Nordic 0 – 24 collaboration on improved services to vulnerable children and young people. First interim report

The Nordic countries are known for their extensive welfare states producing high levels of welfare for their residents across the life course. Still, there are rising concerns related to the situation of vulnerable children and their fam-ilies, not least of which are the early school leavers and young people not in education, employment or training (NEET). In 2017, as a response to these challenges, the Nordic Council of Ministers initiated the Nordic 0–24 project. The overall agenda of the project is to prevent the social exclusion of vulner-able children and young people, and to prevent school dropout and future marginalisation in the labour market. The project’s aim is to improve services in the Nordic countries that are directed at vulnerable children and young people between the ages of 0 and 24 years by means of improving cross-sec-toral collaboration. The project’s starting point is that improved cross-sec-toral collaboration at the state, regional and municipal levels is necessary to provide more coherent, higher quality services. The project comprises cases from all the Nordic countries (Denmark, Fin-land, Iceland, Norway and Sweden) and the autonomous islands (Greenland and Aaland)—the Faroe Islands participate in the Nordic 0–24 project, but without a specific national case. The cases serve as national examples of cross-sectoral collaboration in the delivery of services to the 0–24 age group. The Norwegian Directorate for Education and Training is in charge of the project management, and the project period will continue through 2020. Fafo Institute of Labour and Social Research has, in collaboration with VID Specialized University, been assigned the task of carrying out a process eval-uation of the Nordic 0–24 project. In this first interim report from the process evaluation, we provide an overview of the evaluation’s design. Furthermore, we present a model developed to examine how the national cases may serve as sources for identifying factors that contribute to improved collaboration and more coherent service delivery for vulnerable children and young people. As a background for future analyses, the national policy context of the in-volved cases and relevant national welfare systems and services are also de-scribed.publishedVersio

Kvinner og jobb etter småbarnsfasen

Denne rapporten ser på utvikling i yrkesdeltakelse og arbeidstid for kvinner i perioden fra 1972 til 1996. Mye av forskningen om kvinners forhold til arbeidsmarkedet har vært knyttet til kvinners yrkestilpasning i småbarnsfasen. Det betyr at vi har mindre kunnskap om kvinnene som er ferdig med denne fasen og deres tilpasning til yrkeslivet. Et hovedfokus i denne rapporten er derfor å se på kvinner i aldersgruppen 35-55 år og hvordan denne gruppen kvinners tilpasning til arbeidsmarkedet har endret seg i løpet av de siste tjuefem årene. Analysene viser at yrkesdeltakelsen blant kvinner i aldersgruppen 35-55 år har økt sterkt i perioden fra 1972 til 1996. Når det gjelder utviklingen i arbeidstid har det vært en økning i andelen som arbeider heltid, men deltidsarbeid er utbredt også blant kvinner som er ferdig med småbarnsfasen. Ut fra den mangel på arbeidskraft som er dokumentert innenfor en del kvinnedominerte yrker, og fra sysselsettingsperspektiv, fremstår det derfor som viktigere å fokusere på disse kvinnenes bruk av deltid, enn på deres yrkesdeltakelse. Den utstrakte deltiden blant kvinner som er ferdig med småbarnsfasen tyder også på at å forklare kvinners deltid med at de har hovedomsorg for barn ikke er tilstrekkelig, og i rapporten antyder vi noen alternative forklaringer.publishedVersio

Evaluering av forsøket med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn

Januar 2008 ble det igangsatt et forsøk med moderat kvotering av innvandrere i 12 statlige virksomheter. Forsøket hadde en tidsramme på to år og denne rapporten er sluttevalueringen av forsøket. I denne rapporten stiller vi spørsmålene: Har moderat kvotering vært benyttet for å ansette personer med innvandrerbakgrunn i de utvalgte virksomhetene? Hvilke utfordringer er knyttet il å bruke virkemiddelet og hvordan vurderer ledelsen og personalansvarlige tiltaket? Vi ser også på om forsøket har bidratt til økt fokus på rekruttere innvandrere og om personalpraksiser og rutiner er endret. Vi finner at moderat kvotering i liten grad er benyttet i konkrete ansettelsessaker. Det er fire virksomheter som rapporterer at de har benyttet tiltaket. Begrunnelsene for at tiltaket er lite benyttet er knyttet til at virksomhetene opplever at de har stillinger som setter høye krav til utdanning, arbeiderfaring og god beherskelse av norsk skriftlig og muntlig, virksomhetene vurderer at de har få kvalifiserte søkere til stillingene fra den aktuelle målgruppen, at de sjelden opplever at de er i en situasjon hvor de hat to likt kvalifiserte søkere. Vi finner at tre av virksomhetene som har benyttet moderat kvotering har benyttet tiltaket flere ganger. Det kan tyde på at når man først har erfart at moderat kvotering er et virkemiddel som kan brukes – så brukes det igjen. Vi ser også at de virksomhetene som har benyttet tiltaket er virksomheter som har et bredere stillingstilfang blant annet når det gjelder utdanningskrav. De har muligens også stillinger som retter seg mot segmenter i arbeidsmarkedet der det finnes en større andel arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Alle de 12 forsøksvirksomhetene legger vekt på at deltakelse i forsøket har skapt oppmerksomhet og økt bevissthet om å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn

Velferdstiltak i private bedrifter : En litteraturgjennomgang.

