195 research outputs found
Correlative Adverbs in Germanic Languages
Correlative words like either, both and neither have not been adequately discussed in the literature. Schwarz (1999) and Larson (1985) give an account of some of them (mainly either) in terms of reduction and movement, respectively, but their theories, as they stand, cannot account for data from Germanic languages. Instead, there is evidence for Hendriks's (2002, 2001a, 2001b) idea that correlatives are focus particles.
This paper presents a syntactic analysis which includes both overt movement and covert movement (akin to QR), inspired by Larson (1985) as well as Bayer (1996). It is central for the account that correlative particles are akin to adverbs, and can be analysed in terms of adverbial positions in a Cinquean way. Included in the paper will also be a presentation of differences between correlatives with respect to V2 in and across languages
A corpus of spoken Faroese
The paper describes the new Corpus of Spoken Faroese. While the corpus is still under development with respect to content (number of informants, dialects and words), it is included in the larger Nordic Dialect Corpus, which means that all technical solutions are already in place. As a result, the Faroese corpus is fully operable, albeit with a rather limited number of words at present. The recordings have all been made, but transcription and tagging remain undone for most of them, however these are expected to be finished by the end of 2009. At the moment, there are nine conversations in the corpus. In the paper I describe some of the search and result-handling options the corpus offers, exemplifying with Faroese, and I also try to shed light on some linguistic questions using the corpus
What kind of corpus is a web corpus?
Proceedings of the 18th Nordic Conference of Computational Linguistics
NODALIDA 2011.
Editors: Bolette Sandford Pedersen, Gunta NeĆĄpore and Inguna SkadiĆa.
NEALT Proceedings Series, Vol. 11 (2011), 122-129.
© 2011 The editors and contributors.
Published by
Northern European Association for Language
Technology (NEALT)
http://omilia.uio.no/nealt .
Electronically published at
Tartu University Library (Estonia)
http://hdl.handle.net/10062/16955
FrÄ redaktÞren
Denne utgĂ„va av Norsk Lingvistisk Tidsskrift er sĂŠrs innhaldsrik. Det er fem vitskaplege artiklar (mellom anna ein tĂ„tt) om ymse emne, og det er tre bokmeldingar. Harry Solvang skriv om japanske lĂ„nord i norsk, og deler dei inn i semantiske kategoriar som dekkjer tema frĂ„ musikk via mat til kampsport. Marit Julien argumenterer for at langdistansebinding i norsk alltid er logoforisk, dvs. at dei obligatorisk er koreferensielle med den personen som er kjelda til eit utsegn eller eit tankeinnhald. Johan Brandtler fortset diskusjonen om preverbale adverbial, som vi publiserte i NLT i tre artiklar i 2017 og 2018. Helge SandĂžy, Philipp Conzett, Gjert Kristoffersen og Agnete Nesse skriv i stykket sitt eit svar til artikkelen Sverre Stausland Johnsen hadde i Norsk Lingvistisk Tidsskrift nr. 1â2019 om boka deira, MĂžnster, som er fĂžrste bindet av Norsk sprĂ„khistorie. Kari Kinn diskuterer i tĂ„tten sin possessivkonstruksjonar som Anne min, som uttrykkjer psykologisk nĂŠrleik.Ewa Data-Bukowska har meldt Norwegian. A Comprehensive Grammar (2018) av Philip Holmes and Hans-Olav Enger. Elisabet Engdahl har meldt The Syntax of Mainland Scandinavian (2019) av Jan Terje Faarlund, medan Kristel Zilmer har meldt The Runic Inscriptions of the Isle of Man (2019) av Michael P. Barnes. Det er flott Ă„ sjĂ„ at alle tre bĂžkene fĂ„r god omtale.Det er ei stor glede Ă„ vere redaktĂžr nĂ„r lingvistane bĂ„de her i Noreg, i nabolanda og i det store utlandet finn det meiningsfylt Ă„ sende inn artiklar til tidsskriftet
FrÄ redaktÞren
Det er mange dugande lingvistar i Noreg og i nabolanda, og mange skriv mykje bra. Det er likevel slik at somme mest berre gjev ut stoff pĂ„ engelsk. Eg og mange med meg ynskjer at norsk lingvistisk fagsprĂ„k skal utvikle seg i takt med faget sjĂžlv, og meiner at Norsk Lingvistisk Tidsskrift er ein ypparleg stad der dette kan skje. Difor oppmodar eg dykk alle til Ă„ sende inn artiklar. Det er ĂČg mogleg Ă„ foreslĂ„ temanummer. Ei blanding av temautgĂ„ver og opne utgĂ„ver gjer tidsskriftet til ein spanande plass for lingvistikk med mange perspektiv
FrÄ redaktÞren: Skifte i redaksjonen
Eg vil byrje med Ă„ takke Kristin Melum Eide og Tor Anders Ă
farli for den redaktÞroppgÄva dei har utfÞrt for Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Dei har gjort mykje for Ä halde oppe den gode kvaliteten pÄ dette tidsskriftet, slik at vi framleis har eit framifrÄ forum for artiklar om ymse lingvistiske emne pÄ norsk. Vitskapsakademiet har no peikt ut meg som ny redaktÞr, noko eg audmjukt har svara ja ti
The Corpus of American Norwegian Speech (CANS)
This paper contains a description of the Corpus of American Norwegian Speech, a new tool for heritage language research. We present the background for its existence, the linguistic contents and its main technical features. The demonstration will show the corpus in use, focussing on problems that are specific to heritage language research, and how the corpus can be searched to provide relevant data
FrÄ redaktÞren
Ei viktig sak for meg som redaktÞr er at artiklane skal vere skrivne pÄ norsk. Det er mange utanlandske lingvistar som har spurt meg om kvifor eg har dette synet. DÄ svarar eg at som lingvist likar eg sprÄkmangfald. Dersom ikkje vi sjÞlve skjÞner at slikt mangfald krev levande bruk av eit sprÄk, kven skal dÄ skjÞne det?Ut frÄ det eg har skrive ovanfor, mÄ somme av dykk undre seg over kvifor sÄ mange av artiklane i denne utgÄva likevel er pÄ engelsk. NÄr det gjeld bokomtalane, er det slik at dei som er pÄ engelsk, er skrivne av utlendingar utanfor Noreg. Bokmeldingar er sÄ viktige at eg set pris pÄ at fagfolk vel Ä skrive dei for oss. I det norske teljekantsystemet tel ikkje bokmeldingar like mykje som andre fagartiklar og norske fagfolk mÄ difor gjere dette arbeidet av di dei veit kor viktig det er, noko ikkje alle vel Ä gjere. Difor er eg glad nÄr lingvistar frÄ utlandet kjem i tillegg til dei norske, og slik er med og aukar det totale talet pÄ bokmeldingar. Fagartiklane er skrivne av ein utlending, ein som har skrive ein kommentar om eitt sÊrskilt verk, medan ein er pÄ norsk. I framtida vonar eg at vi fÄr fleire artiklar pÄ norsk (eventuelt svensk eller dansk)
- âŠ