten. Et betydelig antall jobber forsvant ut av arbeidslivet fra mars 2020 og mange av jobbene var lavere lønnet enn gjennomsnittet for alle jobber, noe som bidro til måling av høy lønnvekst i noen næringer, og også samlet særlig i mai 2020. Helt til slutt retter vi oppmerksomheten mot spørsmålet: Hvordan ville det gått uten en pandemi? Dette gjør vi i et forsøk på å illustrere en samlet konsekvens av smitteverntiltakene, som var betydelige gjennom 2020 og frem til mai 2021

Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007

I denne rapporten tar vi utgangspunkt i personer som fullførte sin utdanning i 2007, og som ikke har noen videreutdanning av betydning de neste ti årene. For å fange opp «unge voksne» personer har vi også forutsatt at personene maksimalt er 27 år det året de fullførte utdanningene. Disse personene følger vi så over en tiårsperiode og observerer lønnsutvikling og andre kjennetegn ved personene, blant annet yrke. Studien har særlig fokus på kjennetegnene til personer med lav lønn. Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til finansiering av arbeidet

Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007

I denne rapporten tar vi utgangspunkt i personer som fullførte sin utdanning i 2007, og som ikke har noen videreutdanning av betydning de neste ti årene. For å fange opp «unge voksne» personer har vi også forutsatt at personene maksimalt er 27 år det året de fullførte utdanningene. Disse personene følger vi så over en tiårsperiode og observerer lønnsutvikling og andre kjennetegn ved personene, blant annet yrke. Studien har særlig fokus på kjennetegnene til personer med lav lønn. Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til finansiering av arbeidet

An exact additive decomposition of the unit value index

Several multiplicative decompositions of the unit value index are described in literature. In this note, we present an additive decomposition of the unit value index and illustrate the framework by decomposing earnings growth for a specific industry in Norway