919 research outputs found

    Syv søstre natur- og kulturpark. Sluttrapport.

    Get PDF

    Tap av lam på beite - sammenheng mellom slippvekt og predasjon av jerv, gaupe og rødrev

    Get PDF
    Nesten to millioner søyer og lam blir sluppet på utmarksbeite i Norge hvert år. Rundt 125 000 av disse kommer ikke tilbake om høsten. Mortalitet grunnet predasjon av fredet rovvilt er økende i mange områder, og miljøforvaltningen betaler årlig ca. 75 millioner kroner i erstatning for rovviltdrepte sauer (www.rovbase.no). Tap av sau kan også skyldes ulykker og sjukdom, og sammenhengene mellom tapsårsaker er komplekse...

    Bruk av vokterhund i Ørpen, beitesesongene 2008 og 2009

    Get PDF
    Vokterhund ble prøvd som forebyggende tiltak i en sterkt gaupeutsatt sauebesetning. Hunden ble brukt til å vokte søyer og lam på inngjerdet beite vår og høst, samt til patruljering (løs i lag med hundefører) på tett skogsbeite gjennom sommeren for øvrig. Lammetapene i besetningen ble redusert signifikant fra 26 % til 15 % ved bruk av vokterhund, regnet som gjennomsnittlig tap de to årene før og etter at vokterhund ble introdusert. Tiltaket har trolig ennå større potensial, da den forebyggende effekten nesten utelukkende kan tilskrives vokting på det inngjerdete kulturbeitet. Utfordringen blir å få dette tiltaket til å fungere bedre på tett skogsbeite.publishedVersio

    Tapsundersøkelser: Tapsårsaker hos lam på østre Malangshalvøya 2005 og 2006

    Get PDF
    Selv om dødsvarslerprosjektene i 2005 og 2006 har kartlagt en del av mørketapene i området, er det ennå stor usikkerhet knyttet til de høge lammetapene på østre Malangshalvøya. Dette gjør det vanskelig å sette inn tiltak som er treffsikre. Man bør her tenke mer generelt og først og fremst fokusere på helse- og tapsforebyggende arbeid i besetningene.publishedVersio

    Tapsårsaker hos lam på østre Malangshalvøya 2005

    Get PDF
    Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2005 kartlagt i seks besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). I alt 271 av 1191 lam som ble sluppet på beite omkom (22,8 %). Ni omkomne radiolam ble gjenfunnet. Av disse ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv, to døde av sjukdom, en omkom i ulykke og tre havnet i kategorien ”ukjent dødsårsak”. Av totalt 31 lammekadavre som ble funnet var ti (32,3 %) tatt av rovvilt, sju (22,6 %) døde av sjukdom, mens fem (16,1 %) omkom i ulykker. For de resterende ni (29 %) kunne ikke dødsårsak dokumenteres.Tapsårsaker hos lam på østre Malangshalvøya 2005publishedVersio

    Tapsårsaker hos lam i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad 2007

    Get PDF
    Tapsårsaker hos lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad kommune, ble kartlagt sommeren 2007 ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). 34 av 182 radiomerkede lam omkom på beite (18,7 %). Fem radiomerkede lam hadde ukjent dødsårsak. Blant de 29 omkomne ”radiolammene” med kjent dødsårsak ble 27 lam (93,1 %) antatt eller dokumentert tatt av gaupe, mens ett døde av sjukdom (3,45 %) og ett omkom i ulykke (3,45 %). Totalt omkom 50 av 241 lam som ble sluppet i dette beiteområdet (20,8 %). Det var ingen signifikant forskjell i tapstallene mellom lam med og uten dødsvarsler.publishedVersio

    Logistics costs in Norway: comparing industry survey results against calculations based on a freight transport model

    Get PDF
    This paper presents estimates of logistics costs in Norway. Two different methodological approaches are taken: (i) use of the national freight transport model for Norway, in which logistics costs as a share of gross domestic product (GDP) are obtained from national freight flows between municipalities in Norway and from foreign trading partners and (ii) use of a survey of industry representatives, where the results are aggregated to the macro level and yield logistics costs as a share of GDP. The transport model includes detailed cost functions for transport and other logistics cost components along with a module for optimal shipment size, frequency and mode choice. Although the two approaches are quite different, we find almost identical estimates of transport costs. For the other logistics cost components (warehousing, capital costs, insurance, wastage, packaging and administration), the survey-based approach yielded slightly higher estimates, indicating that the freight transport model does not cover all logistics cost components.publishedVersio

    THE NORTHERN FRINGE OF THE SWIDERIAN TECHNOLOGICAL TRADITION: SALASPILS LAUKSKOLA REVISITED

    Get PDF
    The earliest settlement of Latvia occurred at the very end of the Late Glacial, after the retreat of the ice sheet. Important evidence of this earliest occupation is the well-known site Salaspils Laukskola. Previous research has focused on the typological aspects of this assemblage, and the use of lithic raw materials, suggesting an affiliation to the Swidry tradition. However, a wider technological perspective on this assemblage comprising a rich lithic inventory has recently proven fruitful. We present a detailed new technological analysis of the Laukskola assemblage, as well as five small lithic assemblages from Latvia based on a chaîne opératoire approach. While supporting the Swidry connection, this allows for a renewed discussion of the Final Palaeolithic settlement of Latvia, and its relationship with adjacent areas of northeast Europe.Key words: Final Palaeolithic, lithic technology, lithic raw material, chaîne opératoire, technological tradition, social network, mobility, eastern Baltic.DOI: http://dx.doi.org/10.15181/ab.v26i0.202
    corecore