The impact of socioeconomic status on the risk and prognosis of venous thromboembolism

Venøs tromboembolisme (VTE), bestående av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE), er en utbredt og multifaktoriell sykdom med langtidskomplikasjoner som negativt påvirker fysisk funksjon og livskvalitet. Sosioøkonomisk status (SES) er kjent for å påvirke både risiko og prognose for helsemessige og helserelaterte utfall. Selv om assosiasjoner mellom VTE og fysisk helse er godt dokumentert, finnes det lite forskning på psykososiale risikofaktorer og konsekvenser relatert til VTE. I denne avhandlingen ønsket vi å studere sammenhengen mellom SES og VTE i en befolkning i arbeidsfør alder. Vi ville videre se på sammenhengen mellom VTE og påfølgende uføretrygd i befolkningen i arbeidsfør alder, samt å vurdere om SES var assosiert med økt risiko for uføretrygd etter VTE. Vi ville også vurdere risikoen for depresjon etter VTE. Denne avhandlingen er basert på data samlet inn fra 1995 til 2016 fra danske nasjonale medisinske og administrative registre. Studiepopulasjonen inkluderte nesten 125 000 individer med VTE, i tillegg til en sammenligningskohorte fra den generelle befolkningen. Vi fant at at høyt utdanningsnivå, høy inntekt og høy sysselsettingsstatus, samt en høy sammensatt SES score, var assosiert med en 30-40% redusert risiko for VTE, samt at SES score modellen var bedre til å vurdere VTE risikoen sammenlignet med de individuelle indikatorene. Videre fant vi at VTE var assosiert med en 2 til 3 ganger forhøyet risiko for påfølgende uføretrygd, og at interaksjon stod for 45,6% av forekomsten av uføretrygd hos personer med lav SES og VTE. Avslutningsvis fant vi at VTE var assosiert med en 1.9-ganger forhøyet risiko for fremtidig depresjon. Våre funn kan bidra til en forbedret forståelse av psykososiale risikofaktorer og konsekvenser for VTE, og de kan danne grunnlag for helsemessige anbefalinger og nye strategier for identifisering av høyrisikogrupper for forebygging, oppfølging eller behandlingsprogrammer etter en VTE.Venous thromboembolism (VTE) is a prevalent and multifactorial disease with long-term complications that negatively affect physical functioning and quality of life. Socioeconomic status (SES) is known to affect the risk and prognosis of health and health behavioral outcomes. In this thesis, we used data collected from 1995 through 2016 from Danish national registries to investigate socioeconomic and psychosocial risk factors for and outcomes of VTE. We found that low SES increases the risk of VTE, that individuals with VTE, particularly those with low SES, are at increased risk of disability pension, and that VTE increases the risk of subsequent depression. Our findings provide an improved understanding of the psychosocial impact of VTE, and they can form the basis for health recommendations and novel strategies to identify high-risk groups that would benefit from programs for prevention, follow-up, or treatment after a VTE

Mbd1 is recruited to both methylated and nonmethylated CpGs via distinct DNA binding domains

MBD1 is a vertebrate methyl-CpG binding domain protein (MBD) that can bring about repression of methylated promoter DNA sequences. Like other MBD proteins, MBD1 localizes to nuclear foci that in mice are rich in methyl-CpG. In methyl-CpG-deficient mouse cells, however, Mbd1 remains localized to heterochromatic foci whereas other MBD proteins become dispersed in the nucleus. We find that Mbd1a, a major mouse isoform, contains a CXXC domain (CXXC-3) that binds specifically to nonmethylated CpG, suggesting an explanation for methylation-independent localization. Transfection studies demonstrate that the CXXC-3 domain indeed targets nonmethylated CpG sites in vivo. Repression of nonmethylated reporter genes depends on the CXXC-3 domain, whereas repression of methylated reporters requires the MBD. Our findings indicate that MBD1 can interpret the CpG dinucleotide as a repressive signal in vivo regardless of its methylation status

Feministisk horror - et studie i melodrama

Massekulturens subgenrer porno, horror og melodrama begrænser kvindelige subjekters udfoldelsesmuligheder. Men når heltindens stemme og synsvinkel siver ned i disse genrer begynder genrernes dekonstruktion. Feministisk horror peger på problematiske strukturer og giver heltinder nye muligheder

Legekvaliteter: Udvikling af et begreb om det legende i lærer- og pædagoguddannelsen

Med afsæt i et større forskningsprojekt om det legende i undervisning på pædagog- og læreruddannelser, udvikler denne artikel begrebet om legekvaliteter. Gennem en design-baseret tilgang til udvikling af teori udforsker artiklen, hvordan begrebet om legekvaliteter kan være med til at skabe muligheder for en måde at konceptualisere legende undervisning.  Legekvalitetsbegrebet viser sig at have følgende karakteristika: Legekvaliteter er bundet til konkrete situationer, er nært knyttet til handlinger, er fluktuerende og er altid legekvaliteter for nogen. Med udviklingen af begrebet om legekvaliteter bliver artiklens centrale bidrag at skabe et begreb, der både muliggøre at vi kan se på eksisterende undervisning og spørge til legekvaliteterne i disse, ligesom vi kan bruge begrebet legekvaliteter som designprincipper for fremtidens legende undervisning. Artiklen afsluttes med at diskutere begrebets teoretiske og praktiske implikationer for professionsuddannelserne.Based on a research project about playful teaching in pedagogue and teacher education, this article develops the concept of play qualities.Through a design-based approach to the development of theory, the article explores how the concept of play qualities can help to create opportunities for a way of conceptualizing playful teaching. The concept of play quality turns out to have the following characteristics: Play qualities are related to concrete situations, related closely to actions, are fluctuating and always play qualities to someone. With the development of the concept of play qualities, the contribution of the paper becomes to create a concept of playful teaching that both enables us to look at existing teaching and ask about the play qualities in these, just as we can use the concept of play qualities as design principles for future playful teaching. The article concludes by discussing the theoretical and practical implications of the concept for the education

Medieleg i skolen – media literacy i et legekulturelt perspektiv

Børns mediebrug i børnehaveklassen skal ifølge styringsdokumenterne understøttes gennem en afbalancering af leg og udvikling af kompetencer. Der mangler imidlertid både viden om, hvilken rolle legen spiller i børns udvikling af mediekompetence, og teoretisk afklaring af, hvordan »media literacy«1 kan tænkes sammen med legeteori. Målet med denne artikel er at bidrage til vidensudvikling om børns medieleg, dels empirisk og dels teoretisk. Artiklen er blevet til på baggrund af et etnografisk studie, hvor kvalitative forskningsmetoder har medvirket til at etablere et aktivt deltagerperspektiv. I den udvalgte case er det to børn, der producerer datamaterialet. Casen rummer både »nye medier« som konsolspillet Mario II og et digitalt kamera samt »gamle medier« som en tegning, fortælling og en tavle. Casen peger på vigtigheden af at interessere sig for børns engagement, når de bruger medier i deres leg. Derudover demonstrerer casen et forholdsvist avanceret niveau af mediekyndighed og refleksion i medielegen. Casen foreslår med andre ord, at der er et potentiale i at interessere sig for børns medieleg i skolen, når det drejer sig om udviklingen af mediekompetencer. Teoretisk kvalificeres »media literacy« gennem teori om legekultur i relation til børns medieleg. Afsluttende diskuteres »børns medieberedskab« i forhold til leg og media literacy.&nbsp