Fiskebiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2015

Ugedal, O., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2015. - NINA Rapport 1246. 27 s. I perioden 2002 - 2015 er det utført årlige undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i omtrent to tredjedeler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er bety-delig redusert, mens elva nedstrøms utløpet fra kraftverket er påvirket av kjøringen av kraft-verket. Surna oppstrøms samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. I 2015 ble det rapportert om fangst (sum av avlivet og gjenutsatt) av 1098 laks og 261 sjø-aure med en samlet vekt på henholdsvis 3698 kg og 315 kg i Surna. Av fangsten ble 37 % av laksene og 17 % av sjøaurene gjenutsatt. Laksefangstene fordelte seg i 50 % smålaks, 44 % mellomlaks og 6 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 3,4 kg, mens gjennom-snittsvekta for sjøaure var 1,2 kg. For laks var fangsten i 2015 høyere enn i 2014, men under middels sammenlignet med perioden 1993 - 2015. Fangsten av sjøaure i 2015 var den tredje laveste i perioden 1993 - 2015 både i antall og vekt. Det er innført betydelige fangstbegrensninger i sportsfisket etter både laks og sjøaure i Surna, slik at fangstene i de siste årene er vanskelig å sammenlikne med tidligere år uten å ta hensyn til dette forholdet. Analyser av skjellprøver fra sportsfisket tyder på at 80 % av fangsten i 2015 bestod av villlaks. Av dette var 95 % førstegangsgytende laks og 5 % tidligere gytere. Førstegangsgyterne fordelte seg med 40 % 1-sjøvinter, 48 % 2-sjøvinter, 6 % 3-sjøvinter og 1 % 4-sjøvinter laks. Den beregnede fangsten av 1-sjøvinter laks fra smoltårsklassen 2014 var noe lavere enn fangsten av 1-sjøvinter laks fra årsklassen 2013, men likevel vesentlig større enn fangstene av slik fisk i de foregående årene. Samlet kan disse to smoltårsklassene gi forhåpninger om et relativt stort innsig av mellom- og storlaks i Surna i 2016. Andelen fettfinneklippet laks i skjellmaterialet fra sportsfiskefangstene var 5 % i 2015 og disse fiskene stammet fra utsettinger av laksesmolt i perioden 2011, 2013 og 2014, med størsteparten fra utsettingene i 2014 i form av 1-sjøvinter laks i 2015. Tilslaget i form av gjenfanget laks i sportsfisket fra smoltutsettingene i 2009-2013 har vært svært dårlig, mens tilslaget på smoltutsettingene i 2014 synes å bli noe bedre. I 2015 ble det funnet årsyngel av laks på samtlige av de 29 undersøkte lokalitetene i hoved-strengen av Surna. Nedstrøms kraftverket var tettheten av lakseyngel gjennomgående lav og lavere enn i 2014. Den gjennomsnittlige tettheten av yngel var lav til moderat på elvestrekningene oppstrøms kraftverket, men på om lag samme nivå som i 2014. Den gjennomsnittlige tettheten av eldre laksunger i 2015 var vesentlig lavere enn i 2014 i alle undersøkte vassdragsavsnitt. En viktig årsak til dette er at årsklassen som stammer fra gyting høsten 2013 er svak med lave tettheter av 1+ laksunger spesielt i elva oppstrøms kraftverksutløpet. Tettheten av presmolt laks (laksunger større eller lik 10 cm) var i alle de tre hovedavsnittene av vassdraget vesentlig lavere enn i 2014 og lavere enn de fleste andre år i undersøkelsesperioden 2002 - 2015. Dette kan tyde på at smoltutgangen i 2016 kan bli mindre enn den har vært de to siste årene og de fleste andre årene av undersøkelsesperioden. I 2015 ble det funnet årsyngel av aure på 23 av 29 lokaliteter. De høyeste tetthetene ble funnet nedstrøms Trollheim kraftverk, og her var tetthetene høyere enn i 2014. Oppstrøms kraftverket var aureyngel klumpvis fordelt og med gjennomgående svært lave tettheter. Tetthetene av eldre aureunger var lav på alle strekningene, som de har vært i hele undersøkel-sesperioden.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Zoonotic endoparasites in dogs and cats in mainland Norway