I hvilken grad gir private bedrifter velferdsgoder til sine ansatte? Og hva er bedriftenes motiver for å gi slike goder? I denne rapporten skal vi vise hvordan disse spørsmålene er besvart i tidligere forskning. Vi konsentrerer oss om to typer velferdstiltak – familievennlige ordninger og tiltak for å integrere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Vi identifiserer temaer og områder hvor det er behov for mer forskning. Internasjonalt er fokuset på et familievennlig arbeidsliv økende. Hvordan man skaper en balanse mellom arbeidsliv og familieliv er et tema både for politikk og forskning i de fleste industrialiserte land. I rapporten forsøker vi å si noe om hva familievennlig tiltak er og hvordan det ser ut i ulike velferdsstater. I Norge har det vært relativt lite fokus på familievennlige tiltak på bedriftsnivå. Det henger sammen med at i Norge er familiepolitikk i stor grad et offentlig ansvar og at forholdet mellom arbeid og familie i stor grad er regulert via statlige velferdsordninger. Dermed har mulige konflikter mellom arbeid og omsorg i stor grad blitt holdt utenfor arbeidslivets ansvarsområde. Det er mulig at det er under endring ettersom arbeidslivet endrer karakter og det blir flere kvinner i høyere stillinger som krever arbeidstid utover normalarbeidsdag. Det kan bidra til at nye behov for å legge forholdene til rette for å kombinere jobb og familie vil dukke opp. Vi peker i rapporten også på omsorgsforpliktelser for eldre er et tema som har fått relativt liten oppmerksomhet. Det er et tema som vil bli mer aktuelt i en tid hvor det er økt etterspørsel etter arbeidskraft og økt fokus på å holde på eldre arbeidstakere. Mange av disse arbeidstakerne vil være i en situasjon hvor de er både yrkesaktive og gir praktisk hjelp eller pleie til gamle foreldre. Vi har liten kunnskap om hvordan arbeidslivet imøtekommer denne omsorgssituasjonen og hvordan det tilrettelegges for en slik «eldreomsorgsklemme». Den tilgjengelige internasjonale forskningen viser at ledelsens holdninger betyr mye for innsatsen for utsatte arbeidstakere. Toppledere og personalledere som er opptatt av å ta et sosialt ansvar for denne gruppen av arbeidstakere bidrar til at bedriftene i praksis setter i verk tiltak for dem. Også fagforeninger som legger vekt på å vise et sosialt engasjement har betydning for bedriftenes innsats. Andre studier viser at holdningene blant arbeidslederne og de ansatte kan være avgjørende for om man får til en vellykket integrasjon av funksjonshemmede. Negative oppfatninger kan være et vesentlig hinder for integrasjon. Økonomiske hensyn synes å spille en viktig rolle i arbeidsgivernes vurderinger av hvor mye de skal gjøre for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. I dårlige tider er de mindre villige til å bruke ressurser på å holde på slike ansatte. Mange ledere kvier seg for de ekstra utgiftene som er forbundet med å ta inn funksjonshemmede utenfra. I alle fall mener de at myndighetene bør bidra med økonomiske tilskudd for at de skal ta på seg oppgaven å med integrere dem

Velferdstiltak i private bedrifter : En litteraturgjennomgang.

I hvilken grad gir private bedrifter velferdsgoder til sine ansatte? Og hva er bedriftenes motiver for å gi slike goder? I denne rapporten skal vi vise hvordan disse spørsmålene er besvart i tidligere forskning. Vi konsentrerer oss om to typer velferdstiltak – familievennlige ordninger og tiltak for å integrere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Vi identifiserer temaer og områder hvor det er behov for mer forskning. Internasjonalt er fokuset på et familievennlig arbeidsliv økende. Hvordan man skaper en balanse mellom arbeidsliv og familieliv er et tema både for politikk og forskning i de fleste industrialiserte land. I rapporten forsøker vi å si noe om hva familievennlig tiltak er og hvordan det ser ut i ulike velferdsstater. I Norge har det vært relativt lite fokus på familievennlige tiltak på bedriftsnivå. Det henger sammen med at i Norge er familiepolitikk i stor grad et offentlig ansvar og at forholdet mellom arbeid og familie i stor grad er regulert via statlige velferdsordninger. Dermed har mulige konflikter mellom arbeid og omsorg i stor grad blitt holdt utenfor arbeidslivets ansvarsområde. Det er mulig at det er under endring ettersom arbeidslivet endrer karakter og det blir flere kvinner i høyere stillinger som krever arbeidstid utover normalarbeidsdag. Det kan bidra til at nye behov for å legge forholdene til rette for å kombinere jobb og familie vil dukke opp. Vi peker i rapporten også på omsorgsforpliktelser for eldre er et tema som har fått relativt liten oppmerksomhet. Det er et tema som vil bli mer aktuelt i en tid hvor det er økt etterspørsel etter arbeidskraft og økt fokus på å holde på eldre arbeidstakere. Mange av disse arbeidstakerne vil være i en situasjon hvor de er både yrkesaktive og gir praktisk hjelp eller pleie til gamle foreldre. Vi har liten kunnskap om hvordan arbeidslivet imøtekommer denne omsorgssituasjonen og hvordan det tilrettelegges for en slik «eldreomsorgsklemme». Den tilgjengelige internasjonale forskningen viser at ledelsens holdninger betyr mye for innsatsen for utsatte arbeidstakere. Toppledere og personalledere som er opptatt av å ta et sosialt ansvar for denne gruppen av arbeidstakere bidrar til at bedriftene i praksis setter i verk tiltak for dem. Også fagforeninger som legger vekt på å vise et sosialt engasjement har betydning for bedriftenes innsats. Andre studier viser at holdningene blant arbeidslederne og de ansatte kan være avgjørende for om man får til en vellykket integrasjon av funksjonshemmede. Negative oppfatninger kan være et vesentlig hinder for integrasjon. Økonomiske hensyn synes å spille en viktig rolle i arbeidsgivernes vurderinger av hvor mye de skal gjøre for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. I dårlige tider er de mindre villige til å bruke ressurser på å holde på slike ansatte. Mange ledere kvier seg for de ekstra utgiftene som er forbundet med å ta inn funksjonshemmede utenfra. I alle fall mener de at myndighetene bør bidra med økonomiske tilskudd for at de skal ta på seg oppgaven å med integrere dem

