Mortality and injuries of haddock, cod and saithe escaping through codend meshes and sorting grids

Mortalities and injuries of the gadoids haddock (Melanogrammus aeglefinus L.), cod (Gadus morhua L.) and saithe (Pollachius virens L.) were studied after codend and grid escapement in two full scale trials in 2000 and 2001 in the Barents Sea. The escaped fish were sampled using small meshed cages. Trawl caught controls were sampled by removing the cod end and attaching the cage directly to the cod end extension. In the 2001 trial, control fish were sampled in fish traps in addition. Acoustic closing and releasing devices were used to time the sampling. Survival rates of cod and saithe escaping through codend and sorting grid were 100%. Mortality of haddock were 26.2 to 50.4% (codend escapees), 1.6 to 20% (grid escapees), 4.1 to 26.5% (trawl caught controls) and 0% (trap caught controls). The haddock mortality and injuries decreased with increasing fish length in all groups, with a mortality peek of the mesh escapees with girth approximately the mesh size circumference. Cod and saithe had significantly less skin and fin injuries than haddock, and in general, frequency of skin injuries increased towards the tail. Grid escaped gadoids had significantly less skin and fin damages than the mesh and control groups

Forsøk med automatisk sekkeutløser ved bruk av fangstbegrensningssystem for snurrevad. Forundersøkelse med maskeseleksjon ved bruk av fangstbegrensningssystem

Størrelsesfordeling av torsk fremst og bakerst i sekk er svært lik og sannsynligheten for at der er en forskjell er svært liten. Tross en imperfekt metode, dvs fisken i sekken vil sannsynligvis blandes litt, skal en klare å se forskjeller i størrelsesfordeling hvis teorien om ulik fordeling fremst og bakerst i sekken hadde stemt. De fleste, hvis ikke alle, snurrevadfartøy bruker to eller tre sekkeforlengelser foran sekken. Resultater fra Ballstadøy før toktet med bruk av en forlengelse foran fangstbegrensningsseksjonen, og tidligere resultater fra snurrevadfartøyene Segla og Arnøytind, viser at fisk blir stående i forlengelsene og en del kommer ikke bak i sekken før sekken er i overflaten. Det er derfor grunn til at tro at bruk av sekkeforlengelser reduserer størrelsesseleksjon. Bruk av fangstbegrensning, hvor sekkeforlengelser ikke er tillatt, vil derfor kunne forbedre størrelsesseleksjon i snurrevadfiske. Sekkeutløseren fungerer etter hensikten og løser ut på forhåndsinnstilt dyp. Resultatene fra toktet indikerer at andel fisk som kan tas levende kan øke med bruk av sekkeutløser. Utløseren må imidlertid reduseres i størrelse og vekt. I skrivende stund arbeides det med nedskalering av sekkeutløseren. Det ble brukt tid på toktet for å rette feil med fangstbegrensninssystem og pose, som ikke var i tråd med forskrifter og beskrivelser som det ble levert fra redskapsprodusent. Ved revidering av beskrivelse av fangstbegrensningssystem for snurrevad vil det derfor legges vekt på å presisere bedre dimensjoner på både systemet og sekker

Størrelsesseleksjon i torsk- og hysefiske med snurrevad ‑ Nedskalering av kvadratmaskesekk. Delrapport FHF-prosjekt 900865

Dimensjoner på kvadratmaskesekker, som definert i regelverket, har vist seg å være en håndteringsmessig utfordring for de minste snurrevadbåtene. Før det gis aksept for endringer av seleksjonsinnretninger som er beskrevet i forskrift for utøvelse av fiske i sjøen, kreves det at seleksjonsegenskapene dokumenteres. For å sammenligne seleksjonsegenskaper til fullskala vs nedskalerte kvadratmaskesekker har forskningsgruppe Fangst ved Havforskningsinstituttet gjennomført to seleksjonstokt i fiske etter torsk og hyse. Det ene ved Finnmarkskysten (Vardø) i juni 2014 med båten Thea Dalwhinnie, og det andre i Lofoten (Kleppstad) i desember samme år med båten Ida Beate. I begge forsøkene brukte en dekknettsmetoden, hvor fisk som passerte gjennom maskene på sekken, ble holdt igjen i et småmasket dekknett som dekket selve sekkene. Dekknettet ble spilt ut med hydrodynamisk løft ved hjelp av kiter. På toktet i juni ble fire gyldige hal med hver sekk ble tatt med samme snurrevad. I tillegg ble fire hal tatt med den nedskalerte sekken med en mindre snurrevad. I sammenligningsforsøkene var L50 høyere for den nedskalerte sekken, men forskjellen var verken signifikant for hyse eller torsk; 42,0 cm for hyse med fullskala sekk, 43,1 cm med den nedskalerte sekken. For torsk var L50 48,1 cm og 50,2 cm for henholdsvis fullskala og nedskalert sekk. Den nedskalerte sekken resulterte i signifikant skarpere seleksjon (smalere SR) for både torsk og hyse. SR for hyse for den fullskala sekken var 9,9 cm og 6,7 cm for den nedskalerte. For torsk var SR 8,4 cm for den fullskala sekken og 6,2 cm for den nedskalerte. I tillegg ble det tatt fire til med den nedskalerte sekken med en mindre snurrevad. L50 for hyse var da lavere, 39,9 cm for hyse og 45,6 cm for torsk. SR for hyse var det samme for den nedskalerte på begge snurrevadnøtene, men økte fra 6,3 til 8,5 cm med å sette sekken på en mindre not. I forsøkene i desember ble det samlet inn mer data for hyse med en nedskalert sekk. Syv hal ble oppnådd med L50 på 44,0 cm og SR på 7,1 cm. Basert på disse forsøkene er det konkludert at en nedskalert kvadratmaskesekk gir minst like god seleksjon som en fullskala sekk, og middelseleksjon ligger over minstemålene for hyse (40 cm) og torsk (44 cm)