Hovedformålet med denne oppgaven har vært å samle informasjon om de zoonotiske endoparasittene vi finner hos hund og katt i fastlands-Norge i ett informativt oppslagsverk. Et stort antall mennesker her i landet lever med eller tett på hund og katt i hverdagen og risikerer derfor å komme i kontakt med disse parasittene. Svært få har derimot kunnskap om disse parasittene, hvordan de arter seg, og hvordan de smitter. I oppgaven tar vi derfor for oss parasittene Giardia duodenalis, Cryptosporidium canis og Cryptosporidium felis, Toxoplasma gondii og Toxocara canis og Toxocara cati. For hver av de listede parasittene har vi med informasjon om parasittens forekomst i Norge, dens livssyklus, morfologi, diagnostikk, kliniske symptomer, behandling, smitteoverføring og smitteforebyggende tiltak. I tillegg til parasittene nevnt ovenfor tar oppgaven også for seg noen viktige punkter om Echinococcus multilocularis og Echinococcus granulosus grunnet deres zoonotiske rolle. Oppslagsverket skal kunne fungere som ett hjelpemiddel for både dyrehelsepersonell og dyreeiere som ønsker mer informasjon om de aktuelle parasittene

Internett som undertrykkelsesteknologi

Denne oppgaven viser hvordan kampanjers benyttelse av internett forhindrer mobilisering i autokratiske regimer, begrenset til og med år 2006. Utgangspunktet for analysen er (i) overordnet teori for politiske muligheter i autokratiske regimer; inklusivt frykt og preferansefalsifisering som hinder for kollektiv handling, (ii) hvilke mobiliserende og demobiliserende mekanismer internett introduserer, og (iii) hvordan overrepresentasjonen av teknisk kompetente sosiale eliter preger både de mobiliserende og demobiliserende effektene. Internetts demobiliserende effekter forklares med henvisning til teknologiens begrensete utbredelse og regimers benyttelse av filtreringsteknologi, og hvordan opprørsgruppers benyttelse av teknologien tillater staten effektiv overvåkning og sporing av kampanjers sentrale aktører. Denne sammenhengen skal argumenteres for med en kvantitativ fremgangsmåte i form av multivariat regresjonsanalyse som viser en negativ korrelasjon mellom kampanjers internettbenyttelse og kampanjers generelle størrelse. Internetts begrensete utbredelse i kombinasjon med den sosiale elitens overrepresentasjon forstås både som forhindrende for de mobiliserende mekanismene og tilretteleggende for de undertrykkende mekanismene

Rural Working-Class Illiberalism

Denne oppgaven benytter se av data på parti- og landnivå for å analysere forholdene mellom illiberalisme i politiske partier og støtte fra den rurale arbeiderklassen. Teorigjennomgangen beskriver materielle og kulturelle mekanismer som forklarer den rurale arbeiderklassens støtte for slike partier, inklusivt materiall marginalisering og kulturell fremmedgjøring. Hypotesen om en sammenheng testes ved 6202 partier i perioden 1970-2019. Resultatene viser en signifikant og positiv korrelasjon, selv når alternative støttegrupper, regimetype, partiorganisering, økonomisk retorikk og politikk, og kulturell retorikk og politikk er kontrollert for

Utvikling på ulike vilkår Skoleledelsens innflytelse på læreres opplevde utvikling En Q-metodologisk undersøkelse av hvordan lærere opplever at deres personlige og profesjonelle utvikling påvirkes av ledelsen ved skolen

