Klimautviklinga på Hardangervidda gjennom holosen

Føremålet med oppgåva var å rekonstruere den holosene klimautviklinga på Hardangervidda basert på innsjøsediment. Det vart samla inn totalt 10 kjernar i Krækkja-området, i tillegg til ei kjerne av myrsnitt på Øvrefetene, Finse. Det vart gjort glødetapsanalyse og måling av magnetisk susceptibilitet på kjernane. Tørrvekt, vassinnhald og glødetapsrest vart kalkulert i tillegg til glødetapet og den magnetiske susceptibiliteten. Kjernane frå Krækkja-området vart korrelert mot lokaliteten på Øvrefetene i tillegg til ei datert glødetapskurve frå Torbjørnstølen på Finse. Resultata viste at glødetapet og den magnetiske susceptibiliteten i kjernane fluktuerte i motfase og glødetapskurva såg då ut til å best representere den organiske produksjonen i vatna. Glødetapskurva frå Lappsteinsvatnet dekka heile holosen og såg ut til å ha det beste klimasignalet. Denne vart då brukt til samanlikning med andre studiar frå området. Glødetapet viste ein høg grad av korrelasjon til både tregrense-fluktuasjonar på furu og resultat av andre studiar på innsjøsediment i området. Lappsteinsvatnet såg ut til å ha ein høg organisk produksjon tidleg i holosen, med kraftige fall i produksjonen ved 8200 og 7900 kal. år før notid. Frå ca. 6000 kal. år før notid byrja produksjonen å verte mindre og flatar ut rundt 4000 kal. år før notid. Samanlikning mellom glødetapskurva i Lappsteinsvatnet og variasjon i ulike klimapådriv gjennom holosen ser og ut til å vise like trendar.Master i Geovitenskap - Kvartærgeologi og paleoklimaMAMN-GVKVAGEOVKVA

Landslide databases in the Geological Surveys of Europe

Acceso electrónico sólo desde el IGMELandslides are one of the most widespread geohazards in Europe, producing significant social and economic impacts. Rapid population growth in urban areas throughout many countries in Europe and extreme climatic scenarios can considerably increase landslide risk in the near future. Variability exists between European countries in both the statutory treatment of landslide risk and the use of official assessment guidelines. This suggests that a European Landslides Directive that provides a common legal framework for dealing with landslides is necessary. With this long-term goal in mind, this work analyzes the landslide databases from the Geological Surveys of Europe focusing on their interoperability and completeness. The same landslide classification could be used for the 849,543 landslide records from the Geological Surveys, from which 36% are slides, 10% are falls, 20% are flows, 11% are complex slides, and 24% either remain unclassified or correspond to another typology. Most of them are mapped with the same symbol at a scale of 1:25,000 or greater, providing the necessary information to elaborate European-scale susceptibility maps for each landslide type. A landslide density map was produced for the available records from the Geological Surveys (LANDEN map) showing, for the first time, 210,544 km2 landslide-prone areas and 23,681 administrative areas where the Geological Surveys from Europe have recorded landslides. The comparison of this map with the European landslide susceptibility map (ELSUS 1000 v1) is successful for most of the territory (69.7%) showing certain variability between countries. This comparison also permitted the identification of 0.98 Mkm2 (28.9%) of landslide-susceptible areas without records from the Geological Surveys, which have been used to evaluate the landslide database completeness. The estimated completeness of the landslide databases (LDBs) from the Geological Surveys is 17%, varying between 1 and 55%. This variability is due to the different landslide strategies adopted by each country. In some of them, landslide mapping is systematic; others only record damaging landslides, whereas in others, landslide maps are only available for certain regions or local areas. Moreover, in most of the countries, LDBs from the Geological Surveys co-exist with others owned by a variety of public institutions producing LDBs at variable scales and formats. Hence, a greater coordination effort should be made by all the institutions working in landslide mapping to increase data integration and harmonization.Earth Observation and Geohazards Expert Group (EOEG), EuroGeoSurveys, the Geological Surveys of Europe, BélgicaGeohazards InSAR Laboratory and Modeling Group, Instituto Geológico y Minero de España, EspañaRisk and Prevention Division, Bureau de Recherches Géologiques et Minières, FranciaEngineering Geology Department, Institute of Geology and Mineral Exploration, GreciaGeoHazard team, Geological Institute of Romania, RumaníaGeological Survey of Slovenia, EsloveniaCroatian Geological Survey, CroaciaItalian Institute for Environmental Protection and Research, Geological Survey of Italy, ItaliaSwiss Federal Office for the Environment, SuizaGeological Survey of Austria, AustriaPolish Geological Institute, National Research Institute, PoloniaGeological Survey of Ireland, IrlandaCzech Geological Survey, República ChecaFederal Institute for Geosciences and Natural Resources, AlemaniaGeological Survey of Norway, NoruegaCyprus Geological Survey, ChipreGeological Survey of Sweden, SueciaInstitut Cartogràfic i Geològic de Catalunya, EspañaBritish Geological Survey, Reino UnidoGeological Survey of Slovakia, EslovaquiaGeological Survey of Lithuania, LituaniaFederalni zavod za geologiju, Bosnia y HerzegovinaGeological Survey of Estonia, EstoniaLaboratório Nacional de Energia e Geologia, PortugalGeological Survey of Hungary, HungríaNorwegian Water and energy Directorate of Norway, Norueg

