You and me and all of us: The significance of belonging in a continual community of children in long-term care in Norway

This paper examines the significance of children’s social lives and communities with other children, particularlyfor one group of children growing up in a care arrangement combining residential and foster care in Norway.Eight children (aged 11–17) living in care arrangements and three former residents (aged 18–27) participated inindividual, paired, or group interviews. In addition, participatory observation at a social gathering of formerresidents was conducted. Sociocultural perspectives informed the analysis. Three overall stories were categor-ized:“we do”stories; stories of available communities;andstories of me, you, and us: a storytelling community. Thesestories highlight particular interconnected aspects of the children’s social lives and communities within theircare arrangements, across contexts, and through time. Thefindings emphasize the significance of consistentlybelonging to a community of children in care as a source of vital social participation, learning, and developmentand supportive and lasting relationships among children. Thefindings also stress the necessity of professionalfacilitation to enable relationships among children. Thesefindings have implications for the conceptions ofchildren’s needs and developmental well-being while growing up in care and, accordingly, implications for themanagement of long-term care in terms of providing adequate developmental support and care for childrendependent on the state as their overarching carepublishedVersio

Kunnskapsoppsummering. NAV-kontoret og den kommunale barneverntenesta si oppfølging av unge med barnevernserfaring

Vi har i denne litteraturgjennomgangen skildra eksisterande kunnskap om NAV-kontoret og det kommunale barnevernet si oppfølging av unge med barnevernserfaring, i alderen 18-23 år. Grunnlaget for studien er relevant norsk litteratur, publisert i vitskaplege databasar, nettressursane til NAV og Bufdir, samt publikasjonslistene til forskingsmiljøa FAFO, AFI, og NOVA. Publikasjonane stammar frå tidsromet mellom 2006 og 2016. Totalt fann vi 31 publikasjonar med relevans for vår problemstilling. I tillegg har vi funne støtte i praktisk kunnskap frå feltet, samla i eit erfaringsseminar for fem kommunar/bydelar i juni 2016.K

Kunnskapsoppsummering. NAV-kontoret og den kommunale barneverntjenestens oppfølging av unge med barnevernserfaring

Vi har i denne litteraturgjennomgangen beskrevet eksisterende kunnskap om NAV-kontorets og det kommunale barnevernets oppfølging av unge med barnevernserfaring i alderen 18-23 år. Grunnlaget for studien er relevant norsk litteratur, publisert i vitenskaplige databaser, nettressursene til NAV og Bufdir, samt publikasjonslistene til forskningsmiljøene FAFO, AFI, og NOVA. Publikasjonene stammer fra tidsrommet mellom 2006 og 2016. Totalt fant vi 31 publikasjoner med relevans for problem-stillingen. I tillegg har vi funnet støtte i praktisk kunnskap fra feltet, samla i et erfaringsseminar for fem kommuner/bydeler i juni 2016.K

Nettverksmobilisering – familie- og nettverksorienterte tiltak. Delrapport 3 i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet»

Denne rapporten handler om nettverksmobilisering – familie- og nettverksorienterte tiltak og er en delrapport i prosjektet «Virkninger av hjelpetiltak i barnevernet». Ulike begreper brukes om nettverksmobiliserende tiltak i barnevernet og i litteraturen. I dette prosjektet har vi brukt nettverksmobiliserende tiltak, nettverksarbeid og nettverkstiltak om hverandre. Vi forstår det som tiltak der familie og/eller øvrig nettverk involveres i barnevernets arbeid med hjelpetiltak. Nettverksmobiliserende tiltak bygger på en systemteoretisk og utviklingsøkologisk forståelse.publishedVersio

Familieråd i familievernet. Evaluering av et pilotprosjekt 2013-2015

Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) hatt ansvaret for utprøvingen av familieråd i familievernet ved fire pilotkontorer. Målgruppen har vært familier preget av høykonflikt. VID vitenskapelige høgskole har evaluert 13 gjennomførte og avsluttede familieråd i perioden 2014-2015. Problemstillingen har vært om familieråd er en egnet metode for familievernet, om den kan gi barn økt innflytelse og hvilke forutsetninger må være til stede for å ta i bruk metoden. Evalueringen bygger på intervjuer med barn, foreldre, familiemedlemmer, terapeuter, koordinatorer, ledere av familievernkontorer og prosjektmedarbeidere våren 2016. Barna som har deltatt i familieråd har opplevd store utfordringer som følge av foreldrenes samlivsbrudd og langvarige konflikter. Dette kan ha resultert i at det har vært vanskelig for dem å opprettholde kontakt med begge foreldrene, men også med andre familiemedlemmer. Mange forteller om en svært vanskelig livssituasjon. Barna gikk med på forslaget om familieråd i håp om at familiesituasjonen kunne bli bedre, men grudde seg fordi de var usikre på om de voksne ville ta hensyn til barna. Ved hjelp av nære personer i det private og i det profesjonelle nettverket, våget de å involvere seg, og de opplevde å medvirke utfra egne ønsker og forutsetninger. De mente at familierådet hadde resultert i en bedre hverdag og positive endringer i relasjonene til foreldre og familiemedlemmer. Alle barna anbefalte andre barn å prøve familieråd hvis de er i en liknende livssituasjon som dem selv. Samtidig ga mange uttrykk for at de trengte mer hjelp til å forberede seg emosjonelt seg til familierådsmøtet. De fleste av foreldrene opplevde også at familieråd hadde vært til god hjelp i deres aktuelle situasjon, og de anbefalte familieråd til andre. Det samme gjaldt familien for øvrig, men de skulle ønske at foreldrene hadde fått mer hjelp til konflikthåndtering. Familieråd kan også være en arena for utvikling av nye konflikter, og i noen tilfeller bør det vurderes om det første familierådsmøtet skal avholdes uten at barna er til stede. Familieterapeutene og koordinatorene mente også at familieråd kan fremme barnets perspektiver i familievernets arbeid med høykonfliktsaker. Familieråd som metode synes å samsvare med familievernet ideologiske, teoretiske og verdimessige ståsted, og representerer et nyttig redskap for å involvere barn, foreldre og nettverk. Mye tyder på at familieråd har en overføringsverdi i andre saker enn bare høykonfliktsaker. Forutsetningene for videre implementering av familieråd er flere, og et av de viktigste tiltakene vil være informere både fagfolk og offentligheten om verdien av familieråd