Politicising Women's Part-time Work in Norway: A Longitudinal Study of Ideas

Numerous studies have expanded the understanding of part-time work as a gendered labour market phenomenon. However, there has been little research into how societies perceive women’s part-time work over time. The passage of several decades since women in great numbers entered the labour market in Scandinavia, many in part-time jobs, provides an opportunity to investigate this. We examine ideas about the nature and desirability of part-time work for women based on government advisory commission reports published in Norway between 1978 and 2016. With the gender contract as a conceptual lens, this longitudinal study of ideas demonstrates how a changing national context transformed perceptions of women’s part-time work and the ‘woman worker’. From being a strategy for increasing women’s economic independence and individual choice, part-time work has become undesirable, whereas full-time work for all women is promoted. The ideational and institutional drivers of the politicisation of women’s part-time work are discussed

Midtveisevaluering av forsøk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn

Denne rapporten er en midtveisevaluering av forsøket med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn i tolv statlige virksomehter. Prosjektet har pågått siden januar 2008 og har en tidsramme på to år. Rapporten ser på erfaringene etter ett år. Spørsmålene som stilles er om moderat kvotering har vært benyttet for å ansette personer med ikke-vestlig bakgrunn i de utvalgte virksomhetene, hvilke utfordringer som er knyttet til å bruke virkemidlet og holdningen til moderat kvotering blant de som ansetter. Det er liten tvil om at forsøket med moderat kvotering har skapt oppmerksomhet og økt bevissthet om rekruttering av ikke-vestlige innvandrere i de tolv forsøksvirksomehtene. Samtidig viser resultatene at ordingen i liten grad er brukt i konkrete ansettelsessaker. Rapporten er kun publisert i digital utgave

Midtveisevaluering av forsøk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn

Denne rapporten er en midtveisevaluering av forsøket med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn i tolv statlige virksomehter. Prosjektet har pågått siden januar 2008 og har en tidsramme på to år. Rapporten ser på erfaringene etter ett år. Spørsmålene som stilles er om moderat kvotering har vært benyttet for å ansette personer med ikke-vestlig bakgrunn i de utvalgte virksomhetene, hvilke utfordringer som er knyttet til å bruke virkemidlet og holdningen til moderat kvotering blant de som ansetter. Det er liten tvil om at forsøket med moderat kvotering har skapt oppmerksomhet og økt bevissthet om rekruttering av ikke-vestlige innvandrere i de tolv forsøksvirksomehtene. Samtidig viser resultatene at ordingen i liten grad er brukt i konkrete ansettelsessaker. Rapporten er kun publisert i digital utgave

Arbeidsforhold i gods og turbil

Abstract in Norwegian I denne rapporten har vi sett på arbeidsforholdene innenfor gods- og turbilbransjen. Det er bred enighet både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om at den landbaserte transportnæringen er stilt overfor en rekke utfordringer som følge av økt internasjonal konkurranse de siste tiårene. Det er også en gjennomgående bekymring blant aktørene i både turbil- og godsbransjen for hvilke konsekvenser lavtlønnskonkurransen har for sjåførenes arbeidsforhold. Når det gjelder forhold knyttet til useriøsitet, er det særegne utfordringer i gods- og turbilbransjen i forhold til tilsvarende problematikk i andre bransjer som uteliv, renhold og bygg og anlegg. Mobilitet er et grunnleggende trekk ved transportbransjen og gjør at tiltak som kanskje virker i andre bransjer, ikke vil ha samme effekt innenfor transport, spesielt ikke i de segmentene som er grensekryssende og derfor vanskelige å regulere