The game of goodwill: an exploratory study of discursive goodwill strategies of interest organizations in a consensus democracy

publishedVersio

Political public relations and strategic framing

acceptedVersio

Chapter 7 Political Public Relations and Strategic Framing

Frames advance coherent interpretations of issues that suggest specific problem definitions, causes, moral evaluations, and courses of action. As such, frames highlight certain aspects of an issue, and downplay or ignore others. While the use of frames is inevitable—i.e., the act of framing—actors do use frames strategically in their attempts to define issues in a way favorable to them and in their efforts to influence the course of action on issues. This is especially the case in the political realm. Thus, strategic framing is crucial to political public relations. This chapter offers a brief introduction to framing theory before shedding light on the specific ways in which political actors use frames strategically and to what effect

Using Rhetorical Situations to Examine and Improve Vaccination Communication

Opinion polls have documented a considerable public skepticism towards a COVID-19 vaccine. Seeking to address the vaccine skepticism challenge this essay surveys the research on vaccine hesitancy and trust building through the lens of the rhetorical situation and points towards five broad principles for a content strategy for public health communicators in regards to vaccination: 1) vaccine hesitancy is not irrational per se; 2) messages should be tailored to the various hesitancy drivers; 3) what is perceived as trustworthy is situational and constantly negotiated; 4) in areas of uncertainty where no exact knowledge exists, the character of the speaker becomes more important; and 5) the trustworthiness of the speaker can be strengthened through finding some common ground—such as shared feelings or accepted premises—with the audience. Such common insights are on offer in the literature on rhetoric and persuasion and linked here with the research on vaccine communication and trust focusing specifically on the latter and character

Manufacturing Humanitarian Imagery: Explaining Norwegian Refugee Council’s Public Communication Strategies Toward the Syrian and Central African Crises

As refugee organizations’ communication can influence public perceptions, this study analyzes the underlying motivations and practices. To explain Norwegian Refugee Council’s (NRC) public communication strategies toward the recent Syrian and Central African crises, we conducted a 3-week office ethnography at its main communication department, interviewed 10 communication officers, and analyzed key communication policy documents. First, NRC’s discursive strategies are molded by medium-based and/or context-sensitive routines, organizational goals and trends, and challenging institutional and societal contexts. Second, NRC’s crisis foci are institutionally shaped through the “Vicious Neglected Crisis Circle effect,” which is reinforced and/or limited by organizational and individual (counter) incentives, sensitive contexts, and context-sensitive routines. Third, NRC’s choice of represented forcibly displaced people is influenced by various selection criteria and sociodemographic-specific reasons. Thus, complex organizational, institutional, and societal contexts largely shape public communication strategies, suggesting that reflexivity and structural institutional changes are essential to achieve more balanced, representative humanitarian imageries

Chapter 7 Political Public Relations and Strategic Framing

Frames advance coherent interpretations of issues that suggest specific problem definitions, causes, moral evaluations, and courses of action. As such, frames highlight certain aspects of an issue, and downplay or ignore others. While the use of frames is inevitable—i.e., the act of framing—actors do use frames strategically in their attempts to define issues in a way favorable to them and in their efforts to influence the course of action on issues. This is especially the case in the political realm. Thus, strategic framing is crucial to political public relations. This chapter offers a brief introduction to framing theory before shedding light on the specific ways in which political actors use frames strategically and to what effect

Public Ethos in the Pandemic Rhetorical Situation:Strategies for Building Trust in Authorities’ Risk Communication

As illustrated by the COVID-19 pandemic, risk and crisis communication are crucial responsibilities of modern governments. Existing research on risk and crisis communication points to the importance of trust, both as a resource in and an end goal of communicative activities. In this paper, we argue that revisiting the classical rhetorical concept of ethos in combination with the modern concept of the rhetorical situation can contribute to fitting responses in risk and crisis communication. The paper examines how appeals to ethos may build trust in health authorities’ public communication during the COVID-19 pandemic. Through interviews and participant observation in public health institutions that handle the COVID-19 pandemic in Norway, the paper finds that understanding the rhetorical situation of the pandemic allows for a better understanding of the available means of persuasion. For instance, through the active communication of transparency and independence when faced by uncertainty and rapidly changing information

