Challenges in supporting and assessing bachelor’s theses based on action research in initial teacher education

Submitted manuscript version. Published version available at https://doi.org/10.1080/09650792.2018.1491411.This study explores the challenges in supporting and assessing action research projects related to bachelor’s theses for research-based initial teacher education in Norway. The data consist of two types of texts – the official information about the bachelor’s thesis from the university and 10 theses where the students complained about the assessment. The results are considered by using a theoretical framework of assessment as a process of communication and by applying the concept of boundary crossing. The results show the lack of communication and tripartite collaboration among students, practicum teachers and university teachers as presupposed. Communication and democratic dialogue are crucial elements of action research, and the findings suggest that the assessment process should focus on ‘feedforward’ in an open dialogue more than ‘feedback’ through written texts or marks. Our research findings add to the knowledge on the design of research-based programmes of study in general and assignments based on action research in particular

Student teachers’ experience of participating in a research and development project in Norway

This study investigates student teachers’ experience of participating in a research and development project named Learning, Assessment and Boundary-crossing in Teacher Education (LAB-TEd). LAB-TEd is a tripartite collaboration project between student teachers, practice teachers and university teachers from two universities in Norway. Framed by cultural-historical activity theory (CHAT), participatory data analysis workshops, known as Change Laboratories, have been used to ensure the relevance of the student teachers’ thesis work for professional development, and to uncover obstacles and barriers to change. Recent research highlights that teachers are typical participants in Change Laboratories implemented in teacher education and schools. There are few studies that highlight student teachers as participants in such interventions, and this may indicate that this is a field of research that is important to investigate. The purpose of the article is to provide insight about how student teachers’ experience participating in a research and development project grounded in CHAT. The data material consists of qualitative interviews with 34 student teachers. Findings from this study indicate that student teachers experienced a development journey by participating in the project. The following are the main findings from the study: The student teachers experienced that their own drive and motivation went from self-interest as the driving force for participation, to a more collective understanding. The student teachers first experienced tripartite collaboration as non-existent, later to become tripartite collaboration. The student teachers experienced how their role in the project’s tripartite collaboration developed from serving as a communication link between university and school, to becoming an actual participant. The student teachers also experienced how their role in Change Laboratories changed from being voiceless participants to becoming more equal partners in the project. The discussion elaborates on the development journey that the participants experienced

Bokmeldinger

Bokmeldinge

Skolers læringspraksiser og nyutdannede lærere

I dette kapitlet bruker vi teorien om praksisarkitekturer som en linse for å undersøke hvordan nyutdannede lærere med en femårig integrert masterutdanning erfarer å inkluderes og få støtte gjennom skolens læringspraksis det første året i yrket. Kapitlet gir innsikt i hvordan individuelle og sosiale læringspraksiser i skolen får konsekvenser for nyutdannede læreres videre læring og utvikling og deres anvendelse av kunnskapen fra lærerutdanningen

Alene - sammen. Nyutdannede læreres profesjonslæring i veiledning og kollegial samhandling

Målet med avhandlingen har vært å bidra til ny kunnskap om nyutdannede læreres læring i kollegial samhandling og organisert veiledning tidlig i karrieren i videregående skole. Det har også vært et mål og utforske hva som må til for at kollegasamhandling og veiledning kan bidra til bedre vilkår for den nyutdannedes profesjonslæring og utvikling av læreridentitet. I skolen pågår minst to parallelle læringsprosesser, elevenes læring og lærernes læring. I avhandlingen er fokuset lærernes egen læring. Lærerutdanningen er ikke et endepunkt, men et utgangspunkt for videre læring og utvikling i yrket. Avhandlingen bygger på en empirisk undersøkelse av veiledningsarbeid med 12 nyutdannede lærere på to videregående skoler hvor alle deltok i veiledningsgrupper med andre nyutdannede, en intern og en ekstern veileder. Den består av to deler: en sammenstilling og tre artikler som representerer arbeidets empiriske grunnlag. Lærerarbeidet er et relasjonsarbeid og emosjoner har en viktig plass i lærerens samhandling med elever og kolleger. Hvilke emosjoner som kommer opp i møtet med yrket og hva dette betyr for de nyutdannedes læring står sentralt i de to første artiklene. I den tredje artikkelen jeg ser på vilkår, muligheter og begrensninger relatert til gruppeveiledning. Manglende dialoger og asymmetri mellom ny og erfaren lærer utfordrer utviklingen av en stabil og trygg, men samtidig fleksibel, læreridentitet. Avhandlingen viser betydningen av å ivareta læringspotensialet som ligger i emosjonene, ikke bare som drivkraft i læringsprosesser, men for å kunne sortere i hva som har betydning i yrkesutøvelsen. Med økt systematikk og omtanke i mottaket av nye lærere, og vektlegging av dialoger som bidrar til både den nye og kollegiets læring, vil lærernes felles kunnskapsbase kunne utvikles og relasjonskvaliteten styrkes. Avhandlingen viser også at veiledning ikke er tilstrekkelig om målet er å sikre nye læreres læring og utvikling. Den uformelle læringen på arbeidsplassen må gis større oppmerksomhet