Conclusion : going over the edge

A solid foundation of knowledge about care-leaving processes and outcomes has been laid, albeit largely in a few Global North countries. This knowledge foundation has edges that have been neglected, even overlooked. Young people leaving care are, in many ways, ‘on the edge’, as they transition between childhood and adulthood, care and independence, school and work. That's whay this book regards specific groups of care leavers, methods, and theories, rather than keeping to the mainstream research topics. Further, it describes the backgrounds of the authors who themselves are ‘on the edge’ as well – emerging from their post graduate studies around the globe. This book aims to conduct research about edgy facets of leaving care – understudied groups of care leavers, and fresh methodological approaches and innovative theories. The research has been conducted and chapters written by authors from all over the world who are, mostly, on the edge, transitioning between postgraduate student and scholar. Spring-boarding from their new insights, the chapter attempts to imagine what leaving-care research will look like in the future and where the new edges might be. It will draw attention to the many gaps and edges that remain and suggest possibilities for ongoing research that pushes the boundaries yet further forward

Besøkshjem og støttekontakt. Delrapport 2 i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet»

Denne rapporten handler om hjelpetiltakene besøkshjem og støttekontakt og er en delrapport i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet». Studien bygger på flere metodiske tilnærminger. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer med ansatte i barneverntjenester og personer som er engasjert som besøkshjem og støttekontakter, samt foreldre til barn som mottar besøkshjem og støttekontakt som barnevernstiltak. Studien bygger også på et feltarbeid i flere barneverntjenester der vi har vært til stede på drøftingsmøter i barneverntjenesten. I tillegg har vi gjennomført en studie av barnevernsmapper. Intervjuene, feltarbeidet og mappegjennomgangen omfatter alle tiltakene som inngår i prosjektet om virkninger av hjelpetiltak; også tiltakene besøkshjem, støttekontakt og COS-P.publishedVersio

COS-P som hjelpetiltak i barnevernet. Delrapport 5 prosjekt «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet»

Denne rapporten handler om bruken av foreldreveiledningsprogrammet Circle of Security (COS-P) i barnevernet og er en delrapport i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet». Studien bygger på flere metodiske tilnærminger. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer med ansatte i barneverntjenesten, og foreldre som har gjennomført COS-P som et tiltak i barnevernet. Studien bygger også på et feltarbeid i flere barneverntjenester der vi har vært til stede på drøftingsmøter i barneverntjenesten. I tillegg har vi gjennomført en studie av barnevernmapper, og gjort observasjoner i et gruppetilbud med COS-P.publishedVersio

Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til voksenlivet?

Hovedproblemstillingen i dette prosjektet har vært: Hvordan sikre et best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til voksenlivet? Overordnede problemstillinger var: - Hvilken betydning har organisasjonstilhørighet for utformingen av tjenestene ungdommene får? - Hvordan bør samarbeidet mellom NAV-kontoret og barneverntjenesten være? Et hovedformål fra prosjektet har vært utviklingen av et arbeidsverktøy til bruk for ansatte i barneverntjenesten og på NAV-kontoret knyttet til arbeid med denne målgruppen. For å få svar på problemstillingen og lage et best mulig arbeidsverktøy ble prosjektet utformet som flere delprosjekter.Prosjektet er finansiert av K

Oppfølging av unge i overgangen til voksenlivet - boligsosialt arbeid og ettervern. Rapport fra en forskningssirkel

Denne rapporten handler om erfaringer med arbeidet i en forskingssirkel om offentlige tjenesters arbeid med unge med barnevernsbakgrunn i overgangen til voksenlivet med fokus på boligsosiale spørsmål. En forskningssirkel kan beskrives som en studiesirkel med prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid mellom ulike tjenestesteder og høgskolen.Kompetansetilskudd fra Husbanke