Tokt med FF Sjarmør 12 – 17 februar 2015: Tester av ”beste praksis” for slipping fra not, ny flåsnurpe og lys på fløytlina

Under et tokt med FF ”Sjarmør” i februar 2015 langs kysten av Sogn og Fjordane og Møre ble det gjort forsøk med følgende problemstillinger under notfiske etter NVG-sild: 1. Funksjonaliteten til ”beste praksis” for slipping fra not 2. Brukervennligheten til ”ny flåsnurpe” i sildefiske 3. Funksjonaliteten til to utgaver av lys på flålina Under testingen av ”beste praksis” for slipping ble notbrystets rigging funnet funksjonell og enkel å håndtere og regulere under slipping. Slippeprosessen ble dokumentert gjennom målinger av dimensjoner av utslippsåpningen, og gjennom over- og undervannsfotografering. Video viste at fisken svømte rolig og strukturert ut av nota. Den ”nye” flåsnurpa hadde liten misjon i toktet da det var få og små sildefangster. Det ble også konkludert med at den nåværende konstruksjonen har mange svakheter, og at man derfor bør utarbeide et nytt design før videre forsøk. De to typene av lys for flåline (1. Koreansk linelys innmontert i en vanlig fløyt; 2. LED-lys montert i en stål/PE-ramme) viste seg å tåle påkjenningene de utsettes for gjennom et notkast. Lysene som var innmontert i en fløyt viste seg å være enklest å håndtere

Forsøk med kvadratmaskepanel for artsseleksjon i vassild-trål

Trålfiske etter vassild er et relativt rent fiskeri med nokså lite bifangst, men det er likevel ønskelig å redusere bifangsten av bl.a. hyse og kolmule ytterligere. Denne rapporten beskriver forsøk der en ekstra forlengelse ble satt inn i en vassildtrål, med kvadratmasker i overpanelet og diamantmasker i de øvrige sidene. Dette ventes å øke seleksjonen av hyse, fordi det er kjent at hyse har en oppover-rettet fluktreaksjon i trål, mens det er antatt av vassild søker nedover heller enn oppover og at man dermed ikke taper vesentlig med fangst. Forsøkene ble gjennomført med M/Tr Selvåg Senior på Trænadjupet i april 2016, der undervanns videokamera ble benyttet for å studere hvordan bl.a. vassild, hyse og kolmule oppførte seg inne i den aktuelle seksjonen . Forsøkene viste at panelet med firkantmasker er effektivt mht. å selektere ut både hyse og kolmule. Imidlertid søkte også vassild i stor grad opp og ut av kvadratmaskene . Video-opptakene viste at vassilda fordeler seg jevnt over tverrsnittet i forlengelsen, at den ikke nødvendigvis søker nedover slik man i utgangspunktet antok, og at den aktivt søker ut av de større firkantmaskene. Tapet av vassild som målart ble derfor for stort til at dette panelet alene eller i sin nåværende form synes å være en aktuell løsning for å redusere bifangsten i vassild -trål

Forsøk med kvadratmaskepanel for artsseleksjon i vassild-trål. Faktaark.

I det Norske fisket etter vassild (Argentina silus) er fartøykvotene relativt små og en lønnsom avvikling av fisket forutsetter at kvantumet tas på kortest mulig tid. Tauingene i fiskeriet er lange og dette skaper risiko for uønsket bifangstinnblanding. I de siste årene har bifangst problemet vært størst med hyse. I dette prosjektet var målet å redusere bifangstmengden i det Norske vassild-fiskeriet med spesiell fokus på hyse. Delmålene var å studere forskjeller i adferd mellom vassild og hyse, og vurdere seleksjonsevnen til kvadratmaskepaneler i forkant av sekken for utsortering av hyse

Utvikling og erfaringer med sekkeåpner - Delrapport til FHF

Noen av snurrevadbåtene som leverer levende fisk og har brukt fangstbegrensningssystem, har meldt at fisken blir veldig tettpakket i sekken, som igjen resulterer i dårligere overlevelse ved levendelagring av torsk. Dette prosjektet omfatter utvikling av en teknisk innretning for å åpne overknytingen på sekken før den kom til overflaten, for å få til bedre overlevelse og lette arbeid for mannskap. Sekkeutløseren fungerer etter hensikten, åpner overknytingen på sekken før den treffer overflaten, reduserer fare for å miste fisk ut i overflaten gjennom fangstbegrensningssystemet og letter arbeid for mannskap. Tilbakemeldinger fra fiskere er at de får bedre overlevelse med sekkeutløser enn uten, ved bruk av fangstbegrensning. Utløseren er dessuten robust og letthåndterlig.publishedVersio

Purse Seine Catch Control - Faglig sluttrapport

publishedVersio