Overvåking av Tanavassdraget 1990-1991

I perioden 1990-1991 er det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 17 stasjoner i Tanavassdraget. Det er registrert sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. Øvrige deler av vassdraget varierer fra lite til markert forurenset. Økningen av fosforkonsentrasjonen grunnet sivilisatorisk påvirkning er relativt liten (1 til 2 µg/l). Nedbørfeltet får betydelige mengder sur nedbør, og vannets innhold av sulfat har økt med ca. 20 µekv/l de siste 20 årene. I samme periode er senvinterverdiene av nitrat omtrent fordoblet. På grunn av høy motstandskraft mot forsuring er det allikevel ikke fare for forsuringseffekter i hovedvassdraget ved den nåværende belastning. Svoveldeposisjonen må øke med 50% før tålegrensen overskrides i 10% av nedbørfeltet

Vannkjemisk overvåking av Tanavassdraget 1988-1993

I perioden 1988-1993 er det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 17 stasjoner i Tanavassdraget. Frem til 1992 ble det registrert betydelig sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. I 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. Øvrige deler av vassdraget varierer fra lite til markert forurenset. Økningen av fosforkonsentrasjonen nedstrøms Karasjok var relativ liten (1 til 2 µg/l) og i 1993 var det ingen økning. I nedre del av vassdraget øker fosforkonsentrasjonen vanligvis ca. 1 til 2 µg/l. Nedbørfeltet får betydlig mengder sur nedbør, og vannets innhold av sulfat har økt med ca. 15-20 µekv/l de siste 20 årene. I samme periode er senvinterverdiene av nitrat omtrent fordoblet. På grunn av høy motstandskraft mot forsuring er det allikevel ikke fare for forsuringseffekter i hovedvassdraget ved den nåværende belastning. Svoveldisposisjonen må øke med 50% før tålegrensen overskrides i 10 av nedbørsfeltet.Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinge

Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 1996

I 1996 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter i Tanavassdraget. Frem til 1992 ble det registrert betydelig til sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. Fra 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. Fosfortilførslene ble også betydelig redusert. I 1996 var forurensningen av fekale koliforme bakterier nedstrøms Karasjok og ved Tana Bru noe lavere enn i 1995. Tana har episodisk høyt innhold av partikler grunnet erosjon, noe som fører til at konsentrasjonene av totalfosfor øker med ca 2 µg/l i nedre deler av vassdraget. På grunn av effektive renseanlegg er vassdraget som helhet lite til moderat påvirket av forurensninger. Vannkvaliteten har ikke endret seg merkbart i perioden 1993 til 199

Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 1995. (Monitoring of Tana River. Yearly report for 1995)

I 1995 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter i Tanavassdraget. Frem til 1992 ble det registrert betydelig til sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. Fra 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. I 1995 var forurensningen av fekale koliforme bakterier nedstrøms Karasjok og ved Tana Bru noe høyere enn i 1994. I 1995 var det ingen påviselig økning av fosforkonsentrasjonen nedstrøms Karasjok. I nedre deler av vassdraget øker fosforkonsentrasjonen med ca. 2 µg/l, hovedsakelig på grunn av økt partikkeltransport (erosjon). Vassdraget som helhet er lite til moderat påvirket av forurensninger

Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 1997

Årsliste 1999I 1996 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter i Tana-vassdraget. Frem til 1992 ble der registrert betydelig til sterk bakteriologisk forsurning nedstrøms Karasjok. Fra 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. Fosfortilførslene ble også betydelig redusert. I 1997 var konsentrasjonen av termostabile koliforme bakterier høyere enn i 1996 både i Karasjok/Karigasniemi-området og ved Tana bru/Seida. Tana har episodisk høyt innhold av partikler grunnet erosjon, noe som fører til at konsentrasjonene av totalfosfor øker med ca. 2 µg/l i nedre deler av vassdraget. På grunn av effektive renseanlegg er vassdraget som helhet lite påvirket av næringssalter og organisk stoff. Alkaliteten har vist en synkende tendens de siste årene, men der er ingen fare for forsuringseffekter i vassdraget. Vannets innhold av tungmetaller ligger på normalt bakgrunnsnivå.Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinge

Overvåking av Tanavassdraget. Fremdriftsrapport for 1988-1989

I perioden 1988 - 1989 er det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 16 stasjoner i Tanavassdraget. I 1989 er begroingen undersøkt på 15 stasjoner. Det er registrert betydelig bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok og ved Tana bru. Nedstrøms Tana bru er algebegroingen betydelig påvirket av forurensninger. Øvrige deler av vassdraget er lite til moderat forurenset. Nedbørfeltet får betydelige mengder sur nedbør, og vannets innhold av sulfat har økt med ca 20 uekv/l de siste 20 årene. På grunn av høy motstandskraft mot forsuring er det likevel ikke fare for forsuringseffekter i hovedvassdraget ved den nåværende belastning.Fylkesmannen i Finnmar

Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 1994 (Monitoring of Tana River. Yearly report for 1994)

I 1994 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter og begroingsundersøkelser på 14 lokaliteter i Tanavassdraget Frem til 1992 ble det registret betydelig til sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. I 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. I 1994 var forurensningen av fekale koliforme bakterier på alle målestasjonene den laveste siden overvåkingen startet i 1988. I 1994 var det ingen påviselig økning av fosforkonsentrasjonen nedstrøms Karasjok. Også begroingsundersøkelsene viste redusert eutrofiering nedstrøms Karasjok i 1994 sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i 1989. I nedre deler av vassdraget øker fosforkonsentrasjonen ca. 1 til 2 µg/1, hovedsakelig på grunn av økt partikkeltransport (erosjon). Også begroingsundersøkelsen viste at vannet var noe forurensningspåvirket nedenfor Tana hru.Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinge

The UK construction industry A continental view

SIGLEAvailable from British Library Document Supply Centre- DSC:8377.36(CIRIA-SP--82) / BLDSC - British Library Document Supply CentreGBUnited Kingdo

Basisundersøkelser i Alta-Kautokeinovassdraget 1980-82. Hovedrapport

Alta-Kautokeinovassdraget er svært frodig og artsrikt. Deler av vassdraget kan betegnes som middels næringsrikt. Årsaken er trolig store naturlige tilførsler av materiale fra nedbørfeltet. Det er registrert nye organismer for Norge, og en rekke arter er ikke tidligere funnet så langt mot nord. Store klimatiske forskjeller mellom ulike år og innen vassdraget gir markerte utslag i sammensetningen av flora og fauna. Lokale hygieniske forurensninger er registrert. Som helhet er nivået av forurensninger så lavt at de hydrobiologiske forhold ikke blir vesentlig påvirketStatens forurensningstilsyn (SFT) NVE-Statskraftverken