Hensikten med denne masteroppgaven er å studere lærere og deres opplevelse av hvordan ledelsen ved skolen påvirker deres personlige og profesjonelle utvikling. Studien er en Q-metodologisk undersøkelse, og 24 lærere fra ulike skoler i tre ulike fylker i Norge har gjennomført en såkalt Q-sortering av 48 utsagn som uttrykker ulike erfaringer eller opplevelser knyttet til temaet for undersøkelsen. Disse utsagnene er dannet ved hjelp av en forskningsdesign der teori knyttet til ledelsestilnærming, relasjonsdimensjoner og utvikling er vektlagt. Deltakerne har sortert utsagnene i et mønster som går fra mest enig (+6) til mest uenig (-6), og har gjennom denne sorteringen gitt et bilde av sin subjektive opplevelse knyttet til ledelsen ved skolen og egen utvikling. Ved hjelp av dataprogrammet PQMethod er datamaterialet analysert, og fem ulike faktorer eller syn har kommet frem. De fem faktorsynene er: Faktor 1: «La meg styre min egen utvikling og tid i gjensidig samarbeid. Da blomstrer jeg!», Faktor 2: «Ikke forstyrr meg! Jeg er i god flyt», Faktor 3: «Jeg administrerer jobben min best selv, men se meg gjerne», Faktor 4: «Kan jeg få en pause fra overstyringen?» og Faktor 5: «De pålagte ekstraoppgavene tipper snart lasset». Faktorsynene er til slutt drøftet med utgangspunkt i de funn som er gjort i arbeidet med faktorfortolkningen. Drøftingen tar for seg personlig og profesjonell utvikling, støtte fra ledelsen, rammebetingelser, autonomi og samarbeid med kollegaer, sett i lys av relevant teori. Spesielt teori som retter seg spesifikt mot skoleledelse og skolen som lærende organisasjon og profesjonelt læringsfellesskap trekkes inn som nye perspektiver

Intralogistics System Design with Autonomous Mobile Robots

Denne avhandlingen studerer intralogistikksystemdesign med Autonome Mobile Roboter (AMR) for å anbefale den mest egnende AMR typen i forskjellige produksjonsmiljøer. Intralogistikk i dag blir presset av kundetilpassede produkter, noe som krever løsninger som er fleksible for å svare på de nåværende markedstrendene. Til tross for dette er det en mangel på prosedyrer, rammeverk og modeller som gir en oversikt over karakteristikkene som har innflytelse på den praktiske designprosessen for AMRer i nåværende vitenskapelig litteratur. For å adressere dette, er det foreslått et beslutningsstøtteverktøy som har til hensikt å knytte de mest egnede typene AMR til konfigurasjonen av produksjonsmiljøet, samt en oversikt over de karakteristikkene som påvirker denne avgjørelsen. Resultatene viser de foreslåtte typene av AMR for totalt 192 scenarioer over tre vanlige produksjonsmiljøer som man finner i industriell produksjon. Beslutningsstøtten er også validert gjennom matematisk modellering. Resultatene viser at karakteristikkenes konfigurasjon bestemmer hvilken type AMR som er mest egnet for produksjonsmiljøet. Avhandlingen bidrar til vår forståelse av hvordan den nye og fremadstormende AMR teknologien kan bli tatt i bruk i industriell produksjon med den hensikt å øke fleksibiliteten for å møte trendene og kravene fra markedet. Videre forskning burde bruke og validere beslutningsstøtteverktøyet i praktiske casestudier og ta flere av karakteristikkene steget videre til beslutningsstøtte

A blockyness Constraint for seismic AVA Inversion

The aim of seismic inversion is to determine the distribution of elastic parameters from recorded seismic reflection data. If a combination of elastic parameters is known, they indicate a certain fluid or lithology. Elastic parameters can therefore be very good hydrocarbon indicators. Although it is possible to interpret the reflection data from seismic acquisitions after processing, an improved analysis can be achieved by inverting for elastic properties. This can contribute to improved vertical resolution of the image. This work applies different applications of the blocky seismic inversion technique, which is based on Bayesian inversion. Generally, a Gaussian prior for the three elastic parameters P-wave velocity, S-wave velocity and density is assumed in inverse problems. This assumption does not always provide sharp edges between layers, and the idea of the work reported here is to improve this by assuming a prior distribution for the contrasts in the elastic parameters with more probability of high contrasts. Since the Cauchy distribution has heavier tails than the normal distribution, the idea for the blocky inversion is to assume a Cauchy prior distribution for the contrasts in the elastic parameters. Inversion is a non-unique process, hence, the more reasonable prior information we use, the better the result. When using statistical inversion based on Bayes' rule, the prior distribution is used to shape the solution, and the modified Cauchy norm can help provide a solution with better focused layer boundaries. The scale parameter in the Cauchy distribution is not very easy to estimate, and different methods are tested. Spatial coupling of the model parameters m is introduced along a line to provide lateral consistency and robust results from inverse problems. The 2D inversion was done by assuming a Markov model where the inversion result at one location depends only on the neighbouring traces. This implies a sparse structure of the matrix to be inverted, and Cholesky factorization was used as a computational tool. This method allows tracewise nesting in contrast to setting up the whole operation matrix for all traces at a line, and therefore reduces the computational time significantly. The aim of this approach was to consider the use of lateral correlation while inverting data as a sophisticated way of stacking data to improve the signal to noise ratio. To get a picture of the uncertainties in the inversion result, different methods, such as importance sampling was performed, even though the answers were unreasonable large. This remains a topic for further work. The data used in this work are a synthetic created case and real seismic data from the Kvitebjørn field in the North Sea