Den sammensatte vei til ideskaping og ny kunnskap

Til alle tider har man vært opptatt av hva som skjer når nye erkjennelser leder oss frem til ny kunnskap. Spørsmålet om hvordan vi kommer frem til ny innsikt og hva som skjer når vi settes på sporet av en forklaring, har voldt mye hodebry. Denne oppgaven dreier seg om hvordan vi kommer på de gode ideene. Dette kan man diskutere på mange måter. Jeg har valgt å starte der jeg selv fikk ideen, i vitenskapsteori og filosofi – i begrepene induksjon og deduksjon. Jeg skal først se nærmere på noen av våre tenkere som satte sitt preg på utviklingen av så vel vitenskap som filosofi, deretter på den retning innen psykologien som blant annet er blitt kalt vår nye underbevissthet. I første halvdel av 1900-tallet vokste det frem en oppfatning av at vi har to forskjellige sammenhenger for henholdsvis oppdagelser og bekreftelse/avkreftelser. Ideene oppstår og blir til hypoteser, generaliseringer og teorier i context of discovery. Siden blir de prøvet og testet i context of justification. Det første gjennom induksjon, det andre gjennom deduksjon med kunnskap som resultat. Spørsmålet om hva som følger med rasjonel og logisk nødvendighet, er et sentralt tema i oppgaven. Spørsmålet jeg stiller er om vi må lete utenom de rasjonelle og logiske prosessene, for å få svar på hvordan ideene oppstår. Hva skjedde når Johannes Kepler (1571 – 1630) etter ti år fant ut at han skulle sjekke om en oval og til slutt elipseformen kan passe på alle observasjonene han hadde av den røde planeten Mars’ bane i rommet? Hva skjer når Galileo Galilei (1564-1642) etter 34 år fikk det for seg at han ikke kan beskrive et fallende legemes akselerasjon med geometri alene, men må trekke inn tid? Er det bare prøving og feiling på måfå som gir Kepler ideen om å se på elipseformen, og Galilei ideen om å måle tiden et legeme befinner seg i fritt fall, ikke bare avstanden det faller? Deres detaljerte skildringer av arbeidet de gjorde, tyder ikke på at de lette på måfå. De er grundig omtalt i boka Norwood Russell Hanson (1924 – 1967) ga ut i 1959 med tittelen Patterns of Discovery. Mønstergjenkjenningen som begrep slik Nils Faarlund (1937-) har betegnet det, passer godt på prosessen der ideene oppstår utenfor i eller utenfor context of discovery alt ettersom vi åpner for alogiske og arasjonelle prosesser eller ikke. Det er to sentrale sitater som tyder på at det er nødvendig å gå utenfor de logiske og rasjonelle sporene for å svare på hvordan ideene oppstår slik at ny kunnskap kan utvikles. Albert Einstein (1879 – 1955) ga klart uttrykk for forskeren ikke kommer frem til naturens hemmeligheter uten intuisjon: ”Zu den grossen Geheimnissen der Natur führt kein logischer Weg, sondern nur die auf Einfühlung in die Erfahrung sich stützende Intuition” (Einstein, sitert i Faarlund 2007 s. 173). John Dewey (1859 – 1952) var også av dem som slo frempå at det må noe mer til enn bare de logiske og rasjonelle slutningene, for å få frem de gode ideene: «Suggestion is the very heart of inference ; it involves going from what is present to something absent, it involves a leap, a jump, the propriety of which cannot be absolutely warranted in advance, no matter what precautions be taken” (Dewey 1910 s. 75). Dette har sin parallel i det David Hume (1711 – 1776) sa om at vår forestilling om årsak og virkning ikke først og fremst hører hjemme i vår fornuftsbaserte tankevirksomhet. På 1970 tallet startet de to psykologene Amos Tversky (1937-1996) og Daniel Kahneman (1934 -) noen forsøk som viste at selv de mest jordnære og rasjonelle av oss rett som det er kan ta beslutninger som vi tror er rasjonelle, men som ikke er det. Det vokste frem en oppfatning av at vi tenker i to systemer som løper samtidig, nærmest som to datamaskiner eller prosessorer. Den ene uten at vi er oss bevisst at vi tenker. Den andre tankeprosessen er vår rasjonelle fornuft. De to systemene påvirker hverandre og overstyrer hverandre uten at vi som regel merker at det skjer. De to tankesystemene fikk betegnelsen system 1og 2. Jeg skal se nærmere på hvorvidt ideskapningen kan knyttes til et eller begge av disse systemene