Lærerstudentenes erfaringer med trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven

Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot lærerstudentenes arbeid med FoU-oppgaven i sitt 3. studieår. Artikkelen tar utgangspunkt i en studie hvor kulturhistorisk aktivitetsteori (KHAT) var det teoretiske rammeverket, og hvor endringsverkstedet (change laboratory) var en sentral møteplass for lærerstudenter, lærerutdannere og praksislærere. Artikkelen svarer på følgende problemstilling: Hvordan erfarer studenter trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven? Det er oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven som er i fokus, og hvordan denne kan danne fundamentet for videre utvikling. Studien ble gjennomført som en kvalitativ kasusstudie, og dialoger fra de tre første endringsverkstedene i arbeidet, samt intervjuer relatert til disse endringsverkstedene, utgjør datamateriale for studien. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av åpen koding slik den er beskrevet i den konstant komparative analysemetoden. Hovedkategoriene som ble utviklet i denne analyseprosessen var: «Erfaringer med tid­ligere praksisrettede oppgaver», «Felles planlegging for relevans i skole og i universi­tet» og «Studentenes rolle og erfarte utbytte». Studentene erfarte det som meningsfullt og motiverende å fokusere på områder som skolen hadde behov for å utvikle. Studentene har også erfart samarbeidet med praksislærere og lærerutdannere om FoU-oppgaven som meningsfullt og nyttig for dem som fremtidige lærere.

Solo, collaborative or collective? Newly qualified teachers’ experiences of being stirred into induction practices

This study investigated newly qualified primary and lower secondary school teachers with a master’s degree in Norway and how they experienced being stirred into induction practices in their school. The theory of practice architectures was the theoretical framework used in the analysis, and the term ‘stirred into’ refers to the dynamics of entering and becoming a practitioner of a specific practice. A thematic analysis of 42 interviews revealed three induction practices: 1) solo practices where the teachers plan and evaluate the teaching alone, 2) collaborative practices where the teachers plan and develop the teaching through collaboration with a few colleagues and 3) collective practices where the teachers can discuss their teaching with all their colleagues and engage in mutually beneficial and productive interactions. The study identifies how the schools’ site-specific practice architectures prefigures and shapes newly qualified teachers’ practices during the induction phase

Masterveiledning – en utfordring for grunnskolelærerutdanningen

Denne artikkelen tar opp veiledning som utfordring i den nye 5-årige masterutdanningen for grunnskolelærere. Studiens datamateriale er i hovedsak fra møter i et profesjonelt læringsfellesskap hvor lærerutdannerne diskuterte erfaringer fra egen veiledningspraksis. I studien trekker vi veksler på internasjonal lærerutdanningsforskning og profesjonsteori. Masterveiledningen var utfordrende for lærerutdannerne, noe som kom til uttrykk både som individuell og kollektiv usikkerhet. Usikkerheten skyldes lærerutdannernes ulike erfaringer og bakgrunner, og fraværet av en felles kunnskapsbase om masterveiledning. Hva som er implikasjonene av en forskningsbasert lærerutdanning med masteroppgave er fortsatt uklart og vil være en felles utfordring for norske lærerutdannere de kommende årene

The policies and politics of teachers’ initial learning: the complexity of national initial teacher education policies

This paper analyses the nature and complexity that characterize the broader policy and political conditions of teachers’ initial learning within and across three different national settings. Drawing upon the transnational notion of ‘fast policy’, we show how neoliberal policies and associated policy artefacts constitute specific, national initial teacher education policies in Norway, Australia and the Netherlands. At the same time, we also indicate how hegemonic ideas and ideals mutate as part of these policy mobilities, thereby problematizing performative policy discourses. We do so by identifying and reflecting on how the ‘markers’ of fast policy are developed and how they are simultaneously challenged by alternative more collective, context-responsive conceptions of professional learning. In this way, we indicate how even as neoliberal instantiations of fast policy mobility unfold within specific national contexts, more collective, context-relevant approaches to teachers’ learning also exist, which can challenge performative policy conditions

Emosjoner i forskning og læring

Hvorfor diskuterer vi så sjelden hvordan emosjoner påvirker forskning og læring? Er emosjonelle utfordringer noe vi som forskere helst ikke snakker om? Har vi for lite kunnskap om temaet? Er dette et forsømt forskningsfelt? I denne boka belyses denne tematikken fra mange ulike perspektiver. Boka er skrevet av og for forskere og profesjonsutdannere innenfor skole, helse og næringsliv. Artiklene tematiserer emosjonenes rolle i møtet mellom forsker og felt, i læringsprosesser og i organisasjonsutvikling. Særlig påpekes betydningen av et økt emosjonsfokus i praksisnær forskning