Effekter av ekstremværet «Hans» på vannkvaliteten i Mjøsa

Prosjektleder: Jan-Erik ThraneEkstremværet «Hans» rammet store deler av Sør-Norge i august 2023, og førte til storflom i Gudbrandsdalslågen og rekordhøy vannstand i Mjøsa. Denne rapporten presenterer hvordan ekstremværet påvirket vannkvaliteten i Mjøsa de etterfølgende månedene. Resultatene er basert på overvåkingsdata innsamlet gjennom den tiltaksrettede overvåkingen i vannområde Mjøsa, finansiert av Vassdragsforbundet, samt to ekstra prøvetakingstokt i september og oktober, finansiert av Miljødirektoratet.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio

Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2021

Prosjektleder Jan-Erik ThraneEn samlet vurdering av planteplankton, fosforkonsentrasjon og siktedyp ved fire stasjoner i Mjøsa viser at hovedvannmassene i Norges største innsjø var i god økologisk tilstand i 2021. Ved hovedstasjonen (Skreia) og i Furnesfjorden var det likevel noe mer alger enn ønskelig, med alge-biovolum i moderat tilstand. I juli var det en oppblomstring av blågrønnalger (cyanobakterier) i store deler av innsjøen. Det ble tatt ekstra vannprøver for analyser av algegiftstoffer (cyanotoksiner), men ingen giftstoffer ble påvist. Arten (Dolichospermum lemmermannii) var den samme som blomstret opp i 2019. Totalfosfor-konsentrasjonene i 2021 var lave (4,5–5,5 μg/l) og i god tilstand ved alle stasjoner. Generelt var konsentrasjonene av totalfosfor høyere rundt første halvdel av 2010-tallet, sammenliknet med perioden 2002–2008. Dette skyldes periodevis store tilførsler av næringsstoffer, spesielt i forbindelse de store flommene i 2011, 2013 og 2014. Siden 2017 har konsentrasjonene av fosfor være noe lavere igjen. Siktedypet var høyere enn det lokale miljømålet på 8 m ved Skreia og Kise (svært god tilstand), og i god tilstand i Furnesfjorden. I alle tilløpselvene var fosforkonsentrasjonen innenfor god eller svært god tilstand, men nivåene av nitrogen og fekale indikatorbakterier (E. coli) var høye, med unntak av i Lågen. Høy nitrogen- og E.coli-konsentrasjon er tegn på forurensing fra jordbruk og/eller avløp. Biologiske undersøkelser viste moderat tilstand for begroing eller heterotrof begroing i Vikselva og nedre deler av Hunnselva og Svartelva, men god eller svært god tilstand ved de resterende stasjonene og i Lågen. Nivåene av de allestedsnærværende stoffene kvikksølv og PBDE i fisk fra Hunnselva og Vikselva overskred vanndirektivets grenseverdier, men nivåene av kvikksølv var EUs omsetningsgrense.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio

ØKOSTOR. Evaluering av feltmetodikk for overvåking av vannvegetasjon i store innsjøer.

Prosjektleder Marit MjeldeHensikten med prosjektet har vært å evaluere feltmetodikken for vannplanter brukt i basisovervåkingen i store norske innsjøer. Analysene er basert på data fra 24 innsjøer undersøkt i 2015-2019, og viser at både antall stasjoner og plassering fanger opp det meste av artsrikdommen i de fleste innsjøene, samt estimerer indeksverdiene med god nøyaktighet. I tillegg gir undersøkelser på 8 stasjoner en rimelig grad av sikkerhet for beregning av midlere nedre voksegrense for bestander av Isoetes lacustris. Beregning av indeksene er ikke en del av foreliggende prosjekt, men ulike beregningsmetoder bør vurderes og diskuteres, og rapporten gir noen første eksempler. Oppdatert feltmetodikk for videre undersøkelse av vannvegetasjon i store innsjøer (ØKOSTOR) er presentert i rapporten, dessuten er behov for videre arbeid omtalt.publishedVersio

