Gytebestandsmål for laksebestander i Norge

Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen, A. J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J. V., Saltveit, S. J., Sægrov, H. og Sættem, L. M. 2007 Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. – NINA Rapport 226. 78 s. Denne rapporten gir forslag til gytebestandsmål for laks (Salmo salar) i 80 viktige laksevassdrag i Norge. Vassdragene er valgt ut på bakgrunn av at de er definert som – eller vurdert som – nasjonale laksevassdrag. Vi har tatt utgangspunkt i ni laksebestander der vi har data som er egnet til modellering av bestand-rekrutteringsforhold. Vi vurderer ulike typer gytebestandsmål som er basert på informasjon om gytebestand (S) og rekrutter (R). Dette kan være parametriske mål, dvs. mål som er utledet fra en SR-modell, eller også ikke-parametriske verdier fra SRdatapunktene. Egnete parametriske og ikke-parametriske mål ser ut til å være henholdsvis gytebestandens størrelse (uttrykt som antall egg) ved topp-punktet i Shepherd-modellen (Shep), eller også den gjennomsnittlige gytebestanden for de fem høyeste verdiene av R (Max5R). R er vanligvis ungfisktetthet i våre beregninger. Basert på kunnskap om SR-forhold i de ni vassdragene, finner vi at gytebestandsmålene i norske laksebestander kan grupperes i fire grupper av eggtettheter fra 5 egg/m2 (dvs gruppene er gitt som hhv. 1, 2, 4 og 6 egg/m2). Shep og Max5R, som vi fant var de mest robuste gytebestandsmålene i en analyse av usikkerhet i SR-forholdene i Altaelva, gir relativt like rangeringer av de ni elvene som er sammenliknet. Gytebestandsmål for det store flertallet av laksebestandene må bestemmes ut fra begrenset informasjon om den enkelte elv. Vi har søkt å overføre gytebestandsmål fra data-rike elver til data-fattige elver via en betraktning av skala (lakseførende areal) og en betraktning av bestandens populasjonsdynamikk/produktivitet. Arealet er beregnet med GIS-metoder fra digitalt kartverk i N50-serien fra Statens Kartverk, og kunnskap om vandringsstoppene i hovedvassdraget og i de enkelte sideelvene slik de er angitt i Direktoratet for naturforvaltning sin oversikt. Vurderinger av de enkelte vassdragenes produktivitet er i hovedsak basert på fangststatistikk (omregnet til fangst pr arealenhet), sjøalderfordeling og smoltalder fra skjellmaterialer (der disse finnes), samt generell informasjon om vassdragene. I tillegg har vi vurdert mer detaljert informasjon om bestandene (f. eks. smolt- og presmolttetthet) i de relativt få elvene der dette er rapportert. Ut fra gytebestandsmålet (egg/m2) har vi utledet hvor mange egg som bør gytes totalt i vassdraget, og det antallet hunnfisk som bør gyte for å møte gytebestandsmålet for vassdraget som helhet. For enkelte store vassdrag har vi beregnet gytebestandsmål ved å se på deler av vassdraget for seg. For alle elvene har vi beregnet hvor mange smolt gytebestandsmålet tilsvarer under antagelser om overlevelse fra egg til smolt. De fleste av de 80 vassdragene vi har behandlet, er gitt gytebestandsmål på 2 egg/m2 eller 4 egg/m2. Vassdraget med det største totale gytebestandsmålet er Tana, der det bør gyte om lag 55 000 kg hunnlaks pr år (12 500 individer) for å møte gytebestandsmålet. Andre vassdrag med høye mål for gytebestanden er Gaula, Orkla og Namsen der vi mener det bør gyte mer enn 18 000 kg hunnlaks pr år, og Numedalslågen og Altaelva der vi mener det bør gyte mer enn 12 000 kg hunnlaks pr år. Det må understrekes at vi her har utarbeidet et førstegenerasjons gytebestandsmål. De aller fleste variablene som benyttes i modelleringen er beheftet med usikkerhet, og for de fleste vassdragene vil informasjon om gytebestand og rekrutter være begrenset. De to største feilkildene for våre gytebestandsmål er sannsynligvis knyttet til beregning av produktivt elveareal og beregning av gytebestand ut fra informasjon om fangst. Vi foreslår å styrke kunnskapen om disse i det videre arbeidet med utarbeidelse av gytebestandsmål. Når det tas høyde for de premissene som ligger til grunn for SR-modelleringen og annen metodikk som vi har brukt, mener vi at metoden utviklet i denne rapporten kan brukes til å gi forslag til gytebestandsmål for alle lakseførende vassdrag i Norge

Mayfly emergence along an oligotrophic Dinaric karst hydrosystem: spatial and temporal patterns, and species–environment relationship

Mayfly emergence was studied in the Plitvice Lakes National Park (Croatia) monthly over a 2-year period in four habitats (springs, streams, mountainous rivers, tufa barriers) using monthly collections of emergence traps. A total of 12 mayfly taxa were recorded. Almost half of the collected specimens belonged to the genus Baetis Leach, 1815, which was recorded at every site, but we were unable to distinguish between two included species (B. rhodani and B. cf. nubecularis). Other abundant species were Centroptilum luteolum (Muller, 1776), Alainites muticus (Linnaeus, 1758), Habrophlebia lauta Eaton 1884, Paraleptophlebia submarginata (Stephens, 1835), Serratella ignita (Poda, 1761), Ephemera danica Muller, 1764 and Rhithrogena braaschi Jacob, 1974. The mayfly assemblages at all sites were dominated by species typical of the rhithral zone, but there was a shift in species composition along a longitudinal gradient (from 720 to 390 m a.s.l.) from dominance of eucrenal-epirhithral to metarhithral-hyporhithral elements and finally to appearance of metapotamal and littoral elements. Two environmental factors, maximum water temperature and mean pH, had the highest influence on the mayfly assemblages. Emergence mainly occurred between March and November and was related to the elevated water temperature. Emergence patterns of some species were in accordance with their typical Central European emergence patterns (e.g. S. ignita, H. lauta) while some others showed certain discrepancies (e.g. longer emergence period in Rh. braaschi and P. submarginata, one generation emergence in A. muticus and variable emergence patterns between the sites and between the two studied years in C. luteolum). The current study provides a significant contribution to the knowledge of mayfly ecology in karst freshwater habitats which forms a basis for further investigation and monitoring of mayflies in this area