Selvloggingskulturer : en kvalitativ studie av mosjonisters bruk av livsstilsapplikasjoner

Tidligere var teknologi i forhold til trening forbeholdt spesielt interesserte og toppidrettsutøvere. Men på bakgrunn av teknologiutviklingen i samfunnet har livsstilsapplikasjoner, nærmere bestemt kostholds- og treningsapplikasjoner, blitt tatt i bruk av vanlige mosjonister. Stadig flere går til anskaffelse av teknologi for å loggføre treningen, få mer utbytte av treningen og kartlegge kostholdet. Livsstilsapplikasjoner kan være med på å påvirke vår atferd, øke helsebevisstheten, gi økt kunnskap om ernæring og trening, samt og forsterke sosiale interaksjoner hos brukerne. Vi har med andre ord blitt selvloggere overvåker oss selv på nye måter ved hjelp av teknologien. Men det åpner også opp for at vi kan bli overvåket av andre. På bakgrunn av dette vil jeg finne ut av: På hvilken måte har bruken av livsstilsapplikasjoner endret treningshverdagen til mosjonister? Som teoretisk bakteppe har jeg benyttet meg av domestiseringsteori. Denne teorien har fokus på forhandlingene som oppstår mellom brukere og ny teknologi. I tillegg har jeg benyttet meg av andre teoretiske perspektiv som selvloggingspraksiser, deling og eksponering, samt overvåkning og konsekvenser. Undersøkelsen foretas med utgangspunkt i kvalitativ metode og dybdeintervju. Jeg har intervjuet 12 ulike informanter hvor både alder, kjønn, yrke og treningshyppighet varierer. Det eneste de har til felles er at de benytter seg av livsstilsapplikasjoner. I tillegg har jeg benyttet meg av eksplorativt design da det, per dags dato, finnes lite systematisk forskning på feltet. Studien viser blant annet at livsstilsapplikasjoner er en fleksibel og åpen teknologi. Brukerne spiller på et stort register i måten de anvender det praktisk på og tilskriver det mening. De tilpasser applikasjonene til sine behov og ønsker. Vi ser derfor at treningshverdagen til mosjonister har endret seg. Noen har gått ned i vekt, blitt sprekere, eller bare blitt mer bevisste over mosjon og kosthold. I tillegg ser vi at de personlige og samfunnsmessige konsekvensene er mange, og kan være både positive og negative. Vi får økt bevissthet og motivasjon, men misbruk av sensitiv informasjon og andre negative konsekvenser er til stede. Livsstilsapplikasjoner kan også være med å påvirke kroppspress, og få negativ innvirkning på fysisk og psykisk helse