High aquatic macrophyte diversity in Norwegian lakes north of the Arctic Circle

1. Aquatic macrophytes recolonised inland waters following the last glacial retreat. The resulting diversity and the variables influencing it remain largely unexplored north of the Arctic Circle, including possible effects of past colonisation routes. Our understanding of species diversity north of the Arctic Circle has also been hampered by a lack of control in sampling effort. 2. Here we use a newly assembled set of lake surveys from Norway to test: (1) whether regional richness (γ diversity) as well as turnover, net gain and loss (β diversity) of species differ between bioclimatic zones, latitudinal bands, and geographical regions; (2) how the environment and the spatial structure (e.g. dispersal constraints) may predict lake species richness (α diversity); and (3) how the changes in species β diversity between lakes are related to these environmental and spatial gradients. 3. We expected high species turnover with longitude, net species loss with latitude and higher species richness in north-east compared to mid Norway due to geographical dispersal barriers and past recolonisation routes. However, the regional species richness was similar across all geographical regions after correcting for sampling effort and spatial extent, with slightly lower richness in north Norway (−4%) and north-east Norway (−11%) than expected by the species area relationship. Species β diversity (both turnover and loss) was also surprisingly low between most areas. 4. Species richness per lake increased with lake area and temperature, showed a preferential peak at 10 μg/L total phosphorus, was sensitive to spatial structure, and largely indifferent to calcium (or alkalinity). In contrast, β diversity (mostly turnover) increased with differences in calcium, total phosphorus, and latitude, while not responding much to temperature and lake area. Species loss and gain between lakes were hardly related to any of the selected variables. 5. Overall, species richness (α, γ) was higher than expected north of the Arctic Circle mostly due to species turnover with little net loss. These patterns suggested good dispersal abilities by aquatic plants, after controlling for sampling efforts and spatial extent. Conservation of aquatic plants should not be driven by the delineation of terrestrial vegetation zones, but through an understanding of the variables affecting aquatic plant diversity. Finally, northern lakes may be increasingly important as reservoirs of macrophyte diversity under global warming.High aquatic macrophyte diversity in Norwegian lakes north of the Arctic CirclepublishedVersio

Økologisk tilstand i Norddalselva i Vanylven kommune i 2021/2022

Prosjektleder: Jonas PerssonDet ble i 2021/2022 gjennomført biologiske og vannkjemiske undersøkelser i Norddalselva i Møre. Hensikten var å vurdere økologisk tilstand og graden av eutrofipåvirkning, og hvorvidt reguleringen av vassdraget har bidratt til redusert økologisk tilstand. Middelkonsentrasjonene av næringssalter (Tot-P og Tot-N) var lave og viste svært god tilstand ved alle stasjoner. Begroingsalgene viste svært god økologisk tilstand ved samtlige stasjoner med tanke på eutrofiering (PIT-indeksen). Andelen næringskrevende arter var lav, og det ble ikke observert unormalt høy dekningsgrad ved noen av stasjonene. Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene viste overlag god tilstand med hensyn til organisk forurensing/eutrofiering (ASPT-indeksen). Dette tyder på lite forurensing av lett nedbrytbart organisk stoff og gode oksygenforhold. Ved stasjon NK4 viste ASPT-indeksen moderat økologisk tilstand, men med en indeks-verdi veldig nær grensen til god tilstand og resultatene er basert på bare én prøvetaking. Den samlede økologiske tilstanden for biologien er god ved NK1, NK2 og NK3, samt moderat ved NK4. Samlet sett fremstår den økologiske tilstanden i Norddalselva som god med hensyn til eutrofiering (næringssaltforurensing) og organisk belastning, med små avvik fra naturtilstanden. Vi finner få tegn på at redusert vannføring som følge av reguleringen har økt konsentrasjonen av forurensing eller næringsstoffer i den grad at det har hatt tydelige negative konsekvenser for begroing eller bunndyr i elva.Tussa Energi ASpublishedVersio