Klimautviklinga på Hardangervidda gjennom holosen

Føremålet med oppgåva var å rekonstruere den holosene klimautviklinga på Hardangervidda basert på innsjøsediment. Det vart samla inn totalt 10 kjernar i Krækkja-området, i tillegg til ei kjerne av myrsnitt på Øvrefetene, Finse. Det vart gjort glødetapsanalyse og måling av magnetisk susceptibilitet på kjernane. Tørrvekt, vassinnhald og glødetapsrest vart kalkulert i tillegg til glødetapet og den magnetiske susceptibiliteten. Kjernane frå Krækkja-området vart korrelert mot lokaliteten på Øvrefetene i tillegg til ei datert glødetapskurve frå Torbjørnstølen på Finse. Resultata viste at glødetapet og den magnetiske susceptibiliteten i kjernane fluktuerte i motfase og glødetapskurva såg då ut til å best representere den organiske produksjonen i vatna. Glødetapskurva frå Lappsteinsvatnet dekka heile holosen og såg ut til å ha det beste klimasignalet. Denne vart då brukt til samanlikning med andre studiar frå området. Glødetapet viste ein høg grad av korrelasjon til både tregrense-fluktuasjonar på furu og resultat av andre studiar på innsjøsediment i området. Lappsteinsvatnet såg ut til å ha ein høg organisk produksjon tidleg i holosen, med kraftige fall i produksjonen ved 8200 og 7900 kal. år før notid. Frå ca. 6000 kal. år før notid byrja produksjonen å verte mindre og flatar ut rundt 4000 kal. år før notid. Samanlikning mellom glødetapskurva i Lappsteinsvatnet og variasjon i ulike klimapådriv gjennom holosen ser og ut til å vise like trendar

Skog og naturfare

NIFS-programmet har på mange områder styrket samarbeidet mellom de tre etatene. En av suksesshistoriene, er at fra sommeren 2015 er hensynet til faren for flom og skred styrket i samband med søknad om bygging av skogsveger. Søker må nå dokumentere om det foreligger slik fare, og i tilfelle hvilke tiltak som må gjennomføres for å begrense faren. Denne endringen ble gjennomført på bakgrunn av forslag fra NIFSetaten

Skog som vern mot naturfarer : kunnskapssammenstilling og tilpasning til Natur i Norge (NiN) :

Rapporten presenterer forslag til enhetlig beskrivelse av de egenskapene ved skog som har vesentlig betydning for skogens funksjon som vern mot naturfare

På alerten mot naturfare

Resultatene fra undersøkelsene i Fron og Lærdal kan tyde på at etatene bør samarbeide med lokalsamfunn som er i risiko for naturfare før hendelser inntreffer. Resultatene viser at de yngste aldersgruppene (18-39 år) representerer en utfordring fordi de stoler mindre på fagkunnskap og de synes folkemøtene gir mindre nyttig informasjon enn det den eldste aldersgruppa (62-72 år) gjør