Filtrering av luft med høyt partikkelinnhold i klatrehaller

Bruken av klatrekalk gjør at klatrehaller skiller seg fra andre typer idrettsbygg, på grunn av et høyt partikkelinnhold i romluften. Det foreligger ingen klar veiledning for valg av filter og filterprinsipp i denne typen bygg. Partikkelinnholdet i inneluften fører med seg et behov for å filtrere avtrekksluften før den når komponenter i ventilasjonsaggregatet. Det er heller ingen forhåndsbestemt anbefaling for valg av varmegjenvinner. Det er foretatt målinger og analyser av ventilasjonsaggregatet og inneklimaet ved én utvalgt klatrehall. Alle målinger er gjennomført både ved omlufts- og friskluftsinnstilling på ventilasjonsanlegget. Dagens filtermetode er undersøkt ved å finne filtereffektivitet, og konsentrasjonen av svevestøv som slippes inn igjen i klatrehallen. Det er foretatt målinger av partikkelinnhold, CO2, temperatur og relativ fuktighet i ventilasjonsaggregatet og i klatrehallen. Avtrekket er plassert såpass langt unna forurensningskilden at det er oppdaget en treghet fra konsentrasjonen av svevestøv øker, til ventilasjonsanlegget klarer å kvitte seg med økningen. Selv om dagens to-trinns filtrering i avtrekkskanalen er god, legger det seg svevestøv i og rundt varmegjenvinneren. Spesifikt for denne klatrehallen er det målt et unormalt høyt CO2-nivå i tilluftskanal. Dette førte til en feilsøking, som resulterte i funn av kortslutning mellom inntaks- og avkastrist. Oppgaven konkluderer med at en totrinns filtrering med et grov- og finfilter i avtrekket gjør jobben, men at det kan benyttes enda et filter i tilluft av hygieniske årsaker. En roterende varmegjenvinner er ikke å anbefale i denne typen bygg da roterende deler er utsatt for støv over tid

Utsetting av laksunger og utlegging av øyerogn i øvre deler av Gaula

Jensås, J.G. og Johnsen, B.O. 2006. Utsetting av laksunger og utlegging av øyerogn i øvre deler av Gaula. - NINA Rapport 173. Holtålen kommune ønsket å utrede muligheten av å gjøre Gaula lakseførende på en lengre strekning forbi Ålen sentrum. Denne delen av Gaula har på store deler av 1900-tallet vært svært tungmetallforurenset fra gruvedriften i området. Gruvedriften er nå lagt ned og det er foretatt omfattende forurensningsbegrensende tiltak ved gruveområdene. Vannprøver har vist at det bør være levelige kår for laksunger i Gaula forbi Ålen. For å bekrefte dette gjennomførte NINA utsetting av 6000 ensomrige laksunger høsten 2003, og utlegging av 4380 øyerogn av laks våren 2005. Laksungene ble satt ut på to forskjellige områder. Område 1 er ved Mosletta, ca 3,6 km ovenfor Hyttfossen, som er dagens endepunkt for laksens vandring i Gaula. Område 2 er like ovenfor samløpet med Rugla, ligger ca 9,4 km ovenfor Hyttfossen. Overlevelsen på de utsatte laksungene ble kontrollert ved hjelp av elektrofiske i august 2004. Laksungene hadde da vokst såpass godt at det var sannsynlig at de ville gå ut som smolt allerede som 2 åringer, våren 2005. De 4380 øyerogna ble lagt i perforerte beholdere og spredt på 4 forskjellige områder fra Mosletta til Engan ca 11 km ovenfor Hyttfossen. Overlevelsen av øyerogn til yngel ble kontrollert når plommesekken nesten var brukt opp i slutten av juni 2005. Elektrofiske på de utsatte laksungene viste minimum overlevelse på 8 – 12 %, fra utsetting til smolt, noe som må betraktes som ”normal” overlevelse. Prøver av lever ble tatt på et antall av de utsatte laksungene før smoltutgang i 2005. Disse viste et kobberinnhold (Cu) på 136,4 μg/g tørrvekt i gjennomsnitt, og et sinkinnhold (Zn) på 254,7 μg/g tørrvekt i gjennomsnitt. Dette er moderate verdier, noe som tyder på at tungmetallforurensningen neppe har vært begrensende for overlevelsen av laksungene i undersøkelsesperioden. Innen hvert av de 4 utleggingsområdene for øyerogn var det beholdere med beste overlevelse fra 93 til 99 av 100 utlagte øyerogn. Dette tyder på at tungmetallforurensningen sannsynligvis heller ikke har vært begrensende for overlevelsen av øyerogn til yngel i undersøkelsesperiode