Eutrofiering på Hadeland - Kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i fem nedbørfelt

Nedbørfeltet Hadeland består av flere mindre bekker og elver som renner ut i Randsfjorden. Det er preget av kalksjøer og stor andel jordbruksareal. Flertallet av kalksjøene på Hadeland har utfordringer med eutrofiering som følge av forhøyede næringsstofftilførsler. Formålet med denne rapporten er å gi en metodebeskrivelse med oppsummering av resultater for fem faktaark (vedlegg til denne rapporten), ett for hver av nedbørfeltene Askjumbekken, Vangselva, Grymyrbekken, Sløvikselva og Vigga. Tilførsler av totalfosfor til de fem elvene er dominert av arealavrenning fra jordbruksarealer og utslipp fra avløp. Tiltak som vil ha umiddelbar effekt på tilførslene omfatter blant annet oppgradering av private avløpsløsninger, overvintring i stubb på jordbruksarealer, grasdekte vannveier og kantsoner, og etablering av fangdammer. På lengre sikt er redusert gjødsling med fosfor også et viktig tiltak.publishedVersio

Growth responses of the nuisance algae Gonyostomum semen (Raphidophyceae) to DOC and associated alterations of light quality and quantity

In recent decades, the freshwater alga Gonyostomum semen (Ehrenberg) Diesing has increased in abundance and distribution, which has created problems regarding the use of lakes for drinking water and recreation. Increases in lake dissolved organic carbon (DOC; browning) and climate warming are among current hypotheses that explain the phenomenon of increased abundance of G. semen. A replicated, multifactorial laboratory experiment was performed in order to test the effects of DOC and light quality and irradiance on growth of G. semen in 96-well plates. Each well had a separate light source, creating a gradient of irradiance (10-140 µmol photons m-2 s-1) and wavelength (white, red, green and blue), combined with a DOC gradient (0-50 mg C l-1), all within representative ranges for the summer epilimnion in boreal waters. The experiment showed that growth of G. semen was significantly enhanced by the addition of DOC. No growth response relating to wavelengths was found, but where irradiance was inhibitory, a shading effect from DOC was evident. A composed response to increases in DOC suggests a versatility of G. semen that gives it a competitive advantage over other phytoplankton in humic lake ecosystems. Hence, further increases in abundance and bloom frequency of G. semen as browning continues in boreal lakes are to be expected.publishedVersio

Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport fra 2022.

Prosjektleder: Jan-Erik ThraneRapporten presenterer de viktigste resultatene fra overvåkingen i vannområde Mjøsa i 2022, samt tidstrender for de viktigste vannkvalitetsparameterne. Samlet sett indikerte overvåkingen god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering ved alle fire stasjoner i Mjøsa. Planteplanktonbiomassen indikerte god tilstand, selv om konsentrasjonen av klorofyll a var litt høyere enn det lokale miljømålet. Også artssammensetningen av planktonalger indikerte god tilstand. Det ble observert lite cyanobakterier i prøvene fra de sentrale vannmassene i Mjøsa, men det ble rapportert om forekomster langs land bl.a. i Tangenvika, ved Hamar og i Furnesfjorden. Ingen toksiner ble detektert i prøver fra disse områdene. Konsentrasjonene av total-fosfor (Tot-P) var blant de laveste som er målt gjennom tidsserien, og indikerte svært god eller god tilstand ved alle stasjoner. Også tilførslene av fosfor via tilløpselvene var lave i 2022, noe som i stor grad skyldes tørt vær og uvanlig lav vanntransport i de fleste tilløpselvene utenom Lågen. Konsentrasjonene total-nitrogen (Tot-N) indikerte god tilstand ved Brøttum og Kise, og moderat tilstand ved hovedstasjonen Skreia og i Furnesfjorden. Siktedypet var høyt og tilfredsstilte det lokale miljømålet på 8,0 m i Mjøsas sentrale vannmasser. Lenaelva og Hunnselva hadde de høyeste konsentrasjonene av Tot-P (moderat tilstand). Tot-N konsentrasjonene i disse elvene, samt i Svartelva og Flagstadelva, indikerte dårlig eller svært dårlig tilstand. I Flagstadelva, Stokkelva, Lena og Vorma ble det gjort undersøkelser av bunndyr og begroing for vurdering av økologisk tilstand.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio

Tørke og effekter på vannkvalitet og biota i lite påvirkede vassdrag i Norge

Prosjektleder Jan-Erik ThraneI denne rapporten har vi har vi brukt overvåkingsdata fra lite påvirkede vassdrag for å studere effekter av tørke på vannkvalitet og biota. Vi sammenliknet vannkjemiske og biologiske data fra tørkesommeren 2018 (som våre analyser bekrefter at var historisk tørr og varm) med resultater fra de samme elvene i det mer «normale» året 2020. Resultatene viste få klare effekter på vannkjemi, med unntak av tydelig lavere DOC og fargetall under tørken. Stofftransporten var svært lav under tørken pga. liten vanntransport, med potensielle effekter på nedstrøms innsjøer og kystvann. For bunndyr fant vi ingen effekter på indekser som responderer på vanntemperatur, vannføring eller oksygeninnhold. Dette skyldes nok at prøvene tas i strykpartier, der forholdene er gode selv under ekstrem tørke. Faktorer som redusert vanndekt areal og høy vanntemperatur forventes allikevel å påvirke bunndyr, men ble ikke fanget opp med standard prøvetakingsmetodikk. Tørkesommeren 2018 hadde begrenset påvirkning på bestandene av ung laksefisk. Nasjonalt var det få trender fra 2017 til 2019 (altså før og etter tørkesommeren) eller i sammenlikningen av 2018 og 2020, men i Midt-Norge var det en nedgang i tetthet og gjennomsnittsstørrelse fra 2017 til 2019.MiljødirektoratetpublishedVersio

Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2018

Prosjektleder Anne Lyche SolheimKonklusjonen på overvåkingen av Mjøsa i 2018 er at innsjøen er i god økologisk tilstand. Biomassen av planteplankton var lav på alle måle-stasjonene med unntak av i september, da det var betydelig mer kiselalger på alle stasjonene. Algemengdene målt som klorofyll a var lave (2 μg/l) ved alle prøvestasjonene gjennom mesteparten av vekstsesongen. Kiselalger, svelgflagellater og gullalger dominerte planteplanktonet, og det var svært lite cyanobakterier (blågrønnalger). Samlet klassifisering av planteplankton ga god tilstand på alle stasjonene, men var nær grensen til moderat tilstand i Furnesfjorden. Konsentrasjonen av total-fosfor var innenfor tilstandsklasse god ved alle stasjonene, men har vært høyere i perioden 2009-2018 enn i perioden 2002-2008. Dette skyldes periodevis store tilførsler av næringsstoffer fra nedbørfeltet, spesielt i forbindelse med flommer i 2011, 2013, 2014 og 2016. Sommeren 2018 var imidlertid svært varm og tørr, noe som ga små fosfor-tilførsler. Siktedyp og total-fosfor var også innenfor de lokale miljømålene, som er noe strengere enn vannforskriften. Samlet sett var Mjøsas miljøtilstand god iht. vannforskriften i 2018. Flere av tilløpselvene hadde i 2018 høye konsentrasjoner av total-nitrogen og tarmbakterier, mens konsentrasjonen av total-fosfor var generelt lav. Den økologiske tilstanden basert på begroingsalger og bunndyr var moderat i nedre deler av Hunnselva og Vikselva, men god ved den øverste målestasjonen. I Lågen og Svartelva ble den økologiske tilstanden funnet å være god på alle de tre undersøkte målestasjonene basert på de samme kvalitetselementene.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio